Avansert søk

105 treff

Bokmålsordboka 104 oppslagsord

forening

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å forene (1)
    Eksempel
    • Norges forening med Danmark;
    • offentlig og privat sektor i forening
  2. lag eller organisasjon av personer med en felles interesse
    Eksempel
    • stifte en forening;
    • melde seg inn i en forening

Faste uttrykk

  • i skjønn forening
    sammen, blandet
    • poesi og jazz i skjønn forening

gjøre opptak til

Betydning og bruk

ta initivativet til;
Sjå: opptak
Eksempel
  • han gjorde opptak til å stifte en ny forening

skrive seg inn

Betydning og bruk

la seg føre inn som medlem i forening eller lignende;
Sjå: skrive

i skjønn forening

Betydning og bruk

sammen, blandet;
Eksempel
  • poesi og jazz i skjønn forening

juridisk person

Betydning og bruk

rettssubjekt som ikke er en fysisk person, men en institusjon med juridiske rettigheter og plikter, for eksempel en stat, en kommune, en stiftelse eller forening;

liga

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk og spansk; av latin ligare ‘binde’

Betydning og bruk

  1. (politisk eller religiøst) forbund, forening
  2. i ballspill: sammenslutning av klubber som spiller på et bestemt nivå
    Eksempel
    • spillere på høyt nivå i utenlandske ligaer

medlemsblad

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

blad for medlemmer i en forening eller lignende

landsforening

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forening for hele landet;

æresmedlem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

person som velges til medlem av en forening eller lignende som en gunstbevisning og vanligvis uten plikt til å betale kontingent eller lignende

vitenskapelig

adjektiv

Uttale

også -skaˊpeli

Betydning og bruk

  1. som oppfyller kravene til vitenskap (1);
    som gjelder vitenskap
    Eksempel
    • en vitenskapelig forening;
    • en vitenskapelig undersøkelse
  2. som adverb:
    Eksempel
    • skrive innfløkt og vitenskapelig

Nynorskordboka 1 oppslagsord

bunt

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, same opphav som tysk Bund ‘knippe, forbund, forening’; samanheng med binde

Tyding og bruk

  1. noko einsarta som er samla tett og halde saman med band eller liknande;
    Døme
    • ein bunt med gulrot;
    • ta med seg ein boge og ein bunt pilar
  2. samling av einsarta smale, lange ting som opptrer parallelt
    Døme
    • ein bunt strålar;
    • ein bunt med nerveceller

Faste uttrykk

  • heile bunten
    alle saman;
    heile gjengen