Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

interpellere

verb

Opphav

gjennom fransk interpeller; fra latin interpellare ‘avbryte, komme med innvendinger’

Betydning og bruk

komme med en interpellasjon

Artikkelside

interpellasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av interpellare; jamfør interpellere

Betydning og bruk

spørsmål fra medlem av nasjonalforsamling til regjeringen eller regjeringsmedlem

Eksempel

besvare en interpellasjon;
hun har meldt en interpellasjon til justisministeren

Artikkelside

interpellant

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av interpeller; jamfør interpellere

Betydning og bruk

person som setter fram en interpellasjon

Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

interpellere

interpellera

verb

Opphav

gjennom fransk interpeller; frå latin interpellare ‘avbryte, setje fram innvendingar’

Tyding og bruk

kome med ein interpellasjon

Artikkelside

interpellasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av interpellare; jamfør interpellere

Tyding og bruk

førespurnad frå medlem av nasjonalforsamling til regjering eller regjeringsmedlem

Døme

statsråden svarte på interpellasjonen

Artikkelside

interpellant

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av interpeller; jamfør interpellere

Tyding og bruk

person som set fram ein interpellasjon

Artikkelside