Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
16 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
geipe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
geipa
‘prate, slarve’
Betydning og bruk
furte, gråte
gjøre grimaser for å uttrykke hån, forakt, herming
Eksempel
geipe
etter en
;
geipe
til noe
Artikkelside
gjespe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
geispa
;
beslektet
med
geipe
Betydning og bruk
det å åpne munnen vidt opp og puste inn luft og deretter støte den ut igjen (når en er søvnig
eller
kjeder seg)
Eksempel
sitte og
gjespe
;
gjespe
av kjedsomhet
;
gjespe
høyt
;
gjespe
kjeven av ledd
Artikkelside
geipete
,
geipet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som liker å geipe
;
flåsete
Artikkelside
geip
2
II
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å geipe
;
sur mine
Eksempel
sette opp en
geip
;
dra på
geipen
Faste uttrykk
henge med geipen
være sur eller skulle til å gråte
Artikkelside
geip
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
geipe
Betydning og bruk
geipete
person
Artikkelside
Nynorskordboka
11
oppslagsord
geipe
2
II
geipa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
geipa
‘slarve’
;
samanheng
med
gipe
(
2
II)
og
gine
Tyding og bruk
gjere grimasar, vri på munnen (av misnøye, motvilje, vanvyrdnad, hån, gjøn)
Døme
geipe til nokon
skulle til å gråte
;
gråte, sutre
Døme
kva geiper du for?
skravle
(
2
II)
Artikkelside
geipe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
geip
(2)
Artikkelside
geipen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som geiper (mykje)
Artikkelside
gleipe
gleipa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gleipa
;
samanheng
med
glipe
(
2
II)
Tyding og bruk
geipe
(
2
II)
;
hæde
;
herme
(
3
III)
Døme
gleipe og le
Artikkelside
flepe
2
II
flepa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
sutre
(
1
I
, 1)
,
gråte
;
geipe
(
2
II
, 2)
Artikkelside
geispe
,
gjespe
geispa, gjespa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
geispa
;
samanheng
med
geipe
(
2
II)
Tyding og bruk
gape (av trøyttleik eller keisemd) medan ein andar
Døme
sitje og
geispe
;
geispe kjaken av ledd
supe (etter luft)
Døme
geispe
etter luft
;
geispe
av skrekk
Artikkelside
geivle
geivla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
geifla
;
samanheng
med
geipe
(
2
II)
Tyding og bruk
tyggje tungt og seint
;
gomle
skravle
(
2
II)
;
fjase
(1)
,
spase
om reiskap: forskyve seg
;
slarke
(1)
Artikkelside
geiple
geipla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
geipe
(
2
II
, 1)
terge
;
skjemte
Artikkelside
geip
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
geipe
(
2
II)
Tyding og bruk
det å
geipe
(
2
II
, 1)
;
sur mine
;
neddregen underleppe
;
grin
(
1
I
, 2)
Døme
gjere ein geip
person som geiper (mykje)
;
gap
(
1
I)
Faste uttrykk
hengje med geipen
vere sur eller skulle til å gråte
Artikkelside
geine
geina
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gine
Tyding og bruk
gape skeivt, geipe
gå skeivt, svinge til sides, skeivle, skjene
Døme
kua geiner
;
kniven geinte, så eg skar meg
vri på orda
;
spite
(
3
III)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100