Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
228 treff

Bokmålsordboka 112 oppslagsord

in, inn 1

adjektiv

Opphav

av engelsk in

Betydning og bruk

populær;
moderne;
jamfør inne (6)
Eksempel
  • denne moten er ikke in lenger;
  • dette stedet er in blant ungdommen
Artikkelside

kinin

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra spansk quina, av quechua kina; jamfør -in (2

Betydning og bruk

feberstillende middel laget av kinabark
Artikkelside

glyserin

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -in (2

Betydning og bruk

eldre betegnelse for glyserol
Artikkelside

dioksin

substantiv intetkjønn

Opphav

av di- (1; oks- i oksygen og -in (2

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for en gruppe klorholdige, giftige og sent nedbrytbare stoffer som dannes som biprodukt ved produksjon av blant annet ugressmiddel, og som også blir spredt fra søppelforbrenningsanlegg
Artikkelside

cyanin

substantiv intetkjønn

Uttale

syaniˊn

Opphav

av cyan og -in (2

Betydning og bruk

fargestoff i planter
Artikkelside

amin

substantiv intetkjønn

Uttale

amiˊn

Opphav

av ammoniakk og -in (2

Betydning og bruk

i kjemi: nitrogenholdig, organisk base (2, 1) som har lignende egenskaper som ammoniakk
Artikkelside

adrenalin

substantiv intetkjønn

Uttale

adrenaliˊn

Opphav

av latin ad ‘til’ og renes ‘nyrer’; jamfør -in (2

Betydning og bruk

  1. hormon dannet i binyremargen som øker blodtrykket og mengden av blodsukker, og som har karsammentrekkende virkning
    Eksempel
    • være full av adrenalin og energi
  2. (legemiddel av) ekstrakt fra binyre eller produsert syntetisk
Artikkelside

stand-in

substantiv hankjønn

Uttale

stænˊdinn

Opphav

av engelsk ‘stå inn’

Betydning og bruk

person som går inn i stedet for en annen;
Eksempel
  • i de farligste scenene hadde skuespilleren stand-in;
  • de steppet inn som stand-iner på kort varsel
Artikkelside

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Betydning og bruk

  1. luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
    Eksempel
    • snu kappa etter vinden – se kappe (1, 1);
    • ha, få vind i seilene – ha, få framgang;
    • sterk, hard vind;
    • svak, mild, flau vind;
    • rask som en vind;
    • være ute i all slags vind og vær;
    • legge båten opp mot vinden;
    • ha vinden i ryggen, i siden;
    • vinden blåser, står (på) fra nord;
    • kastevind, motvind;
    • sønnavind, vestavind, nordavind, østavind
  2. Eksempel
    • ta etter vinden – hive etter pusten

Faste uttrykk

  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), populær (1), in
    • diskgolf er i vinden for tiden
  • se hvilken vei vinden blåser
    også: skjønne hvordan noe utvikler seg
  • slippe en vind
    fise, fjerte
  • spre for alle vinder
    sende i alle retninger;
    oppløse
    • kunstsamlingen ble spredt for alle vinder
Artikkelside

snupp

substantiv hankjønn

Opphav

betydning 2 trolig fra lavtysk in enem snup

Betydning og bruk

    • brukt som kjæleord (til gutt, mann):
      • snuppen min
  2. i uttrykket
    Eksempel
    • i en snupp – i en fei
Artikkelside

Nynorskordboka 116 oppslagsord

in, inn 1

adjektiv

Opphav

av engelsk in

Tyding og bruk

populær;
moderne;
jamfør inne (6)
Døme
  • gammaldans er in;
  • denne moten er ikkje in lenger
Artikkelside

stand-in

substantiv hankjønn

Uttale

stænˊdinn

Opphav

frå engelsk ‘stå inn’

Tyding og bruk

person som går inn i staden for ein annan;
avløysar, vikar
Døme
  • i dei farlegaste scenene måtte filmskodespelaren ha stand-in;
  • dei steppa inn som stand-inar på kort varsel
Artikkelside

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Tyding og bruk

  1. luft som er i meir eller mindre sterk rørsle
    Døme
    • vinden blæs kaldt frå nord;
    • vinden står (på) frå vest;
    • ha vinden i ryggen, i sida;
    • leggje båten opp i vinden;
    • gå ute i all slags vind og vêr;
    • snar som ein vind;
    • mild, veik, flau vind;
    • hard, sterk vind;
    • ha vind i segla – òg: ha framgang;
    • snu kappa etter vinden – sjå kappe (2
  2. Døme
    • ta etter vinden – hive etter pusten

Faste uttrykk

  • ein segls vind
    vind som fyller seglet, jamn vind
  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), in, populær (1)
    • med turné og nytt album er artisten i vinden for tida
  • sjå kva veg vinden blæs
    òg: skjøne korleis noko utviklar seg
  • sleppe ein vind
    fise, fjerte
  • spreie for alle vindar
    sende i alle retningar;
    oppløyse
    • formuen vart spreidd for alle vindar
Artikkelside

snupp

substantiv hankjønn

Opphav

i tyding 2 truleg lågtysk in einem snup; av snuppe (2

Tyding og bruk

  1. lite stykke, stubb;
    Døme
    • ikkje lange snuppen
    • brukt som kjæleord (til ein gut eller mann):
      • snuppen min!
  2. i uttrykk
    Døme
    • i ein snupp – i ein fei
Artikkelside

peng, penge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pen(in)gr, frå vestgermansk

Tyding og bruk

  1. mynt (1) (eller pengesetel)
    Døme
    • mora gav ungen ein peng
  2. i fleirtal: myntar eller setlar brukte som verdimål og betalingsmiddel
    Døme
    • norske pengar;
    • ha pengar i lommeboka
  3. i fleirtal: verdi som pengesetlar og myntar har;
    pengesum;
    Døme
    • tene pengar;
    • leggje seg opp pengar;
    • ha pengar i banken;
    • dei lånte pengar til bil

Faste uttrykk

  • ein billig penge
    ein liten pengesum
    • det var mange bøker til sals for ein billig penge
  • for alle pengane
    brukt for å uttrykkje intensitet og entusiasme
    • moro for alle pengane;
    • stå på for alle pengane
  • friske pengar
    pengar frå ei ny kjelde
    • det kom ingen friske pengar til vegbygging
  • ha pengar mellom hendene
    ha pengar ein kan bruke
  • kaste pengar ut av vindauget
    bruke pengar til inga nytte
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • store pengar
    mykje pengar;
    stor forteneste
    • tene store pengar;
    • dei tapte store pengar
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside

mente

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin in mente ‘i minnet’

Tyding og bruk

i addisjon: tal som ein må ha i minnet (eventuelt skrive ned) og ta med i neste rekneoperasjon kvar gong summen av ei sifferrad er større enn ni
Døme
  • i 14 + 8 blir det 2 opp og 1 i mente

Faste uttrykk

  • ha i mente
    hugse, passe på noko, ha noko i minnet
    • eg skal ha det i mente
  • opp og i mente
    altfor mykje av noko, det same dag ut og dag inn
Artikkelside

inne

adverb

Opphav

norrønt inni; i tydinga ‘på moten’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. i det indre av, innanfor grensa av noko (i hus, rom eller liknande)
    Døme
    • halde seg inne;
    • inne i byen;
    • bu inne i landet;
    • det var nokon inne i huset;
    • det var ingen inne
  2. nær ved, attmed
    Døme
    • båten låg inne ved land
  3. ved målet;
    Døme
    • dei var inne i byen klokka ti
  4. om tid: komen, innleidd
    Døme
    • tida er inne;
    • ei ny tid er inne
  5. kjend med, innvigd
    Døme
    • vere godt inne i ei sak
  6. på moten;
    Døme
    • gjenbruk er inne for tida

Faste uttrykk

  • ha forma inne
    vere i form
  • halde seg inne med
    syte for å vere god ven med
    • det er best å halde seg inne med sjefen
  • sitje inne
    vere i fengsel
  • sitje inne med
    rå eller disponere over;
    ha
    • sitje inn med alle svara
  • sitje langt inne
    vere vanskeleg å oppnå
    • sigeren sat langt inne
  • stå inne for
    garantere for
  • vere inne på
    snakke om
Artikkelside

indifferent

adjektiv

Opphav

frå latin , av in- og differre ‘vere ulik’

Tyding og bruk

Døme
  • politisk indifferente menneske

Faste uttrykk

  • indifferent sambinding
    i kjemi: kjemisk sambinding som vanlegvis ikkje deltek i kjemiske reaksjonar
Artikkelside

spesidalar

substantiv hankjønn

Opphav

av latin species ‘art, slag’, opphavleg dalar in specie ‘dalar i eitt myntstykke’ til skilnad frå dalar courant ‘dalar i småmynt’

Tyding og bruk

dansk-norsk mynteining frå 1600-talet til 1874
Artikkelside

u- 2

prefiks

Opphav

norrønt ú- eller ó-, jamfør engelsk og tysk un-; samanheng med latin in- og gresk a(n)-

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) som viser at heile ordet har nektande eller motsett tyding;
    i ord som ufarleg, umogleg og uhell
  2. prefiks (1) i ord for noko dårleg;
    i ord som ugjerning og uvêr
  3. prefiks (1) med forsterkande tyding;
    i ord som ustyggjeleg og utal
Artikkelside
Side 1 av 12