Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
49 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

foredrag

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk vortragen, opprinnelig ‘bære fram’

Betydning og bruk

  1. det å foredra (1);
    framføringsmåte, diksjon
    Eksempel
    • sangeren la følelse i foredraget
  2. muntlig framstilling av et visst emne;
    Eksempel
    • holde foredrag om norsk malerkunst;
    • et interessant foredrag;
    • foredraget varer en time
Artikkelside

øve seg

Betydning og bruk

prøve å oppnå større dyktighet ved å gjenta en handling eller aktivitet mange ganger;
Se: øve
Eksempel
  • øve seg på ski;
  • elevene øver seg i å framføre et foredrag
Artikkelside

tale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tala

Betydning og bruk

  1. det å tale (2, 1);
    det å si noe;
    snakk, prat
    Eksempel
    • uttrykke seg i skrift og tale
  2. noe en sier;
    måte å uttrykke seg på
    Eksempel
    • dette var klar tale
  3. Eksempel
    • en film med norsk tale
  4. det en sier til et publikum om et emne i en bestemt hensikt;
    Eksempel
    • hun holdt tale i bryllupet
  5. Eksempel
    • tallenes tale

Faste uttrykk

  • få i tale
    få til å uttale seg;
    få til å prate
    • de prøvde å få ministeren i tale
  • ikke komme på tale
    være uaktuelt
    • det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
  • ikke tale om
    det kommer ikke til å skje;
    det er utelukket
    • jeg går ikke på festen. Ikke tale om!
  • tale er sølv, men taushet er gull
    det er ofte bedre å tie enn å si noe
  • talens bruk
    taleevnen
    • han mistet talens bruk
  • være på tale
    være gjenstand for drøfting;
    bli nevnt som en mulighet;
    være aktuell
    • det var på tale å legge ned bedriften
  • være tale om
    dreie seg om;
    gjelde
    • det er tale om et trafikkuhell
Artikkelside

springe

verb

Opphav

norrønt springa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    Eksempel
    • springe om kapp;
    • springe etter noen;
    • springe opp bakkene;
    • han springer fra de andre
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette
    Eksempel
    • springe ut av bilen;
    • springe over noe;
    • prisene sprang i været
    • brukt som adjektiv:
      • et springende foredrag
  3. fyke, sprette
    Eksempel
    • øynene sprang nesten ut av hodet på dem;
    • døra sprang opp
  4. åpne seg, folde seg ut
    Eksempel
    • springe ut i full blomst;
    • springe i øynene
  5. eksplodere, sprekke
    Eksempel
    • brua sprang i lufta;
    • båten sprang lekk;
    • et blodkar har sprunget

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
  • la bomben springe
    avsløre en sensasjonell nyhet
    • hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • hvitveisen springer fram om våren
  • springe i lufta
    eksplodere
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • springe skoene av seg
    skynde seg
  • springe ut av
    ha sitt grunnlag i
    • mykje av kriminaliteten spring ut av naud
Artikkelside

sfære

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk sphaira ‘kule, klode’

Betydning og bruk

  1. i eldre astronomi: gjennomsiktig kule som en trodde himmellegemene var festet til i bane rundt jorda
  2. felt, område, nivå
    Eksempel
    • den private sfæren;
    • han beveger seg alltid i de høyere sfærer når han holder foredrag

Faste uttrykk

  • sfærenes musikk
    toner som en i eldre forestillinger mente planetene kunne frambringe ved sin bevegelse, og som det menneskelige øre ikke kunne oppfatte;
    sfæremusikk, sfærisk musikk
Artikkelside

referere

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra latin referre ‘bringe tilbake’

Betydning og bruk

  1. vise til
    Eksempel
    • referere til historien;
    • hun refererte til den kjente filosofen
  2. gi referat fra;
    Eksempel
    • referere et foredrag en har hørt

Faste uttrykk

  • referere seg til
    ha sammenheng med;
    ha tilknytning til
Artikkelside

øve

verb

Opphav

av lavtysk oven; samme opprinnelse som tysk üben

Betydning og bruk

  1. utvikle og forbedre sine ferdigheter på et bestemt område ved å gjenta en bestemt handling eller aktivitet mange ganger;
    jamfør øvd
    Eksempel
    • en god pianist må øve flere timer daglig
  2. utrette, utføre;
    få i stand, skape;
    anvende;
    la komme til uttrykk
    Eksempel
    • øve gode gjerninger;
    • øve innflytelse på noen;
    • øve press på næringslivet;
    • sikre at myndighetene ikke øver urett mot den enkelte;
    • han har øvd vold mot samboeren;
    • ha frihet til å øve kritikk

Faste uttrykk

  • øve inn
    forberede seg på å framføre noe ved å gjenta det mange ganger;
    trene på
    • øve inn en ny sang;
    • de øvde inn et nytt teaterstykke
  • øve opp
    få til å bli sterkere, bedre, flinkere eller lignende ved å gjenta en handling eller aktivitet mange ganger;
    trene opp;
    lære opp
    • øve opp igjen beinet etter skaden;
    • læreren øver elevene opp i leseferdigheter
  • øve seg
    prøve å oppnå større dyktighet ved å gjenta en handling eller aktivitet mange ganger
    • øve seg på ski;
    • elevene øver seg i å framføre et foredrag
Artikkelside

offentlig

adjektiv

Opphav

fra eldre tysk , av offen ‘åpen’

Betydning og bruk

  1. som alle har adgang til;
    som foregår for åpne dører
    Eksempel
    • et offentlig foredrag;
    • loven om offentlig dokumentinnsyn;
    • byen har mange offentlige parker
  2. som angår alle;
    Eksempel
    • et offentlig anliggende
  3. som er alminnelig kjent;
    som er kunngjort
    Eksempel
    • forlovelsen er ikke offentlig ennå
  4. som gjelder stat og kommune;
    som har med hele samfunnet å gjøre
    Eksempel
    • offentlige bygninger;
    • vi må få ned de offentlige utgiftene
    • brukt som substantiv:
      • arbeide for det offentlige

Faste uttrykk

  • offentlig hemmelighet
    noe som skal være hemmelig, men som likevel er blitt allment kjent
    • skandalen er en offentlig hemmelighet
Artikkelside

student

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin; jamfør studere

Betydning og bruk

person som studerer ved universitet eller høyskole
Eksempel
  • holde foredrag for studenter
Artikkelside

sped

adjektiv

Opphav

beslektet med spe (2

Betydning og bruk

  1. tynn, spinkel
    Eksempel
    • en sped skikkelse;
    • en sped stemme
  2. liten, svak
    Eksempel
    • en sped spire
  3. tidlig eller tidligste
    Eksempel
    • i min spede barndom
  4. dårlig, skral
    Eksempel
    • et spedt foredrag;
    • det var spede saker
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

føredrag, foredrag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk vortragen, opphavleg ‘bere fram’

Tyding og bruk

  1. kunstnarleg framføringsmåte
    Døme
    • songaren har eit naturleg føredrag
  2. munnleg utgreiing;
    Døme
    • halde føredrag om fuglelivet
Artikkelside

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    Døme
    • springe 100 m;
    • springe etter nokon;
    • springe frå nokon;
    • dei spring om kapp
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette
    Døme
    • springe ut av bilen;
    • springe over noko;
    • prisane sprang i vêret
    • brukt som adjektiv:
      • eit springande foredrag
  3. fyke, sprette
    Døme
    • døra sprang opp
  4. særleg om hest: bykse opp og pare;
    om geit, ku, sau: syne brunst
  5. falde seg ut;
    opne seg
    Døme
    • springe ut i fullt flor;
    • rosa har sprunge
  6. eksplodere, sprekke
    Døme
    • båten sprang lek;
    • fjellknausen sprang i lufta;
    • ei blodåre har sprunge

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
  • la bomba springe
    gjere kjent noko uventa
    • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • fjell som spring fram i landskapet
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
  • springe i lufta
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg
  • springe ut av
    ha grunnlaget sitt i
    • terrorisme spring ut av politiske konfliktar
Artikkelside

sped

adjektiv

Opphav

samanheng med spe (2

Tyding og bruk

  1. tynn, spinkel
    Døme
    • ein sped kropp;
    • ei sped røyst
  2. liten, veik
    Døme
    • ei sped spire
  3. tidleg eller tidlegaste
    Døme
    • i min spede barndom
  4. dårleg, skral
    Døme
    • eit spedt foredrag;
    • det var spede saker
Artikkelside

simultantolk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tolk som omset eit foredrag, innlegg eller liknande samstundes med at det blir halde
Artikkelside

preike 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt prédikan; av preike (2

Tyding og bruk

  1. oppbyggjeleg tale i ei gudsteneste
    Døme
    • halde preike
  2. moraliserande foredrag
Artikkelside

valforedrag, valføredrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

foredrag under ein valkamp
Artikkelside

innleie

innleia

verb

Opphav

jamfør leie (3

Tyding og bruk

  1. byrje, setje i gang
    Døme
    • innleie valkampen;
    • dei to verksemdene har innleidd eit nært samarbeid
  2. halde første innlegg eller foredrag (som del av eit arrangement)
    Døme
    • innleie om lærarutdanninga;
    • innleie til diskusjon
Artikkelside

svevndyssande, søvndyssande

adjektiv

Tyding og bruk

som dyssar ein i søvn, som gjer ein trøytt
Døme
  • ein jamn og svevndyssande dur;
  • eit svevndyssande foredrag
Artikkelside

simultanomsetjing, simultanomsetting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

omsetjing av eit foredrag eller liknande samstundes med at det blir halde
Artikkelside

trøyttande

adjektiv

Tyding og bruk

som trøyttar;
Døme
  • eit trøyttande arbeid;
  • eit trøyttande foredrag
Artikkelside
Side 1 av 4