Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
54 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

forfall 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt forfall, fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘inntruffet hending’; av forefalle

Betydning og bruk

(grunn for) fravær (1);
Eksempel
  • ha lovlig forfall;
  • melde forfall
Artikkelside

forfall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av forfalle

Betydning og bruk

  1. det å forfalle (1);
    Eksempel
    • gården er i forfall;
    • moralsk forfall
  2. Eksempel
    • betale ved forfall
Artikkelside

forfalle

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. bli dårligere på grunn av vanstell;
    gå tilbake;
    ødelegges
    Eksempel
    • la kroppen sin forfalle;
    • huset har forfalt;
    • åndslivet forfalt
  2. skulle betales
    Eksempel
    • lånet forfaller 1. april
    • brukt som adjektiv
      • forfalte renter

Faste uttrykk

  • forfalle til
    bli avhengig av
    • forfalle til drikk og svir
Artikkelside

holde ved like

Betydning og bruk

Se: lik
  1. holde i god stand ved å reparere skader, utbedre slitasje og lignende;
    hindre forfall
    Eksempel
    • holde boligen ved like
  2. sikre at noe fortsatt eksisterer;
    opprettholde
    Eksempel
    • holde kontakten ved like;
    • de holdt tradisjonen ved like;
    • jeg prøver å holde franskkunnskapene ved like
Artikkelside

oppløsning, oppløysing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å få et stoff til å blande seg med et annet stoff, slik at blandingen blir ensartet;
    Eksempel
    • oppløsningen av salt i vann skjer ganske raskt
  2. det å få noe til å skille seg i ulike bestanddeler;
  3. Eksempel
    • en tid med moralsk oppløsning
  4. om fotografi, optisk instrument eller datagrafikk: mål på skarphet eller evne til å gjengi detaljer
    Eksempel
    • satellittbilder med høy oppløsning;
    • oppløsningen på bildet er avhengig av terminalskjermen

Faste uttrykk

  • gå i oppløsing
    falle fra hverandre, brytes ned
Artikkelside

moralsk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder moral (1)
    Eksempel
    • ha moralske skrupler;
    • moralsk forfall;
    • moralsk opprustning;
    • være moralsk forpliktet til noe;
    • landet led et militært nederlag, men vant en moralsk seier
  2. som er i samsvar med moralen eller med allmenne etiske regler;
    Eksempel
    • leve et moralsk liv;
    • et moralsk menneske
  3. som har kampmoral;
    som gjelder moral (3)

Faste uttrykk

  • moralsk støtte
    det å støtte handlemåte eller synspunkt hos andre uten å binde seg til å støtte dem praktisk eller økonomisk
Artikkelside

melde 2

verb

Opphav

fra lavtysk ‘forråde’

Betydning og bruk

  1. si fra om en ulovlig handling til myndighetene, særlig politiet;
    anmelde
    Eksempel
    • melde saken til politiet;
    • bli meldt for tyveri
  2. gi til kjenne;
    gi beskjed om, varsle;
    kunngjøre, rapportere
    Eksempel
    • melde sin ankomst;
    • melde brann;
    • melde forfall;
    • det er meldt regn;
    • bli meldt savnet;
    • det meldes om nye kamper ved fronten
  3. Eksempel
    • kan du melde meg når du har kommet hjem?
  4. i kortspill: gi til kjenne (det spillet en tror en har kort til)
    Eksempel
    • melde to spar;
    • melde pass;
    • det er din tur til å melde
  5. gi en (skriftlig) vurdering av;
    omtale offentlig;
    jamfør anmelde
    Eksempel
    • melde nye bøker;
    • melde musikk

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om jeg så må si;
    unnskyld uttrykket;
    sant å si
    • han var, med respekt å melde, temmelig beruset
  • melde fra
    varsle
    • de meldte fra om brannen
  • melde inn
    registrere som medlem
    • melde seg inn i en miljøorganisasjon;
    • moren meldte henne inn i speideren
  • melde opp
    registrere for eksamen eller annen prøve
    • melde seg opp til eksamen;
    • trafikkskolen meldte ham opp til oppkjøring
  • melde på
    registrere som deltaker
    • melde seg på et kurs;
    • tretti filmar er melde på til festivalen
  • melde seg
    • (møte opp og) erklære seg interessert i eller klar til noe
      • melde seg som frivillig;
      • ni søkere har meldt seg;
      • de meldte seg til tjeneste
    • vise seg, komme
      • når behovet melder seg;
      • ty til vold når problemene melder seg
  • melde ut
    • si opp medlemskap
      • melde seg ut av partiet;
      • britene meldte landet ut av EU
    • ikke lenger være en del av
      • en kan ikke melde seg ut av samfunnet
Artikkelside

lovlig 1

adjektiv

Opphav

norrønt lǫgligr; av lov (1

Betydning og bruk

  1. som er i samsvar med loven;
    tillatt
    Eksempel
    • et lovlig vedtak;
    • det er fullt lovlig;
    • bruke alle lovlige midler
  2. Eksempel
    • lovlig forfall

Faste uttrykk

  • i lovlig ærend
    • i embets medfør
    • uten lumske planer
      • være ute i lovlig ærend
Artikkelside

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opprinnelig ‘som har samme form’

Betydning og bruk

  1. som minner om eller ligner på noen andre eller noe annet;
    Eksempel
    • like barn leker best;
    • hun er lik faren sin;
    • han er svært lik seg på bildet
  2. som stemmer helt overens;
    identisk med
    Eksempel
    • en nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for loven;
    • lik lønn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særlig i komparativ og superlativ: bra (1), dugende, god
    Eksempel
    • hun tok den likeste hun fant;
    • kameraten var ikke stort likere

Faste uttrykk

  • holde ved like
    • holde i god stand ved å reparere skader, utbedre slitasje og lignende;
      hindre forfall
      • holde boligen ved like
    • sikre at noe fortsatt eksisterer;
      opprettholde
      • holde kontakten ved like;
      • de holdt tradisjonen ved like;
      • jeg prøver å holde franskkunnskapene ved like
  • likt og ulikt
    litt av hvert;
    viktig og uviktig
    • vi pratet om likt og ulikt
  • var det likt seg
    brukt for å si at noe er utenkelig;
    aldri i verden, på ingen måte
    • nei, var det likt seg!
  • være seg selv lik
    ikke ha forandret seg
    • du er nå deg selv lik
Artikkelside

vararepresentant

substantiv hankjønn

Opphav

av vara-

Betydning og bruk

person som er valgt til å tre i stedet for en annen når hen får forfall
Eksempel
  • velge vararepresentanter til styret
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

forfall 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt forfall; frå lågtysk , opphavleg med tyding ‘inntreft hending’

Tyding og bruk

(grunn til) fråvære;
Døme
  • melde forfall til møtet
Artikkelside

forfall 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; av forfalle

Tyding og bruk

  1. det å forfalle;
    Døme
    • vere i forfall;
    • moralsk forfall
  2. siste betalingsfrist;
    Døme
    • betale ved forfall
Artikkelside

forfalle

forfalla

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2

Tyding og bruk

  1. bli dårlegare på grunn av vanstell;
    gå tilbake;
    øydeleggjast
    Døme
    • la kroppen forfalle;
    • huset forfell
  2. ha frist for betaling;
    gå ut
    Døme
    • betale i god tid før fristen forfell

Faste uttrykk

  • forfalle til
    bli avhengig av
Artikkelside

velgåande

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i uttrykk

Faste uttrykk

  • leve i beste velgåande
    leve med full styrke;
    leve eller eksistere utan teikn til forfall eller slitasje
    • farfar lever framleis i beste velgåande
Artikkelside

tilbake

adverb

Opphav

jamfør norrønt til og bak n, gammaldansk tilbaghe og; tysk zurück

Tyding og bruk

  1. i retning bakover;
    Døme
    • bøye, tøye seg tilbake;
    • vike tilbake;
    • tvinge noko(n) tilbake
  2. bakover i tid;
    Døme
    • sjå, tenkje tilbake – minnast
  3. om rørsle: i motsett retning av den føregåande, mot eller bort til utgangspunktet;
    Døme
    • gå fram og tilbake;
    • kome, vende tilbake;
    • dei var snart tilbake
    • ut av verksemd, yrkesliv eller liknande
      • trekkje seg tilbake;
      • levere tilbake noko ein har lånt;
      • betale tilbake pengane;
      • sende tilbake ei vare – òg overf: forkaste, vrake;
      • kalle, ta tilbake – oppheve, annullere;
      • ta tilbake ei skulding, eit tilbod;
      • helse tilbake – gjengjelde ei helsing, helse att
  4. på staden, fast;
    Døme
    • halde nokon tilbake;
    • halde tilbake ei melding, pengar;
    • halde gråten tilbake
  5. mot, til tidlegare nivå, grad eller liknande
    Døme
    • flaumen gjekk tilbake
    • (over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
      • sjukdomen sette han mykje tilbake
    • ikkje på høgd;
      etterliggande

Faste uttrykk

  • gå tilbake på
    trekkje seg;
    ikkje stå ved
    • dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
  • kalle tilbake
    kalle heim, til den staden nokon er send ut frå
  • liggje/stå tilbake for
    vere dårlegare enn;
    vere underlegen
    • han ligg litt tilbake for dei andre i klassa;
    • ho står ikkje tilbake for nokon
Artikkelside

oppløysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å løyse noko opp i mindre delar eller einingar
    Døme
    • oppløysing av eit tal
  2. det at organiske stoff blir nedbrotne til enklare sambindingar
  3. det å få væskeforma, gassforma eller fast stoff til å blande seg med eit anna stoff slik at blandinga blir einsarta, til skilnad frå oppløysning
    Døme
    • oppløysing av sukker i vatn
  4. om fotografi, optisk instrument, datagrafikk: mål på skarpleik, evne til å gje att detaljar
    Døme
    • satellittbilete med høg oppløysing
  5. Døme
    • moralsk oppløysing
  6. det å avskipe, avskaffe, få slutt på
    Døme
    • oppløysinga av organisasjonen

Faste uttrykk

  • gå i oppløysing
    falle frå kvarandre
Artikkelside

moralsk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld moral (1)
    Døme
    • landet leid eit militært nederlag, men vann ein moralsk siger;
    • ha moralske skruplar;
    • moralsk forfall;
    • moralsk opprusting;
    • vere moralsk forplikta til noko
  2. som er i samsvar med moralen eller allmenne etiske reglar;
    Døme
    • ein moralsk livsførsel
  3. som har kampmoral;
    jamfør moral (3)
    Døme
    • folket viste ei moralsk haldning

Faste uttrykk

  • moralsk stønad/støtte
    det å stø handlemåte eller synspunkt hos andre utan å binde seg til å stø dei praktisk eller økonomisk
    • blir du med som moralsk støtte?
    • eg har moralsk stønad heimanfrå
Artikkelside

melde 3

melda

verb

Opphav

frå lågtysk ‘forråde’

Tyding og bruk

  1. seie frå om ei ulovleg handling til styresmaktene, særleg politiet
    Døme
    • melde saka til lensmannen;
    • bli meld for ærekrenking
  2. gje til kjenne;
    gje beskjed om, varsle;
    kunngjere, rapportere
    Døme
    • kven kan eg melde?
    • melde brann;
    • melde forfall;
    • det er meldt regn;
    • avisene melder om nye kampar ved fronten;
    • har du noko nytt å melde ?
  3. Døme
    • kan du melde meg når du er komen heim?
  4. i kortspel: gje til kjenne (det spelet ein trur ein har kort til)
    Døme
    • melde to spar;
    • melde pass;
    • det er din tur til å melde
  5. gje ei (skriftleg) vurdering av;
    omtale offentleg
    Døme
    • melde nye bøker;
    • han melde plata i avisa

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om eg så må seie;
    orsak uttrykket;
    sant å seie
    • dette er, med respekt å melde, berre tøv
  • melde frå
    varsle
    • dei melde frå om brannen
  • melde inn
    registrere som medlem
    • melde seg inn i eit lag;
    • dei melde klubben inn i forbundet
  • melde opp
    registrere for eksamen eller anna prøve
    • melde seg opp til eksamen;
    • det er trafikkskulane som melder opp elevar til oppkøyring
  • melde på
    registrere som deltakar
    • ho melde seg på franskurset;
    • skiforbundet har meldt han på til løpet
  • melde seg
    • (møte opp og) kunngjere at ein er interessert i eller klar til noko
      • melde seg i resepsjonen når ein kjem til legen;
      • melde seg til teneste;
      • det har meldt seg ni søkjarar
    • vise seg, kome
      • vanskane melder seg;
      • sjukdomen melde seg alt i barndomen
  • melde ut
    • seie opp medlemskap
      • ho melde seg ut av partiet;
      • dei vil melde landet ut av EU
    • ikkje lenger vere ein del av
      • du kan ikkje melde deg ut av samfunnet
Artikkelside

lovleg 1

adjektiv

Opphav

norrønt lǫgligr; av lov (1

Tyding og bruk

  1. som er i samsvar med lova;
    tillaten
    Døme
    • eit lovleg vedtak;
    • det er ikkje lovleg å ha med seg hund inn i landet;
    • bruke alle lovlege middel
  2. Døme
    • lovleg forfall

Faste uttrykk

  • i lovleg ærend
    • i embets medfør
    • utan lumske planar
      • vere ute i lovleg ærend
Artikkelside

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opphavleg ‘som har same form’

Tyding og bruk

  1. som minner om eller liknar på andre eller noko anna;
    Døme
    • vere lik mor si;
    • like barn leiker best;
    • han er svært lik seg på biletet;
    • du er deg sjølv lik
  2. som heilt ut stemmer overeins;
    identisk med
    Døme
    • ei nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for lova;
    • lik løn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særleg i komparativ og superlativ: dugande, god, bra
    Døme
    • vêret er likare i dag (enn i går);
    • kameraten var ikkje stort likare;
    • den likaste av hestane;
    • det er likast du går no

Faste uttrykk

  • halde ved like
    • halde i god stand ved å reparere skadar, redusere slitasje og liknande;
      hindre forfall
      • halde huset ved like
    • sikre at noko stadig eksisterer;
      oppretthalde
      • halde interessa ved like;
      • dei held tradisjonen ved like
  • kome til liks
    semjast
    • kome til liks om kva ein skal gjere
  • likt og ulikt
    alle slag;
    viktig og uviktig
    • vi prata om likt og ulikt
  • likt til
    som ser ut til noko;
    rimeleg, sannsynleg
    • ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert;
    • vi såg ikkje likt til røyk
  • til liks med
    sameleis, på same vis som
  • var det likt seg
    brukt for å seie at noko er utenkjeleg;
    langt ifrå, på ingen måte
    • løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
  • vere seg sjølv lik
    ikkje ha forandra seg
    • du er deg sjølv lik, du
Artikkelside
Side 1 av 3