Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

from

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘dyktig, tapper, rettskaffen’; beslektet med fram

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en from kvinne;
    • fromme tanker
  2. Eksempel
    • from som et lam;
    • se from ut;
    • sette opp et fromt ansikt

Faste uttrykk

  • fromt ønske
    ønske som en nesten ikke venter vil bli oppfylt
    • dette ble bare stående som et fromt ønske

fromme

substantiv ubøyelig

Opphav

fra lavtysk; beslektet med from

Faste uttrykk

  • på lykke og fromme
    på måfå, på slump
    • arbeidet har gått på lykke og fromme

skinnhellig

adjektiv

Opphav

etter tysk; av skinn-

Betydning og bruk

som gir seg ut for å være from og gudfryktig;

fromt ønske

Betydning og bruk

ønske som en nesten ikke venter vil bli oppfylt;
Sjå: from
Eksempel
  • dette ble bare stående som et fromt ønske

ydmyk

adjektiv

Opphav

av dansk ydmyg; jamfør norrønt auðmjúkr, ‘lett å gjøre myk’

Betydning og bruk

  1. som har små tanker om seg selv;
    Eksempel
    • en ydmyk arbeider
  2. i religiøst språk: som underkaster seg Guds vilje;
    from
    Eksempel
    • være ydmyk av hjertet;
    • Herrens ydmyke tjener
  3. som uttrykker eller er preget av stor respekt (overfor noe mektig eller vanskelig)
    Eksempel
    • en ydmyk holdning;
    • legge an en ydmyk tone;
    • være stolt og ydmyk overfor oppgaven

helgen

substantiv hankjønn

Opphav

av gammeltysk (thie) helagon ‘(de) hellige’

Betydning og bruk

  1. i den katolske kirke: person som etter sin død er erklært hellig, og som av de troende æres og påkalles for forbønn hos Gud
    Eksempel
    • påkalle en helgen
  2. from (1) og asketisk person
    Eksempel
    • han er slett ingen helgen
  3. opphøyd ideal (1, 2)
    Eksempel
    • han er en helgen for fansen

bigott

adjektiv

Uttale

bigåtˊt

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

from på en overdrevet og utvendig måte;

søylehelgen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om gammelkirkelige forhold: from person som tilbrakte en stor del av sin tid på toppen av en søyle

fromhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være from (1);

pietet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pietas, av pius ‘from’

Betydning og bruk

ærbødighet, aktelse, respekt
Eksempel
  • han viste pietet mot originalen;
  • de har pietet overfor den gamle byggeskikken på stedet

Nynorskordboka 12 oppslagsord

from

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘dyktig, tapper, rettskaffen’; samanheng med fram

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein from kristen
  2. Døme
    • vere from som eit lam;
    • gjere seg from

Faste uttrykk

  • fromt ynske
    ynske som ein nesten ikkje ventar vil bli oppfylt
    • det er berre eit fromt ynske

fromme

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av from

Faste uttrykk

  • på lykke og fromme
    på vona, på slump, som vågnad
    • gjere noko på lykke og fromme

due

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dúfa; tyding 2 frå engelsk

Tyding og bruk

  1. fugl i familien Columbidae med kort nebb og sitjefot
    Døme
    • ei due landa på gesimsen bortanfor;
    • from som ei due
  2. i overført tyding: fredsvenleg talsperson med vilje til å samarbeide, særleg politikar; til skilnad frå hauk (1, 2)
  3. skyteskive som blir kasta opp i lufta

Faste uttrykk

  • hauk og due
    leik der éin deltakar skal prøve å fange dei andre

skinheilag

adjektiv

Opphav

etter tysk; av skin-

Tyding og bruk

som gjev seg ut for å vere from og gudleg;

fromt ynske

Tyding og bruk

ynske som ein nesten ikkje ventar vil bli oppfylt;
Sjå: from
Døme
  • det er berre eit fromt ynske

fromleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere from;

gudeleg, gudleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller kjem frå Gud;
    Døme
    • gudelege møte;
    • gudeleg lesnad;
    • ei gudeleg vekking
  2. Døme
    • eit gudeleg menneske;
    • eit gudeleg sinn

gudfryktig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som fryktar Gud;
truande, from
Døme
  • gudfryktige menneske;
  • ein gudfryktig heim
  • brukt som adverb
    • leve gudfryktig

frum 1

adjektiv

Opphav

av lågtysk vrome; same opphav som from og samanheng med frum-

Tyding og bruk

helgen

substantiv hankjønn

Opphav

av gammallågtysk (thie) helagon ‘(dei) heilage’

Tyding og bruk

  1. i den katolske kyrkja: avliden (1) person som er kjend heilag og blir dyrka religiøst;
    Døme
    • ho vart kåra til helgen etter at ho døydde
  2. from (1) og asketisk person
    Døme
    • han hadde slett ikkje vore nokon helgen
  3. opphøgd ideal (1, 2)
    Døme
    • han er ein helgen for fansen