Bokmålsordboka
diksjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en diksjon | diksjonen | diksjoner | diksjonene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin dicere ‘si’Betydning og bruk
måte å framsi eller foredra noe på;
(tydelig eller utydelig) uttale
Eksempel
- tydelig diksjon;
- snakke med god diksjon;
- ha dårlig diksjon