Bokmålsordboka
diksjon
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en diksjon | diksjonen | diksjoner | diksjonene |
Походження
gjennom fransk; fra latin dicere ‘si’Значення та вживання
måte å framsi eller foredra noe på;
(tydelig eller utydelig) uttale
Приклад
- tydelig diksjon;
- snakke med god diksjon;
- ha dårlig diksjon