Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

dokumentere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; av dokument

Betydning og bruk

bevise, stadfeste (med dokumenter)
Eksempel
  • dokumentere en påstand;
  • kan det dokumenteres?

dokumentering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • stille krav til dokumentering

belegge

verb

Uttale

belegˊge

Opphav

fra lavtysk; i betydning 4 fra nederlandsk

Betydning og bruk

  1. legge et lag over eller på;
    Eksempel
    • badet var belagt med fliser
  2. oppta plasser på overnattingssteder, i større lokaler, om bord i transportmidler eller lignende
    Eksempel
    • hotellet er fullt belagt
  3. Eksempel
    • ordet ‘dåre’ er belagt i norrønt;
    • belegge med sitater;
    • belegge en påstand med statistikk
  4. binde fast;
    Eksempel
    • belegge båten

bevise

verb

Uttale

beviˊse

Opphav

fra lavtysk ‘vise ved hjelp av kjensgjerninger’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kan du bevise det?
    • det beviser ingenting;
    • bevise en påstand
  2. vise ved handling eller holdning
    Eksempel
    • bevise sin takknemlighet

avhjemle, avheimle

verb

Betydning og bruk

  1. i jus: bekrefte og avslutte
    Eksempel
    • avhjemle et skjønn
  2. støtte med dokumenter som har beviskraft;
    Eksempel
    • begivenheten er godt avhjemlet

godtgjøre

verb

Betydning og bruk

  1. gi vederlag for;
    erstatte, dekke, bøte;
    Eksempel
    • få godtgjort utgiftene sine
  2. Eksempel
    • kan du godtgjøre påstandene dine?

dokumentasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; av dokumentere

Betydning og bruk

  1. det å samle og legge til rette informasjons- eller bevismateriale;
  2. skriftlig materiale som skal bevise noe
    Eksempel
    • kreve dokumentasjon for påstandene

Nynorskordboka 6 oppslagsord

dokumentere

dokumentera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; av dokument

Tyding og bruk

prove, stadfeste (med dokument)
Døme
  • dokumentere ei opplysning

godtgjere

godtgjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. gje vederlag for;
    erstatte, dekkje, bøte;
    Døme
    • godtgjere skaden;
    • dei godtgjorde utgiftene
  2. Døme
    • godtgjere påstandane;
    • han har godtgjort at han er frisk

beleggje, belegge

beleggja, belegga

verb

Uttale

belegˊje; belegˊge

Opphav

frå lågtysk; i tyding 4 frå nederlandsk

Tyding og bruk

  1. dekkje (1) med eit lag av noko
    Døme
    • skinnet er belagt med bladgull
  2. ta opp plassar på overnattingsstader, i større lokale, om bord i transportmiddel eller liknande
    Døme
    • berre halvdelen av seta i salen er belagde
  3. Døme
    • ordet ‘dåre’ er belagt i norrønt
  4. gjere fast;
    binde;
    Døme
    • beleggje båten

dokumentasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av dokumentere

Tyding og bruk

  1. det å samle og leggje til rette informasjons- eller bevismateriale;
  2. skriftleg materiale som skal bevise noko
    Døme
    • påstanden krev dokumentasjon

dokumentering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ei omfattande dokumentering av verksemda

avheimle

avheimla

verb

Tyding og bruk

  1. i jus: stadfeste og avslutte
    Døme
    • avheimle eit skjøn
  2. støtte med dokument som har beviskraft;