Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
56 результатів
Словник букмола
2
oppslagsord
helsing
іменник
чоловічий або жіночий
Показати відмінювання
Значення та вживання
hilsen
(2)
Сторінка статті
hilsen
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
det å
hilse
(1)
Приклад
militær
hilsen
;
gjengjelde en
hilsen
;
flaggborgen ble senket som en siste
hilsen
ønske om hell og lykke
;
helsing
Приклад
sende noen sin
hilsen
;
overbringe en
hilsen
;
med vennlig hilsen …
Сторінка статті
Словник нюношка
54
oppslagsord
helsing
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Значення та вживання
det å
helse
(
3
III
, 1)
Приклад
løfte handa til helsing
venleg bodskap
eller
ynske
Приклад
bere fram ei helsing frå nokon
;
med venleg helsing …
Сторінка статті
god
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Значення та вживання
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Приклад
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Приклад
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Приклад
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Приклад
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Приклад
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Приклад
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Приклад
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Приклад
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Приклад
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Приклад
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Приклад
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 7)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Приклад
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Приклад
god jul!
god sommar!
Фіксовані вирази
det kan eg godt
brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon
eller liknande
;
gjerne
(
2
II
, 2)
blir du med på kino? Ja, det kan eg godt
;
skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt
;
kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Сторінка статті
vyrdsam
,
vørdsam
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
som syner
vyrdnad
(1)
for noko eller nokon
Приклад
med
vyrdsam
helsing
brukt som
adverb
:
helse
vyrdsamt
på bestemor
vyrden
(1)
Сторінка статті
takk for sist
Значення та вживання
Sjå:
sist
,
takk
brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
Сторінка статті
sist
3
III
прислівник
Походження
norrønt
sízt
,
opphavleg
superlativ
av
síð
‘seint’
,
n
eintal
av
sist
(
1
I)
;
jamfør
sidan
(
2
II)
Значення та вживання
etter noko anna
;
seinast
;
motsett
først
(
3
III)
Приклад
kome sist av alle
mot slutten
Приклад
sist i september
lengst bak
;
attarst, til slutt
Приклад
stå sist i rekkja
dårlegast
Приклад
bli sist i tevlinga
som går nærmast føre
Приклад
de gjekk same vegen som sist
Фіксовані вирази
sist av alt
framfor alt ikkje
;
helst ikkje
det var no det eg sist av alt ville
sist, men ikkje minst
til slutt av det som er nemnt, men viktigare enn plasseringa skulle tilseie
takk for sist
brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
til sjuande og sist
heilt til slutt
Сторінка статті
sist
1
I
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
síðastr
;
jamfør
sist
(
3
III)
Значення та вживання
som kjem til slutt
Приклад
gå siste året på skulen
;
siste frist
;
sende ei siste helsing
brukt som substantiv:
ho hadde vore sjuk i det siste
som utgjer resten av noko
Приклад
bruke siste mjølet
dårlegast, lågast i makt, rang, kvalitet
eller liknande
Приклад
siste sort
som går nærmast føre
;
førre
Приклад
sist veke
;
takk for siste brevet ditt
Фіксовані вирази
den siste til å
den som har minst grunn til å
eg skal vere den siste til å klage
leggje siste hand på noko
avslutte noko
leggje siste hand på verket
liggje på det siste
vere nær ved å døy
;
liggje for døden
syngje på siste verset
gå mot slutten
Сторінка статті
måte
1
I
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
máti
;
av
lågtysk
mate
‘mål’
Значення та вживання
vis
(
1
I)
som noko føregår på
;
framgangsmåte
Приклад
prøve seg fram på alle måtar
;
gjere noko på sin eigen måte
;
eit skikkeleg menneske på alle måtar
;
dette er hans måte å vere på
;
det finst ingen annan måte
som etterledd i ord som
arbeidsmåte
gamlemåte
levemåte
seiemåte
høveleg mengd
eller
grad
;
måtehold
Приклад
drikke med måte
Фіксовані вирази
etter måten
forholdsvis
dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat
;
det regna etter måten kraftig
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i like måte
brukt som svar på helsing
i så måte
når det gjeld dette
i så måte er ikkje du stort betre
mål og måte
måtehald
alt med mål og måte
;
han snakkar utan mål og måte
passe måten
ikkje overdrive
han visste ikkje å passe måten under måltidet
på ein måte
i ei viss meining, på sett og vis, til ei viss grad
det er synd i dei på ein måte
på ingen måte
slett ikkje
utor måten
over alle grenser
;
umåteleg
vere måte på
vere innanfor rimelege grenser
det får da vere måte på!
det er ikkje måte på kor dei klagar
Сторінка статті
tilbake
прислівник
Походження
jamfør
norrønt
til
og
bak
n
,
gammaldansk
tilbaghe
og
;
tysk
zurück
Значення та вживання
bakover
;
i retning bakover
;
attende
Приклад
bøye, tøye seg tilbake
;
vike tilbake
;
tvinge noko(n) tilbake
bakover i tid
;
attende
Приклад
sjå, tenkje tilbake
–
minnast
om rørsle: i motsett retning av den føregåande, mot
eller
bort til utgangspunktet
;
attende
Приклад
gå fram og tilbake
;
kome, vende tilbake
;
dei var snart tilbake
ut av verksemd, yrkesliv
eller liknande
trekkje seg tilbake
;
levere tilbake noko ein har lånt
;
betale tilbake pengane
;
sende tilbake ei vare
–
òg overf: forkaste, vrake
;
kalle, ta tilbake
–
oppheve, annullere
;
ta tilbake ei skulding, eit tilbod
;
helse tilbake
–
gjengjelde ei helsing, helse att
på staden, fast
;
att
Приклад
halde nokon tilbake
;
halde tilbake ei melding, pengar
;
halde gråten tilbake
mot, til tidlegare nivå, grad
eller liknande
Приклад
flaumen gjekk tilbake
(over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
sjukdomen sette han mykje tilbake
ikkje på høgd
;
etterliggande
Фіксовані вирази
gå tilbake på
trekkje seg
;
ikkje stå ved
dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
kalle tilbake
kalle heim, til den staden nokon er send ut frå
liggje/stå tilbake for
vere dårlegare enn
;
vere underlegen
han ligg litt tilbake for dei andre i klassa
;
ho står ikkje tilbake for nokon
Сторінка статті
takk
1
I
іменник
чоловічий або жіночий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
þǫkk
Значення та вживання
kjensle av skyldnad og velvilje andsynes nokon som har gjort ein ei teneste eller synt velvilje
;
takksemd
Приклад
eg var overvelda og full av takk
teikn på
takk
(
1
I
, 1)
i form av ytring eller anna handling
Приклад
ei gåve til takk
;
få ei blomebukett som takk for arbeidet
;
vere takk skuldig
;
du skal ha takk for innspelet
brukt i utrop for å gje uttrykk for takksemd
;
brukt i høfleg samtykke eller avslag
Приклад
takk for hjelpa!
takk for maten!
så takk!
ja takk
;
nei takk
brukt ironisk om gjengjeld som syner manglande takksemd
Приклад
det var takken for å vere hjelpsam!
Фіксовані вирази
da skal du ha takk
brukt som
uttrykk
for negativ overrasking: da er det gjort
;
da nyttar ingen ting
mange takk
brukt for å uttrykkje at ein er svært takksam
sjølv takk
takk, det same
;
takk til deg òg
takk for laget! – Sjølv takk!
ta til takke med
nøye seg med
takk for sist
brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
takk og farvel
det at noko tek slutt
dette er takk og farvel til norsk toppfotball
takk og pris
brukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam
;
heldigvis
takk og pris for at vi bur i eit demokrati
;
takk og pris kom ho seg unna
takk vere
på grunn av
Сторінка статті
natt
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
nátt
eller
nótt
Значення та вживання
del av døgnet da det er mørkt
Приклад
klokka tre i natt
;
dei er så ulike som natt og dag
;
natt til fredag skal det snø
;
om natta vaknar ofte litlebror
;
midt på svarte natta hende det
som etterledd i ord som
fredagsnatt
frostnatt
gårnatt
tropenatt
brukt i helsing før leggjetid
Приклад
god natt!
sei god natt, og så kan du leggje deg
arbeidstid om natta
Приклад
ho jobbar mest natt eller kveldsskift
Фіксовані вирази
bort i/borti natta
meiningslaust, heilt gale, absurd
resultatet var heilt bort i natta
;
prisane er borti natta
gjere natt til dag
arbeide
eller
vere oppe om natta
i natt
no i natt, natt til i dag, natt til i morgon
natt og dag
døgnet rundt; heile tida
nattars tider
om natta
over natta
heile natta
la deigen stå i kjøleskapet over natta
brått, utan vidare
artisten vart berømt over natta
;
ei slik endring skjer ikkje over natta
til/åt natta
natta som kjem
vi reiser med tog til natta
;
det vart kaldt åt natta
ved natt
om natta, ved nattetid
dei ville oppleve Paris ved natt
Сторінка статті
1
2
3
4
5
6
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
4
5
6
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100