Nynorskordboka
greine 2
greina
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å greinaå greine | greinar | greina | har greina | grein!greina!greine! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
greina + substantiv | greina + substantiv | den/det greina + substantiv | greina + substantiv | greinande |
Opphav
norrønt greina; av grein (1Tyding og bruk
- greie ut, forklare
- drøfte, tinge (om)