Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
143 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
grein
1
I
substantiv
ubøyelig
Opphav
norrønt
grein
;
av
grei
Betydning og bruk
greie, skikk, fasong
Eksempel
få
grein
på noe
;
det er ingen
grein
på det
Artikkelside
gren
1
I
,
grein
2
II
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grein
Betydning og bruk
del av et tre som vokser ut fra stammen
;
grov kvist
Eksempel
treets
grener
noe som minner om en
gren
(
1
I
, 1)
;
noe som grener seg ut
Eksempel
den ene grenen på geviret
;
en gren av elva
sidelinje av en slekt
;
jamfør
slektsgren
Eksempel
i vår
gren
av slekta
undergruppe eller område innenfor vitenskap, sport, språk eller lignende
Eksempel
en
gren
av matematikken
som etterledd i ord som
forsvarsgren
idrettsgren
Faste uttrykk
på den grønne gren
i en god økonomisk situasjon
sage over grenen en selv sitter på
ødelegge noe som er nødvendig
eller
nyttig for en selv
Artikkelside
grene
2
II
,
greine
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
grene seg
dele seg i grener eller sidelinjer
brearmer grener seg ut fra hovedbreen
Artikkelside
grine
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grína
Betydning og bruk
vise misnøye
;
klage, gråte, sutre
Eksempel
grine
og klage
;
det er til å
grine
over
;
det er ikke noe å
grine
for
gjøre grimaser
Eksempel
grine
mot sola
Faste uttrykk
grine mot en
vise seg svært tydelig for en
fattigdommen grinte mot oss
grine på nesa
vise misnøye
han griner på nesa når han leser regnskapene
;
hun grinte på nesa av den sterke dunsten
gå så det griner
gå svært godt
norsk økonomi går så det griner
Artikkelside
trafikkmedisin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
grein av medisinen der en behandler og rehabiliterer pasienter etter trafikkskader, og som arbeider med å forebygge trafikkulykker
Artikkelside
orv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
orf
;
beslektet med
gresk
rhapis
‘bøyelig grein’
Betydning og bruk
skaft på ljå
;
ljåorv
som etterledd i ord som
langorv
stuttorv
Artikkelside
Nynorskordboka
137
oppslagsord
grein
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grein
;
av
grei
Tyding og bruk
skikk
(1)
,
orden
(2)
,
greie
(
1
I
, 1)
Døme
gjere grein på noko
;
det er inga grein på han
opplysning, kunnskap
Døme
gje grein
;
gjere grein for seg
Artikkelside
grein
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grein
;
samanheng
med
grine
Tyding og bruk
del av eit tre som veks ut frå stamma
;
grov kvist
Døme
bjørka har svære greiner
noko som liknar på ei
grein
(
2
II
, 1)
;
noko som greinar seg ut
Døme
greinene på hornet
;
ei grein av elva
ei av fleire nedstigande linjer i ei slekt
;
jamfør
slektsgrein
Døme
den greina som bur i grannebygda
undergruppe eller område innanfor vitskap, sport, språk eller liknande
Døme
ei grein av kunsten
som etterledd i ord som
idrettsgrein
våpengrein
Faste uttrykk
på den grøne greina
i ein god økonomisk situasjon
sage av den greina ein sit på
sjølv valde at det går gale med ein
Artikkelside
greine
1
I
greina
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
greine seg
dele seg i greiner eller sidelinjer
her greinar elva seg ut
Artikkelside
greine
2
II
greina
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
greina
;
av
grein
(
1
I)
Tyding og bruk
greie ut, forklare
drøfte, tinge (om)
Artikkelside
grine
grina
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
grína
Tyding og bruk
vise misnøye
;
klage, gråte, sutre
Døme
dette er ingenting å grine for
gjere grimasar
Døme
grine mot sola
vere open
eller
utett
;
gape
(4)
Døme
kjolen grin
;
det grin mellom fjølene
Faste uttrykk
grine mot ein
syne seg svært tydeleg for ein
fattigdomen grein mot dei
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå så det grin
gå svært godt
norsk økonomi går så det grin
Artikkelside
teneste
,
tenest
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjónusta, þénesta
Tyding og bruk
handling som er til hjelp
;
beine
(
1
I)
Døme
gjere nokon ei teneste
;
be om ei teneste
det å ha stilling på ein arbeidsplass
;
arbeid
(2)
,
stilling
(5)
Døme
møte til teneste
;
melde seg til teneste
;
slutte i aktiv teneste
;
pensjonere seg etter lang og trufast teneste
som etterledd i ord som
militærteneste
presteteneste
sivilteneste
grein innanfor statsapparat eller større institusjon
Døme
jobbe ein plass i dei utanlandske tenestene til staten
som etterledd i ord som
bedriftshelseteneste
etterretningsteneste
kommunehelseteneste
kortord for
militærteneste
;
jamfør
førstegongsteneste
Døme
gjere teneste i marinen
behandling
(1)
,
arbeid
(1)
, eller
vare
(
1
I)
som ein institusjon, etat eller eit firma tilbyr
Døme
selje tenestene sine
;
sikre gode offentlege tenester
;
ha forskjellige tenester innan oppussing
det å jobbe eller handle til gagn for noko eller nokon
Døme
vere til teneste for andre
;
eit liv i teneste for idretten
dataprogram som blir brukt til å utføre bestemde oppgåver
;
jamfør
strøymeteneste
Døme
lansere ei ny teneste for nettbank
;
refusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste
Faste uttrykk
gjere teneste som
fungere som, gjere nytte som
ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
hemmeleg teneste
etterretningsteneste
dei hemmelege tenestene i Noreg
ivrig i tenesta
som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb
sjåføren blei for ivrig i tenesta
stå til teneste
stå til rådvelde for å hjelpe til
mora stod alltid til teneste for dottera si
vere i teneste hos
ha plass, tilsetjing hos nokon
vere i teneste hos biskopen
Artikkelside
tallus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå gresk ‘skot, spire, ung grein’
Tyding og bruk
planteliknande lekam som ikkje har rot, stengel eller blad
Artikkelside
sosialmedisin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grein av
medisinen
som steller med dei tilhøva i samfunnslivet som påverkar helsa
Artikkelside
sosialantropologi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grein av
antropologien
som omfattar det samanliknande studiet av menneskelege samfunnsformer og sosiale system
;
jamfør
etnografi
Artikkelside
seljekvist
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lita, tynn grein frå
selje
(
1
I)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100