Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
30 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

hilse

verb

Opphav

norrønt heilsa, beslektet med hel (1, heil (2; hell (1 og helse

Betydning og bruk

  1. ønske vel møtt eller farvel med ord eller bevegelse
    Eksempel
    • hilse med hånden;
    • hilse i hånden;
    • de hilste hverandre med et kyss på kinnet;
    • den fremmede hilste ‘god kveld’ da han kom inn;
    • hilse velkommen til møtet
  2. overbringe en hilsen
    Eksempel
    • hils alle kjente;
    • jeg skal hilse fra foreldrene mine;
    • jeg skulle hilse og si takk for lånet
  3. i militæret: gjøre honnør (2)
    Eksempel
    • soldaten hilste med hånden til lua
  4. Eksempel
    • du må stikke innom og hilse på oss en dag;
    • i morgen skal jeg hilse på bestemor på sykehuset
  5. Eksempel
    • bli hilst med sterkt bifall;
    • mange hilste forslaget med glede

Faste uttrykk

  • hilse på noen
    si hei til noen;
    presentere seg for noen
    • jeg hilste på den nye kjæresten hennes i dag;
    • vi hilste så vidt på henne i byen i dag
Artikkelside

tilbake

adverb

Uttale

også uttale -baˊke

Opphav

av til (2 og bak (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tvinge noe(n) tilbake;
    • vike tilbake;
    • bøye, lene seg tilbake
  2. om fortiden, bakover i tid
    Eksempel
    • se, tenke tilbake på – minnes
  3. til utgangspunktet igjen
    Eksempel
    • det står bare tilbake å skrive under – gjenstår;
    • hilse tilbake – gjengjelde en hilsen, hilse igjen;
    • betale tilbake pengene;
    • levere tilbake noe en har lånt;
    • komme, vende tilbake
  4. på stedet, fast, i uttrykket

Faste uttrykk

  • gå tilbake på
    trekke seg;
    ikke stå ved
    • de gikk tilbake på løftet de hadde gitt
  • holde tilbake
    ikke slippe fra seg;
    holde igjen
    • han prøvde å holde dem tilbake;
    • de har holdt tilbake viktige opplysninger;
    • jeg forsøkte forgjeves å holde tårene tilbake
  • ligge/stå tilbake for
    være dårligere enn;
    være underlegen
    • han ligger litt tilbake for de andre i klassen;
    • hun står ikke tilbake for noen
  • ta tilbake
    oppheve, annullere
    • jeg tar tilbudet tilbake
Artikkelside

stiv

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som ikke eller vanskelig lar seg bøye;
    motsatt myk
    Eksempel
    • skiene var altfor stive;
    • en bil med stive fjærer;
    • harde og stive støvler;
    • stiv perm, snipp;
    • stivt, strittende hår;
    • ha et stivt bein
  2. Eksempel
    • føre seg stivt;
    • hilse litt stivt;
    • et stivt smil
  3. Eksempel
    • være stri og stiv
  4. Eksempel
    • (ikke) være stiv i engelsk
  5. Eksempel
    • holde stive priser
    • hard, kraftig
      • blåse stivt;
      • stiv kuling
    • hel og full
      • sitte i to stive timer

Faste uttrykk

  • et stivt stykke
    noe som er (for) drøyt å si
  • se stivt på
    se vedvarende og intenst på
    • hun så stivt på oss
Artikkelside

skulle

verb

Opphav

norrønt skulu

Betydning og bruk

  1. om framtid: komme til å
    Eksempel
    • det skal bli forandringer her i bygda;
    • vi skal reise i morgen
  2. brukt for å uttrykke påbud, befaling eller krav;
    Eksempel
    • du skal pusse tennene dine hver kveld;
    • du skal si meg hva det er;
    • sannheten skal fram;
    • jeg skulle hilse fra far
  3. brukt for å uttrykke ønske eller oppfordring;
    Eksempel
    • du skulle hjelpe broren din;
    • alle skulle gjøre sin plikt
  4. brukt for å uttrykke løfte eller forsikring
    Eksempel
    • jeg skal nok vente;
    • det skal nok gå bra
  5. brukt for å stadfeste noe
    Eksempel
    • jeg skal si det gikk bra
  6. ha ord på seg for noe
    Eksempel
    • han skal være flink
  7. brukt for å vise høflighet
    Eksempel
    • skal det være en kopp kaffe til?
  8. brukt for å uttrykke formodning eller mulighet
    Eksempel
    • det skulle vel la seg gjøre;
    • han skal være rik;
    • det skal være ekte gull;
    • det skal du regne med;
    • det skulle la seg gjøre
  9. brukt sammen med adverb (og uten hovedverb) for å uttrykke retning
    Eksempel
    • jeg skal hjem;
    • hva skulle han nå der?

Faste uttrykk

  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller forespørsel
  • skulle til
    • være bruk for;
      trenges
      • det er ikke lite som skal til
    • være i ferd med
      • hun skulle til å legge barna
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

  1. brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
    Eksempel
    • maten står på bordet;
    • sette seg på benken;
    • ligge på sofaen;
    • lese på senga;
    • bildet henger på veggen;
    • stå på en liste;
    • få varene levert på døra
  2. brukt om plassering i noe
    Eksempel
    • det er kaffe på kanna;
    • ha penger på lomma
  3. brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
    Eksempel
    • bo på landet;
    • være ute på sjøen
  4. brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
    Eksempel
    • bo på Senja;
    • sykehuset på Gjøvik
  5. brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
    Eksempel
    • gå på kino;
    • begynne på skolen;
    • være ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Eksempel
    • stå på beina;
    • vaske seg på hendene;
    • ha hår på brystet
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Eksempel
    • gå på ski;
    • sette seg på sykkelen;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
    Eksempel
    • taket på huset;
    • bladene på planten;
    • butikken på hjørnet;
    • enden på visa
  9. brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
    Eksempel
    • høyden på bygget;
    • fargen på veggen;
    • størrelsen på beløpet
  10. brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
    Eksempel
    • gleden er på min side;
    • ta på seg et oppdrag;
    • føle noe på seg;
    • hilse på noen;
    • være kyndig på flere felter;
    • holde seg på et høyt nivå;
    • du må høre på meg;
    • vent på meg!
  11. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • på slaget fem;
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dager;
    • gjøre noe på en time;
    • de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
    • jeg har ikke vært der på mange år
  12. brukt for å indikere en rekke;
    Eksempel
    • gang på gang;
    • tusener på tusener
  13. brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
    Eksempel
    • på egen bekostning;
    • be noen på middag;
    • være på flukt;
    • klare seg på et vis;
    • spille på et instrument;
    • ta fisk på garn;
    • kjøre på høygir;
    • kreve husleie på forskudd;
    • lese bøker på engelsk;
    • spille et stykke på oppfordring fra publikum
  14. med hensyn til
    Eksempel
    • god på smak;
    • på godt og vondt;
    • er du sikker på det?
  15. ved hjelp av
    Eksempel
    • gå på bensin;
    • konkurrere på service
  16. brukt ved tallstørrelser
    Eksempel
    • en fisk på 2 kg;
    • en regning på 100 kr;
    • en tekst på maksimum 100 sider
  17. brukt ved fordeling
    Eksempel
    • det ble 200 kr på hver
  18. brukt ved bevegelse eller flytting av noe
    Eksempel
    • løfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
    mot
    Eksempel
    • rope på noen;
    • se på tv;
    • de titter på hverandre
  20. brukt som verbalpartikkel
    Eksempel
    • drive på med noe;
    • det fryser på;
    • det stod ikke lenge på;
    • det tok hardt på;
    • skru på lyset;
    • slå på radioen;
    • kan jeg få sitte på med deg?
  21. brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
    Eksempel
    • kle på seg;
    • ha på seg varme klær;
    • la vente på seg;
    • hun har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Eksempel
    • lyset er på;
    • tv-en står på

Faste uttrykk

  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ligne på
    se ut som
    • hun ligner på moren sin
  • på forhånd
    i forveien;
    tidligere, før
    • beregne noe på forhånd;
    • det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetningen
    • skjære loffen opp på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skjeve
    • på skrå;
      på skakke
      • stolpene står på skjeve
    • på uheldig og uønsket måte
      • alt går på skjeve
  • på tverke
    skjevt, upassende, ubeleilig
    • dette går rett på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket sto ikke lenge på før politiet kom
    • henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • være på
    med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
    • hun er alltid på
  • være på'n
    være i aktivitet
    • i morgen er det på’n igjen;
    • hun var tidlig på’n 17. mai
Artikkelside

neie 1

verb

Opphav

norrønt hníga

Betydning og bruk

hilse ved å bøye knærne
Eksempel
  • damene neide for dronningen

Faste uttrykk

  • bukke og neie
    ta imot med ydmykhet
Artikkelside

mye

adjektiv

Opphav

norrønt mykit, mikit, av mikill ‘stor’; jamfør meget (2, mer og mest

Betydning og bruk

  1. som fins i stor mengde eller i sterk grad
    Eksempel
    • mye bær;
    • mye regn;
    • mye arbeid;
    • blir det mye bry for deg?
    • det fikk du ikke mye glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengde, stor del (av);
    mange (ting)
    Eksempel
    • spise mye;
    • dobbelt så mye;
    • det er ikke mye som skal til;
    • det er ikke mye å rope hurra for;
    • hun sier ikke så mye;
    • mye kunne ha vært gjort annerledes;
    • mye av pengene er borte;
    • få mye for pengene;
    • ville det være for mye forlangt?
    • hvor mye koster det?
    • hvor mye er klokka?
  3. brukt som adverb: i høy grad;
    sterkt, ofte
    Eksempel
    • det varierer mye;
    • vi omgås mye;
    • du må hilse så mye!
    • det koster for mye;
    • han har vært her mye i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb i komparativ: i høy grad, svært
    Eksempel
    • mye bedre;
    • jeg vil mye heller være hjemme
  5. brukt i streng og irettesettende tiltale
    Eksempel
    • nå kommer du, så mye du vet det!

Faste uttrykk

  • for mye av det gode
    for stor mengde av noe som i utgangspunktet er ønskelig
  • for mye og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mye eller for lite av noe
  • gjøre mye av seg
    gjøre seg bemerket
    • de gjør mye av seg i nabolaget
  • ha mye å si
    være viktig, ha stor innflytelse
  • mangt og mye
    mange forskjellige ting
    • de fortalte mangt og mye
  • mye skrik og lite ull
    • store anstrengelser uten nyttige resultater
    • mye oppstyr uten særlig grunn
  • mye til kar
    svært til kar, en grepa kar
  • mye vil ha mer
    har en oppnådd mye, vil en ofte ha mer
  • så mye mer som
    særlig fordi
  • så mye som
    brukt sammen med nektelse: engang (2)
    • hun gikk uten så mye som å takke
Artikkelside

høflig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av tysk Hof ‘hoff’, opprinnelig ‘som sømmer seg ved hoffet’

Betydning og bruk

som er hensynsfull og dannet
Eksempel
  • en høflig person;
  • et høflig, men bestemt avslag
  • brukt som adverb
    • hilse høflig;
    • bli høflig avvist

Faste uttrykk

  • høflig tiltale
    tiltaleform brukt for å vise høflighet;
    jamfør De
Artikkelside

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Betydning og bruk

  1. hodeplagg med pull og (vanligvis) brem
    Eksempel
    • hun hadde hatt med slør;
    • han tok hatten av da han kom inn
  2. noe med form som ligner en hatt (1)
    Eksempel
    • hatten på en sopp;
    • fjellene med sine hvite hatter
  3. i overført betydning: rolle (1, 4);
    Eksempel
    • hun sjonglerer mange ulike hatter;
    • han er en person med flere hatter i norsk kulturliv

Faste uttrykk

  • bære sin hatt som en vil
    være fri og uavhengig
  • en fjær i hatten
    noe en kan rose seg av;
    en liten triumf
  • få så hatten passer
    få sterk kritikk
    • de fikk så hatten passet av kritikerne
  • herre min hatt!
    brukes for å uttrykke misnøye eller overraskelse
    • herre min hatt for en oppførsel!
    • herre min hatt, hva gjør du der?
  • ikke være høy i hatten
    føle seg redd eller underlegen
    • han er ikke like høy i hatten nå!
    • hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
  • la hatten gå rundt
    samle inn penger
  • løfte på hatten
    ta hatten av for å hilse
  • mann med hatt
    bilist som kjører langsomt
  • noe å henge hatten på
    • grunn til klage eller kritikk
      • for den kompromissløse er det lett å finne noe å henge hatten sin på
    • noe å støtte seg til
      • arbeidet blir lettere når en hadde noe å henge hatten på
  • sannelig min hatt!
    utrop som uttrykker forsikring eller overraskelse;
    sannelig
    • det er sannelig min hatt slitsomt å være tilskuer også;
    • sannelig min hatt, der kommer de
  • spise hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
    • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
  • stå med hatten i hånden
    være underdanig
  • ta hatten av for
    vise anerkjennelse eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    plutselig forlate verv, stilling eller lignende, ofte i protest
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv
  • være på hatt med
    kjenne noen såpass at en hilser
Artikkelside

få 2

verb

Opphav

norrønt fá

Betydning og bruk

  1. motta, bli gitt, skaffe seg, komme til å ha
    Eksempel
    • få brev;
    • han får svar i morgen;
    • hun fikk besøk;
    • de har fått mye fisk;
    • katalog fås ved inngangen;
    • det produktet er ikke lenger å få;
    • få en vare i bytte mot en tjeneste;
    • få anledning til;
    • få bruk for;
    • få barn;
    • få tenner;
    • få nye venner;
    • få seg utdanning;
    • når vi får bedre råd, skal vi kjøpe nytt hus;
    • hun fikk det slik som hun ville
  2. pådra seg, utsettes for
    Eksempel
    • få lungebetennelse;
    • få vondt i ryggen;
    • få ballen i hodet;
    • få straff;
    • nå har jeg fått nok!
  3. oppnå mulighet eller tillatelse til;
    være forunt
    Eksempel
    • får jeg komme?
    • få se!
    • hunden får ikke lov til å gå løs;
    • jeg spurte, men fikk ikke lov;
    • få hvile;
    • om vi får leve så lenge;
    • vi skal få det så bra
  4. komme til å
    Eksempel
    • den som lever, får se
  5. greie eller slumpe til å gjøre, oppnå, fullføre, gjennomføre, forårsake, bevirke
    Eksempel
    • få saken ut av verden;
    • få ferdig brevet;
    • få motoren i gang;
    • få liv i;
    • motoren får maskinen til å gå;
    • klovnen fikk alle til å le;
    • få greie på;
    • få ned maten;
    • få opp døra;
    • få av seg støvlene
  6. være nødt til, måtte, burde
    Eksempel
    • jeg får vel forsøke, da;
    • han fikk pent vente
  7. måtte, kunne
    Eksempel
    • du får hilse!
    • det får være til en annen gang;
    • vi får vel gå;
    • det får være grenser

Faste uttrykk

  • få bukt med
    få has på;
    overvinne
    • få bukt med en sykdom
  • få for seg
    tenke den tanken (at ...);
    innbille seg (at ...)
    • min sønn har fått det for seg at han skal bli berømt arkeolog
  • få fra
    advare noen mot å gjøre noe;
    frarå
    • de fikk ham fra beslutningen om å skille seg
  • få/ha fram
    uttrykke, si
    • streve med å få fram ordene;
    • få fram et viktig budskap;
    • hun vil ha fram et poeng
  • få igjen
    bli gitt noe som en følge av noe en har gjort
    • dette krever nok litt større innsats enn det jeg får igjen;
    • bare vent, du skal nok få igjen for at du ødela kvelden for alle!
  • få noe på noen
    ha bevis mot noen
    • de fikk ingenting på den tiltalte
  • få så ørene flagrer
    bli kraftig irettesatt;
    få sterk kritikk
  • få til
    greie, lykkes med, oppnå
  • få tilbake
    bli gitt noe i retur
    • kan jeg få tilbake boka som du lånte?
    • noe bør man få tilbake etter en slik innsats
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 1 av 3