Avansert søk

64 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

dominerende

adjektiv

Opphav

presens partisipp av dominere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en dominerende far;
    • hun er så dominerende at andre knapt kommer til orde
  2. Eksempel
    • de dominerende kretser i norsk kulturliv;
    • dominerende trekk i motebildet;
    • bygget virker dominerende i landskapet;
    • den fargen blir for dominerende
  3. om arveanlegg: dominant (2, 2)
    Eksempel
    • dominerende gen

dominere

verb

Opphav

av latin dominari, av dominus ‘herre’

Betydning og bruk

  1. være herre over, rå over, beherske
    Eksempel
    • dominere sine omgivelser;
    • hjemmelaget dominerte på midtbanen
  2. gjøre seg (for mye) gjeldende (i)
    Eksempel
    • dominere samtalen;
    • norske varer dominerer på markedet;
    • katedralen dominerer landskapet

norsk rødt fe

Betydning og bruk

dominerende storferase i Norge;
forkortet NRF;
Se: fe

trone 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra gresk ‘stol, trone’

Betydning og bruk

  1. kostbar, utsmykket (og opphøyd) stol for høytstående person, regjerende monark, pave eller lignende
    Eksempel
    • en trone med armlener utformet som to løver;
    • stå for Guds trone
  2. stilling eller autoritet som øverste statsoverhode;
    Eksempel
    • være nummer to i arverekken til den britiske tronen;
    • partiet forsøker å gjenerobre tronen
  3. ledende eller dominerende posisjon (i idrett eller annen konkurransesituasjon)
    Eksempel
    • langdistanseløperen er i ferd med å forlate tronen

Faste uttrykk

  • bestige tronen
    overta posisjon som monark
  • sitte på tronen
    ha posisjon som monark;
    regjere

konkurranse

substantiv hankjønn

Uttale

konkuranˊse eller  konkuranˊgse

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør konkurrere

Betydning og bruk

  1. arrangement der en etter visse regler kjemper om å bli best, for eksempel i idrett;
    Eksempel
    • hun varmet opp før konkurransen;
    • quizlaget skal delta i en konkurranse på tv
  2. situasjon der en prøver å bli dominerende eller oppnå fordeler på et marked, i en bransje eller lignende
    Eksempel
    • økonomisk konkurranse;
    • konkurransen i bransjen er hard;
    • arkitekten vant konkurransen om byggeprosjektet

Faste uttrykk

  • utenfor konkurranse
    som ikke er påmeldt i en konkurranse
    • han stiller utenfor konkurranse med sin nyeste film
  • åpen konkurranse
    konkurranse om å få et oppdrag eller oppnå en fordel der alle interesserte kan være med
    • arkitektene vil ha åpen konkurranse

fe 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • folk og fe
  2. Eksempel
    • ditt fe!

Faste uttrykk

  • norsk rødt fe
    dominerende storferase i Norge;
    forkortet NRF

dominant 2

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som dominant (1

Betydning og bruk

  1. som har overtaket;
    Eksempel
    • moren er dominant og kravstor
  2. om arveanlegg: som er mest framtredende;
    motsatt recessiv

Faste uttrykk

  • dominant gen
    arveanlegg som framkaller en egenskap fullt ut, så sant det er til stede

hovedretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. viktigste retning (1)
    Eksempel
    • de fire hovedretningene på kompasset
  2. dominerende tendens (1) eller utvikling (1)
    Eksempel
    • en hovedretning innenfor økonomifaget;
    • velge hovedretning for den neste fireårsperioden

tyrannisk

adjektiv

Opphav

av tyrann

Betydning og bruk

Eksempel
  • tyranniske personer;
  • tyrannisk oppførsel

tyrann

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘hersker, herre’, opprinnelig om enehersker i fri stat i det gamle Hellas

Betydning og bruk

  1. brutal enehersker
  2. herskesyk eller altfor dominerende person

Nynorskordboka 34 oppslagsord

dominerande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av dominere

Tyding og bruk

  1. som gjer seg mest gjeldande;
    Døme
    • ein dominerande leiar;
    • vere dominerande i gruppa
  2. Døme
    • dominerande drag;
    • ha ein dominerande plass
  3. om arveanlegg: dominant (2, 2)
    Døme
    • dominerande gen

dominere

dominera

verb

Opphav

av latin dominari, av dominus ‘herre’

Tyding og bruk

  1. vere herre over, rå over;
    vere særleg framståande, ha overtak eller overvekt
    Døme
    • stormakta dominerer over grannelanda
  2. gjere seg (for mykje) gjeldande
    Døme
    • bygget dominerer i landskapet;
    • norske varer dominerer på marknaden

trone 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk ‘stol’

Tyding og bruk

  1. gild, utsmykka (og opphøgd) stol som sete for høgtståande person, regjerande monark, pave eller liknande
    Døme
    • ei trone med løveforma sidestykke;
    • stå for Guds trone
  2. stilling eller mynde som øvste statsoverhovud;
    Døme
    • kronprinsen tok over trona etter faren;
    • vippe dei borgarlege partia ned frå trona
  3. dominerande posisjon i idrett eller annan konkurransesituasjon
    Døme
    • den norske løparen tok over trona

Faste uttrykk

  • sitje på trona
    ha posisjon som monark;
    regjere

konkurranse

substantiv hankjønn

Uttale

konkuranˊse eller  konkuranˊgse

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør konkurrere

Tyding og bruk

  1. tilskiping der ein etter visse reglar kjempar om å bli best, til dømes i idrett;
    Døme
    • deltakarane varma opp før konkurransen;
    • laget vann konkurransen;
    • stelle til leikar og konkurransar for barn
  2. situasjon der ein prøver å bli dominerande eller oppnå fordelar på ein marknad, i ein bransje eller liknande
    Døme
    • økonomisk konkurranse;
    • ho fekk stillinga i konkurranse med to andre søkjarar;
    • opne for konkurranse mellom ulike aktørar

Faste uttrykk

  • open konkurranse
    konkurranse om å få eit oppdrag eller oppnå ein fordel der alle interesserte kan vere med
    • det skal vere open konkurranse før fornying av avtalane
  • utanfor konkurranse
    som ikkje er påmeld i ein konkurranse
    • filmen vart vist utanfor konkurranse i Cannes

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Tyding og bruk

  1. mannleg statsoverhovud i eit monarki;
    hovding i ættesamfunn
    Døme
    • Hans Majestet Kongen;
    • bli konge etter far sin;
    • bli krona til konge
  2. i bunden form eintal: regjeringa
    Døme
    • gjelde frå den tid Kongen fastset
  3. herskar over eit (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Døme
    • han som er konge frå æve til æve
  4. person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
    Døme
    • kongen i norsk kulturliv;
    • han var kongen i gata
  5. dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge;
    jamfør kongeørn
    Døme
    • løva er kongen over dyra
  6. i kortspel: nest høgaste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Døme
    • ha konge og knekt på handa
  7. i sjakk: viktigaste brikke
    Døme
    • setje kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klede
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    • i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringa
  • skogens konge
    elg
    • jakta på skogens konge var i gang

haug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haugr

Tyding og bruk

  1. (rundvoren) høgd i terrenget
    Døme
    • dei vart borte bak ein haug;
    • huset på haugen
  2. som har form som ein haug (1);
    samankasta hop
    Døme
    • ein haug med jord;
    • kleda låg i ein haug på golvet
  3. stor mengd, mykje
    Døme
    • kjøpe ein haug med bøker;
    • ein heil haug med pengar
  4. i folketru: bustad for haugfolk og andre underjordiske

Faste uttrykk

  • gammal som alle haugane
    veldig gammal;
    utgammal
  • kongen på haugen
    • barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    • i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • leggje i haug
    om eldre forhold: gravleggje (1), haugleggje
  • midt i haugen
    blant det middelmåtige eller gjennomsnittlege
    • dei hamna midt i haugen blant deltakarane;
    • filmen landar midt i haugen av sånne filmar
  • over alle haugar
    langt borte;
    langt av stad
  • ta i haugen
    velje på måfå i mengda

fe 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. krøter, husdyr (særleg ku, sau og geit)
    Døme
    • gjete feet;
    • folk og fe
  2. Døme
    • ditt fe!
    • eg har vore eit fe!

Faste uttrykk

  • fe og frægd
    om norrøne forhold: rikdom og ære;
    jamfør frægd (1, 1)
    • vinne fe og frægd
  • norsk raudt fe
    dominerande storferase i Noreg;
    forkorta NRF

dominant 2

adjektiv

Opphav

same opphav som dominant (1

Tyding og bruk

  1. som har overtaket;
    Døme
    • underkaste seg ein dominant mann
  2. om arveanlegg: som trer tydlegast fram;
    motsett recessiv

Faste uttrykk

  • dominant gen
    arveanlegg som framkallar ein eigenskap fullt ut, så sant det er til stades

hovudretning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. viktigaste retning (1)
    Døme
    • dei fire hovudretningane på kompasset
  2. dominerande tendens (1) eller utvikling (1)
    Døme
    • ei politisk hovudretning;
    • hovudretninga innanfor arkitektur på 1930-talet

tyrannisk

adjektiv

Opphav

av tyrann

Tyding og bruk

Døme
  • tyranniske personar;
  • tyrannisk framferd