Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
15 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

interessere

verb

Opphav

gjennom fransk intéresser, fra latin interesse; jamfør interesse

Betydning og bruk

vekke interesse;
fengsle, oppta;
jamfør interessert
Eksempel
  • samtalen interesserte meg ikke;
  • han er en forfatter som interesserer meg sterkt

Faste uttrykk

  • interessere seg for
    ha interesse for;
    være opptatt av
    • hun begynte å interessere seg for politikk
Artikkelside

interessere seg for

Betydning og bruk

ha interesse for;
være opptatt av;
Eksempel
  • hun begynte å interessere seg for politikk
Artikkelside

mekanikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk mekhanikos, av mekhane ‘verktøy, redskap’

Betydning og bruk

  1. lære om apparater og maskiner;
    Eksempel
    • et grunnkurs i mekanikk
  2. måte som apparater og maskiner virker på;
    Eksempel
    • en sinnrik mekanikk;
    • interessere seg for mekanikk
  3. i fysikk: lære om likevekt og bevegelse hos legemer, og om krefter som virker på dem
Artikkelside

gutt

substantiv hankjønn

Opphav

trolig samme opprinnelse som nederlandsk guit, opprinnelig ‘skrytende ung mann’

Betydning og bruk

  1. barn av hankjønn
    Eksempel
    • få en gutt;
    • gutter og jenter;
    • som gutt var han nokså vilter;
    • begynne å interessere seg for gutter
  2. ung mann;
    mann som er del av et fellesskap
    Eksempel
    • han er bare gutten ennå

Faste uttrykk

  • de gamle guttene
    (oftest i den uoffisielle formen de gamle gutta);
    veteranene, gamleguttene
  • de store guttene
    (oftest i den uoffisielle formen de store gutta);
    de ledende på et område
    • 21-åringen skal gå med de store gutta i verdenscupsirkuset
  • det er gutt det
    det er en grepa kar
  • gutten i seg
    det barnlige, gutteaktige
    • bevare gutten i seg
  • gutten sin
    grepa kar
    • han er gutten sin
  • guttene på gulvet
    (ofte i den uoffisielle formen gutta på gølvet);
    de som arbeider på grunnplanet (2 i fabrikk eller annen arbeidsplass
    • kommunen lyttet til gutta på gølvet
  • guttene på skauen
    (oftest i den uoffisielle formen gutta på skauen);
    brukt om den norske motstandsbevegelsen (som lå i dekning i skogsområder) under andre verdenskrig
    • hytta ble brukt av gutta på skauen under krigen
Artikkelside

slippe, sleppe 2

verb

Opphav

norrønt sleppa

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fatet slapp ut av hendene mine
  2. komme (seg)
    Eksempel
    • slippe forbi en hindring;
    • slippe fra en forfølger;
    • slippe lett fra en ulykke;
    • (ikke) slippe fra hjemme;
    • slippe fram for presten;
    • slippe fri, løs;
    • slippe gjennom kontrollen, en eksamen;
    • slippe inn;
    • slippe til;
    • slippe unna;
    • slippe ut
    • få fri
      • vi slapp tidligere på skolen i dag
  3. bryte av, stanse
    Eksempel
    • vi begynner igjen der vi slapp;
    • maten slapp opp – tok slutt
  4. miste eller løsne tak, grep
    Eksempel
    • slippe koppen i golvet;
    • slipp meg!
    • sykdommen har sluppet taket;
    • selja slipper barken
    • la seg gli, falle
      • slippe seg ned fra en gren
    • la løpe, bevege seg fritt
      • slippe hunden;
      • slippe (ut) krøttera;
      • slippe en ut av fengselet – løslate;
      • slippe (en) løs – også: la (en) få fritt spillerom
  5. i forbindelser som
    Eksempel
    • (ikke) slippe av syne, (ikke) slippe med øynene – (ikke) ta øynene fra
    • slutte å interessere
      • ideen ville ikke slippe meg
  6. bli fri for, unngå
    Eksempel
    • slippe å gjøre noe

Faste uttrykk

  • slippe inn
    (la) få adgang
  • slippe opp for
    gå tom for noe;
    bli lens for noe
    • vi har sluppet opp for melk
  • slippe seg
    om småbarn: begynne å gå uten støtte
  • slippe ut av seg
    plumpe ut med (noe en ikke burde si)
  • som sluppet ut av en sekk
    plutselig og voldsomt
    • uværet kom som sluppet ut av en sekk
Artikkelside

oppta

verb

Betydning og bruk

  1. gi plass;
    innlemme
    Eksempel
    • oppta nye medlemmer i foreningen
  2. ta imot;
    notere
    Eksempel
    • oppta bestillinger;
    • oppta store lån;
    • oppta forklaring
  3. legge beslag på
    Eksempel
    • jeg skal ikke oppta mer av tiden din
  4. interessere
    Eksempel
    • saken opptar alle
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

interessere

interessera

verb

Opphav

gjennom fransk intéresser, frå latin interesse; jamfør interesse

Tyding og bruk

vekkje interesse;
gjere inntrykk, fengsle;
jamfør interessert
Døme
  • ingenting interesserte han;
  • denne forfattaren interesserer meg sterkt

Faste uttrykk

  • interessere seg for
    ha interesse for;
    vere oppteken av
    • ho interesserte seg for romforsking
Artikkelside

vere opptatt av

Tyding og bruk

interessere seg for;
vere engasjert i;
Sjå: opptatt
Døme
  • ungdom er opptatt av musikk
Artikkelside

vere oppteken av

Tyding og bruk

interessere seg for;
vere engasjert i;
Sjå: oppteken
Døme
  • ungdom er oppteken av musikk
Artikkelside

interessere seg for

Tyding og bruk

ha interesse for;
vere oppteken av;
Døme
  • ho interesserte seg for romforsking
Artikkelside

oppta, opptake

opptaka

verb

Opphav

jamfør ta

Tyding og bruk

Døme
  • saka opptok alle
Artikkelside

oppteken

adjektiv

Opphav

sisteleddet perfektum partisipp av ta

Tyding og bruk

  1. som er i arbeid;
    som nokon har teke opp;
    fullsett, fylt;
    ikkje ledig
    Døme
    • vere oppteken heile dagen
  2. Døme
    • ei oppteken kvinne;
    • telefonnummeret er oppteke;
    • plassen, stillinga er oppteken

Faste uttrykk

  • vere oppteken av
    interessere seg for;
    vere engasjert i
    • dei er opptekne av musikk
Artikkelside

opptatt

adjektiv

Tyding og bruk

jamfør oppteken
  1. som er i arbeid;
    som nokon har teke opp;
    fullsett, fylt;
    ikkje ledig
    Døme
    • vere opptatt heile dagen
  2. Døme
    • ei opptatt kvinne;
    • alle linjene er opptatt;
    • plassen, stillinga er opptatt

Faste uttrykk

  • vere opptatt av
    interessere seg for;
    vere engasjert i
    • dei er opptatt av litteratur
Artikkelside

interessant

adjektiv

Uttale

interesanˊg

Opphav

av fransk intéresser; jamfør interessere

Tyding og bruk

som vekkjer interesse;
fengslande, spennande
Døme
  • eit interessant føredrag;
  • ho møtte mange interessante menneske;
  • tanken er interessant

Faste uttrykk

  • gjere seg interessant
    gå inn for å bli lagd merke til
    • ho går og viftar med piercinga si og gjer seg interessant
Artikkelside

interessent

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; jamfør interessere

Tyding og bruk

  1. deltakar eller medeigar i eit føretak
  2. person eller gruppe som er interessert i eit tilbod
Artikkelside