Bokmålsordboka
tone 2
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å tone | toner | tona | har tona | ton! |
| tonet | har tonet | |||
| tonte | har tont |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| tona + іменник | tona + іменник | den/det tona + іменник | tona + іменник | tonende |
| tonet + іменник | tonet + іменник | den/det tonede + іменник | tonede + іменник | |
| den/det tonete + іменник | tonete + іменник | |||
| tont + іменник | tont + іменник | den/det tonte + іменник | tonte + іменник | |
Значення та вживання
- om musikkinstrument, stemme eller lignende: gi fra seg toner eller musikk;lyde (1, 1) med toner, musikk eller sang;
Приклад
- sangen tonet mellom veggene i klasserommet;
- den klare stemmen toner utover konsertsalen
- gi en viss fargenyanse;gi en viss tone (1, 7)
Приклад
- tone håret;
- tone et fotografi
Фіксовані вирази
- tone nedgjøre mindre tydelig eller framtredende;
dempe- tone ned de negative sidene ved saken;
- de måtte tone ned de ambisiøse planene
- tone ut
- dø hen;
opphøre- sangen var ikke tonet ut da applausen braket løs
- la klinge ut over
- musikken tonet ut over oss