Bokmålsordboka
helgen
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en helgen | helgenen | helgener | helgenene |
Походження
av gammeltysk (thie) helagon ‘(de) hellige’Значення та вживання
- i den katolske kirke: person som etter sin død er erklært hellig, og som av de troende æres og påkalles for forbønn hos Gud
Приклад
- påkalle en helgen
- opphøyd ideal (1, 2)
Приклад
- han er en helgen for fansen