Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

fyllest

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk vulleisten, opprinnelig ‘utrette til fulle’

Faste uttrykk

  • gjøre fyllest for seg
    gjøre rett og skjell for seg;
    fylle plassen sin
    • hun gjør fyllest for sin lønn
  • skje fyllest
    skje fullt ut;
    oppfylles
    • rettferdighet skal skje fyllest

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. rettighet, lovlig krav
    Eksempel
    • kreve sin rett;
    • stå på retten sin;
    • ha rett til pensjon;
    • alle har rett til arbeid;
    • være i sin gode rett
  2. Eksempel
    • gjøre rett for maten
  3. rettferdighet
    Eksempel
    • kjempe for rett og rettferdighet;
    • med en viss rett
  4. det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
    Eksempel
    • få rett i noe;
    • gi noen rett i noe
  5. lov, regel, rettslig vedtak
    Eksempel
    • gjeldende rett;
    • lov og rett
  6. Eksempel
    • møte for retten;
    • retten avsa kjennelse

Faste uttrykk

  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • gjøre rett og skjell
    gjøre jobben sin, fylle oppgaven sin
    • han gjorde rett og skjell mot alle
  • gå i rette med
    bebreide
    • han går i rette med politikerne
  • gå rettens vei
    gå til domstolene
  • hjelpe til rette
    veilede
    • han hjelper folk til rette på nettet
  • komme til rette
    bli funnet
    • gutten kom til rette etter en stor leteaksjon
  • komme til sin rett
    bli verdsatt etter fortjeneste;
    få bruke sine evner fullt ut
    • la maten komme til sin rett;
    • i denne kampen kommer spillerne til sin rett
  • la nåde gå for rett
    dømme mildere enn loven krever
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • ligge til rette
    passe, være bra
    • forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
  • med rette
    med god grunn
    • en behandling som med rette kan kalles trakassering
  • rett skal være rett
    det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
  • sette seg til rette
    sette seg bekvemt og makelig
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • stå til rette
    stå til ansvar
    • hun måtte stå til rette for sine ugjerninger
  • ta seg til rette
    selv ta det en mener en har krav på
  • vise til rette

skje fyllest

Betydning og bruk

skje fullt ut;
oppfylles;
Eksempel
  • rettferdighet skal skje fyllest

gjøre fyllest for seg

Betydning og bruk

gjøre rett og skjell for seg;
fylle plassen sin;
Eksempel
  • hun gjør fyllest for sin lønn

fyllestgjørende

adjektiv

Opphav

jamfør fyllest; av foreldet fyldestgjøre

Betydning og bruk

tilfredsstillende, tilstrekkelig
Eksempel
  • gi en fyllestgjørende forklaring;
  • svaret er fyllestgjørende

Nynorskordboka 7 oppslagsord

fyllest

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk vulleisten, opphavleg ‘utrette til fulle’

Faste uttrykk

  • gjere fyllest for seg
    gjere rett og skil for seg;
    fylle plassen sin
    • ho gjorde fyllest for seg på scena
  • skje fyllest
    skje fullt ut;
    bli oppfylt
    • rettferda skjer fyllest

fyllast

verb

Opphav

av fylle (2

Tyding og bruk

bli fylt, bli full(are)
Døme
  • båten fyltest fort;
  • auga fyltest med tårer;
  • fyllast av harme

gjere fyllest for seg

Tyding og bruk

gjere rett og skil for seg;
fylle plassen sin;
Sjå: fyllest
Døme
  • ho gjorde fyllest for seg på scena

skje fyllest

Tyding og bruk

skje fullt ut;
bli oppfylt;
Sjå: fyllest
Døme
  • rettferda skjer fyllest

tåre

substantiv hokjønn

Opphav

eigenleg fleirtal av tår (1

Tyding og bruk

  1. drope av væske som blir utskild frå tårekjertelen, og som kan renne frå auga ved sinnsrørsle, smerte eller pårøyning
    Døme
    • gråte, le så tårene renn;
    • ta i, slå seg så tårene sprett;
    • få tårer i auga (av sorg e l)
    • auga fyllest med tårer;
    • tørke tårer (frå kinnet)

Faste uttrykk

  • felle tårer over
    gråte, syrgje av di (noko er hendt)
  • spare tårene sine
    ikkje gråte i utrengsmål; ikkje hykle at ein er lei seg e l
  • ta til tårene
    byrje å gråte

fullnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fullnaðr

Tyding og bruk

  1. det som trengst;
    stor nok mengd;
    rikeleg mengd, overflod, fylle
    Døme
    • ha, få fullnad (av noko);
    • til fullnad(s)nok; heilt ut;
    • få att til fullnads
    • som adverb: fullt ut
      • det er fullnad nok
  2. høgaste punkt, klimaks
    Døme
    • nå sin fullnad
  3. Døme
    • gjere fullnad (for seg)fylle oppgåva si

fyllestgjerande

adjektiv

Opphav

jamfør fyllest

Tyding og bruk

Døme
  • fyllestgjerande dokumentasjon