Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
296 treff

Bokmålsordboka 128 oppslagsord

far 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faðir; samme opprinnelse som fader (2

Betydning og bruk

  1. mann som har barn
    Eksempel
    • bli far;
    • far og sønn;
    • faren til Anne;
    • en streng far;
    • han var som en far for oss;
    • faren min er elektriker;
    • les en historie for oss, far!
  2. i flertall: forfedre
    Eksempel
    • landet som fedrene bygde
  3. særlig om Gud: beskytter (1)
    Eksempel
    • himmelske Far;
    • paven er alle katolikkers far
  4. Eksempel
    • lovens far
  5. i tiltale til gutt eller mann
    Eksempel
    • å nei, far, den går ikke!

Faste uttrykk

  • sjuende far i huset
    (etter folkeeventyret Den sjunede far i huset) eldre, gretten person som følger med på alt og vil ha det avgjørende ordet
    • sitte som sjuende far i huset og følge med
Artikkelside

far 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt far; beslektet med fare (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • far etter rev
Artikkelside

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • fare ut av landet;
    • fare sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare
Artikkelside

spørring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å spørre, det å stille spørsmål;
Eksempel
  • hun fant fram etter litt spørring;
  • far var lei av all spørringen
Artikkelside

tematisere

verb

Betydning og bruk

gjøre til tema;
Eksempel
  • romanen tematiserer forholdet mellom far og sønn
Artikkelside

hornet på veggen

Betydning og bruk

brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
Se: horn
Eksempel
  • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
Artikkelside

biologisk far

Betydning og bruk

genetisk far;
barnefar;
Artikkelside

ta seg av

Betydning og bruk

Se: ta
  1. gjøre, utføre
    Eksempel
    • ta seg av alt det praktiske
  2. ha omsorg for
    Eksempel
    • de tok seg av sin gamle far
Artikkelside

heil og sæl

Betydning og bruk

hilsen brukt av norske nazister (etter norrøn hilsen (kom, far, ver) heill ok sæll ‘måtte du være frisk og lykkelig’, som senere ble tatt opp av NS, trolig med påvirkning fra det tyske Heil Hitler);
Se: heil
Artikkelside

til forveksling lik

Betydning og bruk

så lik at en ikke kan se forskjell;
Eksempel
  • han er til forveksling lik sin far;
  • bildene er til forveksling like
Artikkelside

Nynorskordboka 168 oppslagsord

far 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faðir; same opphav som fader

Tyding og bruk

  1. mann som har barn
    Døme
    • han blir snart far;
    • bli far til ei jente;
    • far og son;
    • faren til Per;
    • far min er sterk;
    • god natt, far!
    • han far er ute;
    • far sjølv i stova
  2. i fleirtal: forfedrar
    Døme
    • landet som fedrane bygde
  3. særleg om Gud: vernar
    Døme
    • himmelske Far;
    • vår Far i himmelen
  4. Døme
    • far til lova
  5. i tiltale til gut eller mann
    Døme
    • å nei, far, den går ikkje!

Faste uttrykk

  • sjuande far i huset
    (etter folkeeventyret Den sjuande far i huset) eldre, gretten person som følgjer med på alt og vil ha det avgjerande ordet
    • pensjonisten har ikkje tenkt å bli ein sjuanda far i huset
Artikkelside

far 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt far; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. spor, merke, avtrykk (særleg etter føter eller køyretøy)
    Døme
    • far etter rev;
    • følgje faret etter nokon
  2. Døme
    • elva fann seg nytt far
Artikkelside

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
  • fare åt
    oppføre seg, te seg;
    bere seg åt
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette
Artikkelside

ferel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ferill; av fare (2

Tyding og bruk

Artikkelside

sta som eit esel

Tyding og bruk

særs sta;
Sjå: sta
Døme
  • far er sta som eit esel
Artikkelside

eplet fell ikkje langt frå stamma

Tyding og bruk

brukt om person som liknar far sin eller mor si;
Sjå: eple, stamme
Artikkelside

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Døme
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Døme
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Døme
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Faste uttrykk

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
Artikkelside

stamfar

substantiv hankjønn

Opphav

av stam- (2) og far (1

Tyding og bruk

  1. eldste kjende mann i ei slekt eller slektsgrein;
    ane (1 av hankjønn, ættfar;
    til skilnad frå stammor
    Døme
    • stamfaren til slekta kom til Bergen i 1722;
    • stamfaren til menneska levde i Afrika
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammar frå
    Døme
    • den felles stamfaren til alle skjelpadder;
    • oksen Tor er stamfar til halvparten av kyrne i bygda
  3. i overført tyding: skapar, opphavsmann
    Døme
    • han er stamfaren til bluesen
  4. i overført tyding: gjenstand eller fenomen noko har utvikla seg frå
    Døme
    • dette kameraet er stamfaren til dei moderne speilreflekskameraa
Artikkelside

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. om trekkdyr: som ikkje vil røre seg;
    som ikkje vil rikke seg av flekken
    Døme
    • den sta hesten ville ikkje dra lasset;
    • det staaste muleselet i stallen
  2. om menneske: som held fast på meining eller handlemåte, og ikkje vil endre den;
    Døme
    • ho er sta og held på sitt;
    • vere sta på noko

Faste uttrykk

  • sta som eit esel
    særs sta
    • far er sta som eit esel
Artikkelside

tante

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. syster eller svigerinne til far eller mor
    Døme
    • invitere tanter og onklar;
    • tante Laura;
    • vitje tante
  2. eldre kvinne
    Døme
    • dei gamle tantene i blokka
Artikkelside
Side 1 av 17