Bokmålsordboka
fyllest
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en fyllest | fyllesten | fyllester | fyllestene |
Opphav
av lavtysk vulleisten, opprinnelig ‘utrette til fulle’Faste uttrykk
- gjøre fyllest for seggjøre rett og skjell for seg;
fylle plassen sin- hun gjør fyllest for sin lønn
- skje fyllestskje fullt ut;
oppfylles- rettferdighet skal skje fyllest