Bokmålsordboka
utbryter
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en utbryter | utbryteren | utbrytere | utbryterne |
Значення та вживання
- person som bryter seg ut fra et sted, for eksempel fengsel eller annen lukket institusjon
- person som bryter ut av parti, forening eller lignende, ofte for å lage en ny gruppering
- idrettsutøver som rykker fra hovedfeltet;jamfør brudd (4) og utbrudd (3)