Розширений пошук

247 результатів

Словник букмола 126 oppslagsord

jul

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt jól

Значення та вживання

  1. minnehøytid for Jesu fødsel 25. desember;
    periode med fest og feiring i dagene før og etter 25. desember
    Приклад
    • feire jul;
    • synge jula inn;
    • ønske god jul;
    • få gaver til jul;
    • bake småkaker til jul
  2. førkristen midtvintersfest ved vintersolverv

Фіксовані вирази

  • bære jula ut
    gå etter et besøk i jula uten å ha fått bevertning
  • hvit jul
    jul med snø

jule

дієслово

Походження

samme opprinnelse som gjure (1 , opprinnelig ‘denge med reim’

Значення та вживання

gi juling;
Приклад
  • jule noen opp

slakte

дієслово

Походження

av lavtysk slachten, av slan ‘slå’

Значення та вживання

  1. avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukes til mat
    Приклад
    • slakte grisen til jul;
    • laksen ble slaktet rett på båten
  2. drepe eller myrde brutalt og hensynsløst
    Приклад
    • hele landsbyen ble slaktet av opprørerne
  3. kritisere svært hardt;
    Приклад
    • forestillingen ble slaktet av kritikerne;
    • opposisjonen slakter regjeringens forslag
  4. hogge opp eller dele opp noe og selge det som er av verdi
    Приклад
    • banden stjal biler og slaktet dem;
    • utlendingene kjøpte opp bedriften bare for å slakte den

Фіксовані вирази

  • slakte ned
    avlive en hel eller deler av en besetning av (hus)dyr på grunn av sykdom og lignende
    • de må slakte ned hele saueflokken på grunn av skrapesyke

lage

дієслово

Походження

av lag

Значення та вживання

  1. skape eller forme et (fysisk eller immaterielt) produkt;
    Приклад
    • lage en kake;
    • snekkeren laget et bord av gamle materialer;
    • det er han som har laget musikken til filmen;
    • båten laget ringer i vannet
  2. brukt som adjektiv: tilgjort, unaturlig
    Приклад
    • problemstillingen virker så laget
  3. få en bestemt tilstand eller situasjon til å oppstå;
    stelle i stand;
    Приклад
    • lage en flekk på duken;
    • de laget bråk og uro i klasserommet;
    • hun laget det slik at alle ble tilfredse

Фіксовані вирази

  • lage i stand
    gjøre forberedelser;
    stelle i stand
    • lage i stand til fest;
    • lage i stand et måltid
  • lage om
    få noe til å bli annerledes enn det har vært;
    gjøre om;
    jamfør omlaging
    • stua er laget om til kontor;
    • lage om på diktet
  • lage opp
    lage mye av noe for senere bruk
    • de har laget opp middager for mange dager framover
  • lage seg
    1. ordne seg;
      gå godt
      • det har laget seg for henne
    2. være i ferd med å bli
      • det laget seg til å bli en folkefest
    3. gjøre seg ferdig;
      forberede seg
      • de holdt på å lage seg til å reise
  • lage seg til
    ordne seg;
    bedre seg
    • alt lager seg til;
    • de var klare til å dra så snart været laget seg til
  • lage til
    stelle i stand;
    gjøre forberedelser
    • hygge seg med å lage til til jul

tyte 2

дієслово

Походження

norrønt þjóta; av tut (1

Значення та вживання

  1. stikke ut eller fram, særlig på grunn av for liten plass
    Приклад
    • klærne tyter ut av kofferten
  2. piple eller sive ut
    Приклад
    • han klemte på bæret så saften tøt ut
  3. snakke i ett sett;
    Приклад
    • hun tøt gjennom hele filmen;
    • hva tyter du etter;
    • han har tytt om dette siden jul

riktig

прикметник

Походження

fra tysk, opprinnelig ‘som følger en rett linje’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • rett og riktig;
    • finne det riktige svaret;
    • alt gikk riktig for seg;
    • det er riktigere å si at butikken har flyttet;
    • framgangsmåten var den eneste riktige;
    • gå riktig vei;
    • svaret var riktig nok, selv om oppsettet var feil
  2. helt ut;
    ordentlig
    Приклад
    • det ble ikke riktig jul i år;
    • et riktig uvær
    • brukt som adverb:
      • riktig pent;
      • riktig gode venner;
      • en riktig snill gutt;
      • det var riktig livlig
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Приклад
    • han er ikke riktig klok;
    • det var riktig noe for deg
  4. brukt som sisteledd i sammensetninger: som samsvarer med eller passer til det førsteleddet nevner

lenge 2

прислівник

Походження

norrønt lengi, av lang

Значення та вживання

(i) lang tid
Приклад
  • det ble lenge å vente;
  • vi blir ikke lenge;
  • hvor lenge har du igjen av studiene?
  • lenge før noe;
  • lenge etter noe;
  • en slik gutt skal en lete lenge etter;
  • det er ikke lenge til jul;
  • møtet varte lenger enn det skulle;
  • i søskenflokken var det lillesøsteren som levde lengst

Фіксовані вирази

  • ha lenge igjen
    ha lang tid igjen å leve
    • han har ikke lenge igjen
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider

handle

дієслово

Походження

av tysk handeln, norrønt handla ‘håndtere, ta på’; av hånd

Значення та вживання

  1. kjøpe, gjøre innkjøp;
    gå til innkjøp av
    Приклад
    • gå ut og handle litt;
    • handle inn til jul;
    • handle hos kjøpmannen på hjørnet;
    • de er ute og handler mat;
    • har du handlet alt vi trenger?
  2. Приклад
    • handle med dagligvarer;
    • handle en gros;
    • handle i smått;
    • firmaet handler på utlandet
  3. være virksom, gjøre noe;
    gripe aktivt inn;
    opptre, oppføre seg
    Приклад
    • ikke bare snakke, men handle;
    • handle raskt;
    • handle som i ørske

Фіксовані вирази

  • handle om
    ha som innhold eller emne;
    dreie seg om
    • boka handler om en spion;
    • det handler om å få folk til å le

drikke 3

дієслово

Походження

norrønt drekka

Значення та вживання

  1. tilføre kroppen væske gjennom munnen
    Приклад
    • drikke en kopp te;
    • jeg drikker aldri brus;
    • husk å drikke nok vann!
    • snart har jeg drukket fem kopper kaffe;
    • hun drakk en liten slurk av flaska
  2. nyte alkohol;
    misbruke alkohol
    Приклад
    • verken røyke eller drikke;
    • de var ute og drakk i går;
    • drikke seg full;
    • drikke seg til mot;
    • drikke med måte;
    • jeg skal aldri begynne å drikke igjen!
  3. om eldre forhold: feire høytid eller merkedag med drikkelag
    Приклад
    • drikke jul;
    • drikke gravøl
  4. suge til seg
    Приклад
    • drikke av visdommens brønn;
    • bilen drikker mye bensin

Фіксовані вирази

  • drikke en skål
    skåle (2
    • drikke en skål for brudeparet
  • drikke noen under bordet
    skjenke noen så fulle at de ikke greier å stå på beina
  • drikke opp
    1. drikke til det er tomt;
      tømme (2, 1)
      • de rakk akkurat å drikke opp kaffen før de måtte gå
    2. bruke alle pengene sine på alkoholholdig drikke
      • hun drakk opp alle pengene sine

snøfast

прикметник

Значення та вживання

  1. som er helt dekket av snø;
    motsatt snøbar
  2. som sitter fast på grunn av snø
    Приклад
    • de prøver å få snøfaste passasjerer hjem til jul

Словник нюношка 121 oppslagsord

jul, jol

іменник жіночий

Походження

norrønt jól

Значення та вживання

  1. minnehøgtid for Jesu fødsel 25. desember;
    periode med fest og feiring i dagane før og etter 25. desember
    Приклад
    • feire jul;
    • halde jul;
    • god jul!
    • bake til jul;
    • vere heime i jula
  2. førkristen midtvintersfest kring vintersolkverv

Фіксовані вирази

  • bere ut jula
    gå etter ei vitjing i jula utan å ha fått traktement
  • kvit jul
    jul med snø

jule

jula

дієслово

Походження

same opphav som gyrde (2

Значення та вживання

gje juling;
Приклад
  • jule opp nokon

dag

іменник чоловічий

Походження

norrønt dagr; samanheng med døgn

Значення та вживання

  1. del av døgnet da det er lyst
    Приклад
    • dag og natt;
    • dagen gryr;
    • langt på dag;
    • han kom utpå dagen
  2. brukt i helsing
    Приклад
    • god dag!
    • ha ein fin dag!
  3. Приклад
    • arbeide full dag;
    • vere ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Приклад
    • ein dags tid;
    • om 14 dagar;
    • året har 365 dagar
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Приклад
    • kva for dag har vi i dag?
    • tredje dag jul;
    • til lykke med dagen!
    • ord for dagen
  6. brukt om ubestemt fastsetjing av tid
    Приклад
    • frå den dagen;
    • ein svart dag;
    • ein dag hende det
  7. tid nett no
    Приклад
    • enno i dag;
    • ungdomen av i dag;
    • dagens problem
  8. i fleirtal: brukt om tidbolk
    Приклад
    • i dei dagar;
    • i gamle dagar;
    • han har gode dagar;
    • huset har sett betre dagar
  9. i fleirtal: liv, levetid
    Приклад
    • ho er blitt berømt på sine gamle dagar
  10. brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
    Приклад
    • Olavsdagane

Фіксовані вирази

  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • dagen lang
    heile dagen
    • ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
  • ein av dagane
    med det første;
    snart
    • restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • ha dagen
    vere heldig;
    lykkast
    • for å vinne, må ein ha dagen
  • her ein dag
    nyleg
    • han ringde henne her ein dag
  • i alle dagar
    brukt i uttrykk for undring
    • i alle dagar, kva er dette for noko?
    • kva i alle dagar skulle dei gjere no?
    • kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
  • i desse dagar
    no, kva dag som helst
  • klart som dagen
    innlysande
    • no minnest eg alt klart som dagen
  • kome for dagen
    bli funnen eller kjend
    • eit stort arkiv har kome for dagen
  • leggje for dagen
    vise
    • studentane har lagt for dagen ei stor interesse
  • no om dagen
    no for tida
  • no til dags
    no for tida
  • opp i dagen
    1. på jordyta;
      synberr
      • plastleidninga ligg opp i dagen
    2. tydeleg, klart fram
      • løyndomane kjem opp i dagen
  • sjå dagen
    bli til
    • damelaget såg dagen i 2010
  • sjå dagens lys
    1. bli fødd
    2. bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • ta av dage
    drepe
  • vere dags for
    vere tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han

stim 1

іменник чоловічий

Походження

av engelsk steam

Значення та вживання

Фіксовані вирази

  • for full stim
    for fullt;
    for full fart;
    av alle krefter
    • båten går for full stim;
    • vi må jobbe for full stim om vi skal bli ferdige til jul
  • få opp stimen
    setje opp farten;
    auke innsatsen eller betre prestasjonen
  • i god stim
    i høg fart;
    i ein periode med fin framgang
    • laget er inne i ein god stim

til 3

прийменник

Походження

norrønt til

Значення та вживання

  1. brukt til å uttrykkje mål eller sluttpunkt for ei rørsle
    Приклад
    • ho køyrde ungane til skulen;
    • dei reiste til Arendal;
    • du må gå til dokteren;
    • han følgde henne til døra;
    • dei drog frå stad til stad;
    • han spelte ballen til spissen
    • brukt som adverb:
      • folk strøymde til;
      • mange kom til for å hjelpe
  2. brukt om rørsle i ei viss retning eller det å vende mot noko eller nokon
    Приклад
    • ta av til høgre ved det gule huset;
    • dei veik til sides;
    • eg vakna til ein ny dag;
    • dei synte til ei tidlegare sak;
    • ho smilte til kollegaen;
    • han snudde ryggen til dei;
    • huset har utsyn til sjøen;
    • brått stod vi andlet til andlet
  3. brukt til å uttrykkje overgang til noko nytt
    Приклад
    • vinden auka frå liten kuling til full storm;
    • han vil bli til noko stort;
    • dei såg teikn til betring;
    • trollet vart til stein
    • brukt som adverb:
      • pasienten frisknar til;
      • isen frys til
  4. brukt for å uttrykkje tilstand
    Приклад
    • kontoret står til rådvelde;
    • huset er til leige;
    • mange var til stades
    • brukt som adverb:
      • det står bra til med henne;
      • dei held til i kjellaren
  5. brukt for å uttrykkje eit intervall
    Приклад
    • han arbeidde frå sju til tre;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • vi har budd her frå 2013 til i dag;
    • kontoret er ope frå ti til to;
    • reisa tek to til tre timar;
    • deltakarane er frå åtte til tolv år
  6. brukt for å uttrykkje grense for noko
    Приклад
    • åkeren når ned til elva;
    • eg stod i vatn til knea;
    • eg vil bli hos deg til døden skil oss
  7. brukt om tid og tidspunkt
    Приклад
    • alt til si tid;
    • vi blir ferdige til våren;
    • dei flyttar inn til jul;
    • kan du vente til seinare?
    • dei møttest til same tid kvar dag;
    • eg skjønar meg ikkje på ungdomen no til dags;
    • slik har det vore til alle tider
  8. brukt for å uttrykkje føremål
    Приклад
    • ho fekk boka til gjennomsyn;
    • eg treng ein reiskap til å grave med;
    • vi kledde oss til fest;
    • har du pengar til taxi?
    • dei ordna alt til eigen fordel
  9. brukt for å uttrykkje evne, høve eller utveg
    Приклад
    • kommoden har ein skuff til å låse;
    • er du i form til å sykle?
  10. brukt for å uttrykkje årsak
    Приклад
    • episoden var opphav til mykje krangling;
    • han hadde god grunn til å gråte;
    • ho var til stor glede for foreldra
  11. brukt for å uttrykkje samband
    Приклад
    • eg høyrer til her;
    • eleven knytte seg til læraren;
    • ho er veldig bunden til bestemora;
    • vi drikk vatn til maten;
    • han blir rekna til familien;
    • det ligg til slekta
  12. brukt for å uttrykkje samanlikning
    Приклад
    • du er ikkje gammal nok til å vere med;
    • jakka er for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita
  13. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve
    Приклад
    • har du nøkkelen til huset?
    • ho er mor til jenta;
    • det er hunden til naboen
  14. Приклад
    • han ligg til sengs med influensa;
    • no må de setje dykk til bords;
    • det kom framande til gards;
    • vi reiser til fjells i helga;
    • vi har hytta til låns;
    • bilen er til sals;
    • eg har løn til gode;
    • heldigvis kom dei til rette;
    • flekken kom til syne i dagslys

Фіксовані вирази

  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?
  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
  • slå til
    1. gje noko eller nokon eit slag
      • ho slo til han
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • ranarar slo til mot kiosken i natt
    3. hende plutseleg;
      inntreffe
      • det slo til med rekordvarme i helga
    4. gjere noko på ein (uventa) flott måte
      • bassisten slo til med glitrande spel
    5. akseptere eit tilbod;
      godta, seie ja
      • vi slo til og kjøpte båten
    6. gå i oppfylling;
      bli som venta
      • spådomane har slått til
    7. gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • avlinga slo til i år
  • ta til
    byrje
    • det tok til å mørkne
  • vere til
    finnast, eksistere
    • reglane er til for at vi skal følje dei;
    • frukten var berre til pynt;
    • gleda over berre å vere til
  • vise til
    peike på;
    gje opp (som kjelde eller liknande)
    • dei viste til særs gode resultat;
    • han viser til statistikk

slakte

slakta

дієслово

Походження

av lågtysk slachten, av slan ‘slå’

Значення та вживання

  1. avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukast til mat
    Приклад
    • slakte grisen til jul;
    • laksen blir slakta i båten
  2. drepe eller myrde brutalt og omsynslaust
    Приклад
    • heile folket vart slakta
  3. kritisere særs hardt;
    Приклад
    • avisene slakta framsyninga;
    • leiinga slaktar forslaga
  4. hogge opp eller dele opp noko og selje det som er av verdi
    Приклад
    • banden stal bilar og slakta dei;
    • dei kjøpte opp verksemda berre for å slakte henne

Фіксовані вирази

  • slakte ned
    avlive ei heil eller delar av ei besetning av (hus)dyr på grunn av sjukdom eller liknande
    • heile reinstamma vart slakta ned på grunn av sjukdom

ture 2

tura

дієслово

Походження

av tur (1

Значення та вживання

  1. feste og drikke;
    Приклад
    • ture og drikke;
    • ture bort pengane
  2. Приклад
    • ture bryllaup;
    • ture jul
  3. ha moro, leike, ståke
  4. drive omsunslaust på;
    buse, braute
    Приклад
    • ikkje la dei ture fram slik

julegodter, jolegodter

іменник

Значення та вживання

godter kjøpte eller laga til jul

skitensøndag, skitensundag, skitnesøndag, skitnesundag, skittensøndag, skittensundag

іменник чоловічий

Значення та вживання

siste søndag før jul
Приклад
  • morfar åt alltid smalehovud på skitensøndag

barbie

іменник чоловічий або жіночий

Походження

varemerke

Значення та вживання

  1. dokke (1, 1) i hard plast som skal modellere ei kvinne, til å kle av og på og pynte
    Приклад
    • sy eigne klede til barbien;
    • ynskje seg ei bok og ikkje ein barbie til jul
  2. i overført tyding: kvinne som blir oppfatta som svært pynta og kunstig
    Приклад
    • sjå ut som ein levande barbie