Artikkelside

Bokmålsordboka

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en dekadanse	dekadansen	dekadanser	dekadansene

dekadanˊse; dekadanˊgse

gjennom fransk, fra latin de- og cadere ‘falle’; jamfør de-

oppløsning på grunn av overdreven forfinelse;
forfall (2, 1), nedgang (2), tilbakegang
Eksempel
- romersk dekadanse;
- moralsk dekadanse;
- en kultur preget av dekadanse
litterær retning mot slutten av 1800-tallet der det ble uttrykt forakt for borgerlige konvensjoner
Eksempel
- dekadanse i nordisk litteratur