Bokmålsordboka
hilse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hilse | hilser | hilste | har hilst | hils! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hilst + substantiv | hilst + substantiv | den/det hilste + substantiv | hilste + substantiv | hilsende |
Opphav
norrønt heilsa, beslektet med hel (1, heil (2; hell (1 og helseBetydning og bruk
- ønske vel møtt eller farvel med ord eller bevegelse
Eksempel
- hilse med hånden;
- hilse i hånden;
- de hilste hverandre med et kyss på kinnet;
- den fremmede hilste ‘god kveld’ da han kom inn;
- hilse velkommen til møtet
- overbringe en hilsen
Eksempel
- hils alle kjente;
- jeg skal hilse fra foreldrene mine;
- jeg skulle hilse og si takk for lånet
- i militæret: gjøre honnør (2)
Eksempel
- soldaten hilste med hånden til lua
Eksempel
- du må stikke innom og hilse på oss en dag;
- i morgen skal jeg hilse på bestemor på sykehuset
Eksempel
- bli hilst med sterkt bifall;
- mange hilste forslaget med glede
Faste uttrykk
- hilse på noensi hei til noen;
presentere seg for noen- jeg hilste på den nye kjæresten hennes i dag;
- vi hilste så vidt på henne i byen i dag