Bokmålsordboka
dunk 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et dunk | dunket | dunk | dunkadunkene |
Opphav
jamfør norrønt dynkr ‘dunk, ståk’; av dunkeBetydning og bruk
- lyd av bank, kakk eller slag
Eksempel
- et dunk i veggen
Eksempel
- få et dunk i ryggen