Розширений пошук

19 результатів

Словник букмола 8 oppslagsord

fløyte 3

дієслово

Значення та вживання

Приклад
  • dommeren fløytet;
  • toget fløyter

fløte 2, fløyte 3

дієслово

Значення та вживання

skumme (av)
Приклад
  • fløte av melka

fløte 3, fløyte 4

дієслово

Походження

norrønt fleyta ‘få til å flyte’, av fljóta ‘flyte’; kausativ til flyte

Значення та вживання

føre på vannet
Приклад
  • fløte tømmer

fløyt

іменник середній

Походження

beslektet med fløyte (3

Значення та вживання

fløytende lyd
Приклад
  • et kraftig fløyt fra lokomotivet;
  • fløyt fra en svarttrost

fløyte 1

іменник чоловічий або жіночий

Походження

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; trolig beslektet med latin flare ‘puste’

Значення та вживання

  1. rørformet blåseinstrument
    Приклад
    • spille fløyte;
    • et musikkstykke for fløyte
  2. pipe (1, 1) til å blåse signal i
    Приклад
    • fløyta gikk for full tid;
    • dommeren blåste i fløyta

støt

іменник середній

støyt 1

іменник чоловічий

Походження

av støte; jamfør støyt (2

Значення та вживання

  1. det å støte;
    Приклад
    • få et støt i hodet;
    • lastebilene tørnet sammen med et voldsomt støt
  2. kortvarig elektrisk strøm
    Приклад
    • få et støt på flere hundre volt
  3. plutselig opplevelse av glede, smerte, redsel eller lignende;
    Приклад
    • det gikk et støt gjennom meg;
    • kjenne et støt av glede
  4. brå bevegelse;
    kast (4), rykk, tak
    Приклад
    • pusten gikk i korte støt
  5. skarp eller kort lyd
    Приклад
    • skipet gav et støt i fløyta
  6. øvelse i vektløfting;
    jamfør rykk (3)
    Приклад
    • greie 150 kg i støt

Фіксовані вирази

  • gi støtet til
    være utløsende årsak til;
    gi startsignal til
  • sette inn støtet
    satse fullt og helt
    • vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
  • være i støtet
    være i slag

blåse 2

дієслово

Походження

norrønt blása

Значення та вживання

  1. om luft: være i strømmende bevegelse
    Приклад
    • blåse friskt;
    • det blåser fra havet;
    • vinden blåser mot land
  2. om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Приклад
    • vindkastet blåste bussen av veien
  3. bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
    Приклад
    • hatten blåste på sjøen;
    • taket blåste av huset
  4. puste ut gjennom munn eller nesebor;
    Приклад
    • oksen blåste i nesen;
    • blåse sigarrøyk ut i rommet;
    • han bare blåste av det jeg sa
  5. frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
    Приклад
    • blåse på horn;
    • dommeren blåste i fløyta;
    • blåse en solo
  6. lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
    Приклад
    • blåse såpebobler;
    • blåse glass
  7. sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
    Приклад
    • blåse håret tørt med føner

Фіксовані вирази

  • blåse av
    i idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • dommeren blåste av kampen
  • blåse i
    ikke bry seg om
    • han blåste i advarselen
  • blåse liv i
    få i gang igjen
    • blåse liv i fredsprosessen
  • blåse opp
    • begynne å blåse;
      blåse stadig kraftigere
      • blåse opp til storm
    • få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
      • blåse opp en luftmadrass
    • utvide, forstørre
      • blåse opp et fotografi
    • gjøre større eller viktigere enn fortjent;
      overdrive
      • hele saken har blitt blåst opp
  • blåse rødt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
  • blåse seg opp
    hisse seg opp
    • blåse seg opp over ledernes grådighet
  • blåse støvet av
    i overført betydning: ta opp igjen;
    aktualisere
    • blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
  • blåse ut
    slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
    • blåse ut et lys
  • hvilken vei vinden blåser
    hvordan en sak utvikler seg
    • hun vil vente og se hvilken vei vinden blåser;
    • han vet hvilken vei vinden blåser;
    • det ble tydelig hvilken vei vinden blåste
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!

låte

дієслово

Походження

norrønt láta; samme opprinnelse som la (3 og late (1

Значення та вживання

  1. gi en lyd eller tone fra seg;
    Приклад
    • hva er det som låter så stygt?
    • få fløyta til å låte
  2. Приклад
    • dette låter ikke bra;
    • det låt merkelig

Словник нюношка 11 oppslagsord

fløyte 3

fløyta

дієслово

Значення та вживання

skumme (av)
Приклад
  • fløyte av mjølka

fløyte 4

fløyta

дієслово

Походження

norrønt fleyta ‘få til å flyte’, av fljóta ‘flyte’; kausativ til flyte (1

Значення та вживання

  1. få til å flyte;
    få på flot
    Приклад
    • fløyte ein båt;
    • fløyte garnet
  2. føre på vatnet, la drive
    Приклад
    • fløyte tømmer
  3. lette frå grunnen
    Приклад
    • fløyte ein stein
  4. skunde på;
    lette, hjelpe på
    Приклад
    • fløyte arbeidet

Фіксовані вирази

  • fløyte seg
    • flyte opp;
      halde seg flytande
    • gå fortare
      • klokka fløyter seg to minutt i døgnet

fløyte 5

fløyta

дієслово

Значення та вживання

Приклад
  • domaren fløyter

fløyt 1

іменник жіночий

Походження

samanheng med flyte (1

Значення та вживання

våtlendt jordstykke

fløyt 3

іменник чоловічий або середній

Походження

av fløyte (4

Значення та вживання

  1. Приклад
    • setje noko på fløyt;
    • kome i fløyt
  2. flå (1 på garn eller annan fiskereiskap

fløyt 4

іменник середній

Походження

samanheng med fløyte (5

Значення та вживання

fløytande lyd, tut eller pip
Приклад
  • eit fløyt frå eit skip

fløyte 1

іменник жіночий

Походження

gjennom lågtysk, frå gammalfransk; truleg samanheng med latin flare ‘puste’

Значення та вживання

  1. røyrforma blåseinstrument
    Приклад
    • spele på fløyte
  2. pipe (1, 1) til å blåse signal i
    Приклад
    • domaren bles i fløyta;
    • fløyta gjekk for full tid

tid 1

іменник жіночий

Походження

norrønt tíð

Значення та вживання

  1. det som følgjer suksessivt etter kvarandre;
    fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
    Приклад
    • tida går;
    • det var som om tida stod still;
    • tida fell lang;
    • korte, fordrive tida;
    • det går over med tidaetter kvart
  2. Приклад
    • austeuropeisk tid
  3. del av døgnet
    Приклад
    • i morgon på desse tider
  4. Приклад
    • på same tidi same augeblink, samtidig;
    • alt til si tid;
    • dette er ikkje tida for å krangle;
    • det er tid for oss å gå;
    • i rette tid;
    • tida er inne;
    • mi tid skal kome;
    • før tidafør det er normalt el. rimeleg
  5. tidsrom, stund (som noko varer)
    Приклад
    • ha fri, vente ein times tid;
    • det tek kort tid, tek si tid;
    • det er lang tid sidan;
    • bli avbroten heile tidastøtt, ofte;
    • ho er her heile tidautan avbrot;
    • ha tid på seg, på noko;
    • ha tida for seg;
    • ha dårleg, lita, god tid;
    • vi har inga tid å kaste bort;
    • få, ha tid til;
    • sjå, ta seg tid til noko(n);
    • gje, ta seg god tidta det med ro;
    • kaste bort, spille tida;
    • gje nokon tid til å bli ferdig;
    • få tid på seg;
    • det er stutt tid att;
    • vinne tid;
    • nytte, trekkje ut tida;
    • enno er det tid;
    • tid er pengar;
    • på lang(e) tid(er)på lenge;
    • vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
  6. målt tidsrom (som noko varer)
    Приклад
    • ta tida på noko(n);
    • ei god, sterk tid på 1500 m;
    • fløyta gjekk for full tid
  7. Приклад
    • dei eldste tider;
    • frå alders tid;
    • i gamle tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • før i tida, i si tidfør i verda;
    • i komande tider;
    • tider skal kome;
    • til, i dei siste tider;
    • den tid, den sorg;
    • tidene skiftar;
    • på Kristi tid;
    • i mi tid som formann;
    • mi tid er over, forbi;
    • (over)leve si tid;
    • vere føre si tid;
    • ingen veit (leve)tida si;
    • slutte, gå mens tida er godfør det er for seint;
    • det var tider det!
    • all, heile si tid;
    • i tider som desse;
    • vår teknifiserte tid;
    • harde, tronge tider;
    • du slette tid!
    • tida er mogen;
    • følgje med i tida;
    • tankar i tida;
    • den viktigaste oppgåva for, i tida;
    • det går mot betre, lysare tider;
    • gode tiderkonjunkturar;
    • alle tiders (beste) sjanse
  8. i grammatikk: tempus
    Приклад
    • tidene av verbet

Фіксовані вирази

  • alle tiders
    svært bra
    • han er ein alle tiders mann
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • for tida
    no om dagen;
    forkorta f.t.
  • gå ut av tida
    døy
  • i mi tid
    da eg var ung;
    da eg var aktiv
    • dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for seint
    • vi kom fram i tide til middag;
    • hugs å snu i tide
  • kva tid
    når
    • kva tid er møtet?
    • eg vil gjerne vite kva tid du kjem
  • med tid og stunder
    før eller seinare
  • på tide
    • på rett tidspunkt;
      det at eit tidspunkt er kome
      • det er på tide å gå
    • på høg tid
      • no var det sanneleg på tide at du kom heim
  • på ubestemt tid
    i ein ikkje nærmare definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsett reisa på ubestemt tid
  • rett tid
    tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
    frist
    • betal kontingenten i rett tid
  • til alle tider
    alltid
  • til alle tider på døgnet
    støtt
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid
  • til tider
    av og til;
    ein gong imellom
    • til tider er eg ganske frustrert

støyt

іменник чоловічий

Походження

norrønt steytr

Значення та вживання

  1. Приклад
    • dolkestøyt;
    • kulestøyt;
    • samanstøyt;
    • få ein støyt i hovudet;
    • bilane braka saman i ein ofseleg støyt
  2. (hard) påkjenning
  3. brå kjensle av glede, redsle og liknande;
    Приклад
    • kjenne ein støyt av glede;
    • det gjekk ein støyt gjennom meg
    • kortvarig elektrisk straum
      • få støyt når ein skiftar lyspære
  4. Приклад
    • stormstøyt
    • rykk
      • brystet heva seg i korte støytar
  5. slurk alkohol, dram, knert (1)
    Приклад
    • ta seg ein god støyt
  6. liten lêrlapp til bot
    Приклад
    • tåstøyt
  7. skarp, knapp lyd
    Приклад
    • trompetstøyt;
    • toget gav ein støyt i fløyta
  8. øving i vektlyfting der vektstonga blir lyfta i to avdelingar

Фіксовані вирази

  • gje støyten til
    vere utløysande årsak til;
    gje startsignal til
  • stå for ein støyt
    tole harde tak eller slag
  • ta støyten
    ta på seg eller utsetje seg for noko plagsamt eller vanskeleg

låte

låta

дієслово

Походження

norrønt láta; same opphav som la (3 og late (1

Значення та вживання

  1. gje ein lyd eller tone frå seg;
    Приклад
    • kva er det som læt så stygt?
    • få fløyta til å låte;
    • det lét ikkje i henne
  2. Приклад
    • dette læt ikkje bra
  3. uttale seg, slå fast;
    seie, nemne
    Приклад
    • det får vente til i morgon, lét han;
    • ho læt om at ho er redd
  4. Приклад
    • låte på fela;
    • låte ein slått
  5. jamre seg;
    sutre, klage
    Приклад
    • gråte og låte;
    • ha noko å låte for

Фіксовані вирази

  • låte ille
    klage på noko;
    seie seg misnøgd med nokon
    • dei læt ille over grannen
  • låte på
    ymte frampå om noko
    • han lét på at han skulle fare
  • låte vel
    seie seg vel nøgd med noko;
    rose (3
    • låte vel om andre;
    • dei lét vel over maten