Bokmålsordboka
underdanig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| underdanig | underdanig | underdanige | underdanige |
Opphav
etter lavtysk siste ledd beslektet med tysk tun ‘gjøre’Betydning og bruk
(overdrevent) ydmyk og ærbødig