Bokmålsordboka
besøke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å besøke | besøker | besøkte | har besøkt | besøk! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
besøkt + substantiv | besøkt + substantiv | den/det besøkte + substantiv | besøkte + substantiv | besøkende |
Uttale
besøˊkeOpphav
fra lavtysk besoken opprinnelig ‘oppsøke’; av søkeBetydning og bruk
- hilse på, oppholde seg hos, være sammen med;
Eksempel
- besøke slekt og venner;
- jeg skal besøke deg i morgen