Bokmålsordboka
slakte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slakte | slakter | slakta | har slakta | slakt! |
| slaktet | har slaktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slakta + substantiv | slakta + substantiv | den/det slakta + substantiv | slakta + substantiv | slaktende |
| slaktet + substantiv | slaktet + substantiv | den/det slaktede + substantiv | slaktede + substantiv | |
| den/det slaktete + substantiv | slaktete + substantiv | |||
Opphav
lavtysk slachten, av slan ‘slå’Betydning og bruk
- avlive dyr
Eksempel
- slakte grisen til jul;
- slakte ned hele buskapen;
- slakte fisk – kutte strupen (så blodet renner ut)
- slå ned, myrde
Eksempel
- folk ble slaktet (ned)
Eksempel
- forestillingen ble slaktet av kritikerne
- hogge opp, demontere (og selge det som er av verdi)
Eksempel
- banden stjal biler og slaktet dem;
- utlendingene kjøpte opp bedriften bare for å slakte den