Розширений пошук

126 результатів

Словник букмола 59 oppslagsord

dit

прислівник

Походження

trolig av norrønt þí ‘den’, og at ‘til’

Значення та вживання

  1. som stedsadverb: til det stedet der borte;
    til forskjell fra hit (3, 1)
    Приклад
    • du kan gå dit på ti minutter;
    • dit er det langt
  2. som relativt stedsadverb: til det stedet som
    Приклад
    • du kan komme dit du vil

Фіксовані вирази

  • hit og dit
    fram og tilbake, i alle retninger, uten mål

tungvint, tungvinn

прикметник

Походження

jamfør norrønt vinna ‘arbeide’

Значення та вживання

tung å bruke eller arbeide med;
arbeidskrevende, upraktisk, omstendelig, gammeldags
Приклад
  • tungvint gårdsdrift;
  • en tungvint ordning;
  • det er tungvint å komme seg dit med buss;
  • stedet ligger tungvint til

akkurat

прислівник

Походження

av latin accurare ‘sørge for’

Значення та вживання

  1. verken mer eller mindre enn;
    Приклад
    • akkurat nå;
    • akkurat på minuttet;
    • det er akkurat 20 mil dit;
    • akkurat som hjemme;
    • dette er akkurat riktig farge;
    • ha akkurat nok penger;
    • det var ikke akkurat det jeg mente
    • brukt for å uttrykke enighet
      • akkurat, slik er det!
  2. om tid: for et øyeblikk siden;
    Приклад
    • han har akkurat gått fra kontoret;
    • flyet har akkurat landet

følge stimen

Значення та вживання

følge etter dit alle andre går;
gjøre det samme som andre;
Se: stim
Приклад
  • jeg visste ikke hvor vi skulle, men det var bare å følge stimen

stim 2

іменник чоловічий

Походження

norrønt stím

Значення та вживання

stor flokk;
Приклад
  • det var så fullt med folk at vi gikk i stim

Фіксовані вирази

  • følge stimen
    følge etter dit alle andre går;
    gjøre det samme som andre
    • jeg visste ikke hvor vi skulle, men det var bare å følge stimen

slingre

дієслово

Походження

beslektet med slenge (2 påvirket av nederlandsk og lavtysk slingeren

Значення та вживання

  1. svinge eller slenge hit og dit
    Приклад
    • kjelken slingret i svingene
  2. Приклад
    • han slingret ut av rommet
  3. om fartøy: bevege seg kraftig til siden i bølgene;
    Приклад
    • skipet slingret kraftig i den grove sjøen

slenge 1

дієслово

Походження

norrønt slyngja og slyngva, samme opprinnelse som slynge (2, trolig påvirket av slenge (2

Значення та вживання

  1. henge og svinge fram og tilbake;
    bevege seg hit og dit;
    henge løst;
    Приклад
    • døra stod og slang i vinden
  2. Приклад
    • sleden slang hit og dit
  3. Приклад
    • han slang innom av og til
  4. dukke opp;
    forekomme
    Приклад
    • det kunne slenge en turist av og til

Фіксовані вирази

  • gå og slenge
    drive uvirksom rundt;
    ikke ha noe å gjøre
    • jeg er lei av å gå og slenge og ønsker meg en jobb
  • henge og slenge
    dingle løst
    • han var så tynn at klærne bare hang og slang på ham
  • ligge og slenge
    ligge uryddig og spredt
    • papirene lå og slang

togforbindelse

іменник чоловічий

Значення та вживання

forbindelse mellom to eller flere steder med jernbane;
Приклад
  • det er god togforbindelse mellom Lillestrøm og Oslo;
  • er det togforbindelse dit?

ryke og reise

Значення та вживання

ha seg unna;
Se: reise, ryke
Приклад
  • ryk og reis!
  • hun var rasende og bad dem ryke og reise

hit og dit

Значення та вживання

fram og tilbake, i alle retninger, uten mål;
Se: dit, hit

Словник нюношка 67 oppslagsord

dit

прислівник

Походження

truleg av norrønt þí ‘den’, og at ‘til’

Значення та вживання

  1. som stadadverb: til den staden, til der;
    til skilnad frå hit (3, 1)
    Приклад
    • gå dit bort;
    • det er langt dit
  2. som relativt stadadverb: til den staden som
    Приклад
    • du har jobba hardt og lenge for å kome dit du er i dag

Фіксовані вирази

  • hit og dit
    att og fram, i alle retningar, utan mål

svaie

svaia

дієслово

Походження

frå lågtysk eller nederlandsk

Значення та вживання

  1. svinge hit og dit;
    Приклад
    • flagga svaia i vinden
  2. om fartøy: liggje og svinge for vind og straum

følgje stimen

Значення та вживання

følgje etter dit alle andre går;
gjere det same som andre;
Sjå: stim
Приклад
  • eg visste ikkje kvar vi skulle, men det var berre å følgje stimen

stim 2

іменник чоловічий

Походження

norrønt stím

Значення та вживання

stor flokk;
Приклад
  • det var så fullt av folk at vi gjekk i stim

Фіксовані вирази

  • følgje stimen
    følgje etter dit alle andre går;
    gjere det same som andre
    • eg visste ikkje kvar vi skulle, men det var berre å følgje stimen

slingre

slingra

дієслово

Походження

samanheng med slenge (1 med innverknad frå nederlandsk og lågtysk slingeren

Значення та вживання

  1. svinge eller slenge hit og dit
    Приклад
    • kjelken slingra i svingane
  2. Приклад
    • han slingra bortover vegen
  3. om fartøy: røre seg kraftig til sida i bølgjene;
    Приклад
    • skuta slingra kraftig i den grove sjøen

slenge 1

slenga

дієслово

Походження

norrønt slyngja og slyngva, same opphav som slyngje (2; truleg innverknad frå slengje

Значення та вживання

  1. henge og svinge att og fram;
    røre seg hit og dit;
    henge laust;
    Приклад
    • glaset stod og slong i vinden
  2. Приклад
    • slenge hit og dit på det glatte føret
  3. Приклад
    • han slong innom av og til
  4. dukke opp;
    finnast
    Приклад
    • det kunne slenge ein turist no og da

Фіксовані вирази

  • gå og slenge
    drive ikring gjerandslaus;
    ikkje ha noko å gjere
    • eg er lei av å gå og slenge og ynskjer meg ein jobb
  • henge og slenge
    dingle laust
    • jakka var så stor at ho berre hang og slong på han
  • liggje og slenge
    liggje uryddig og spreidd
    • papira låg og slong

togsamband

іменник середній

Значення та вживання

samband (2) mellom to eller fleire stader med jernbane;
Приклад
  • er det togsamband dit?

utanfrå, utafrå, utanifrå

прийменник

Значення та вживання

  1. frå utsida av;
    frå det ytre og innover
    Приклад
    • lyden kjem utanfrå;
    • kome utanfrå havet
  2. brukt som adverb: frå utsida
    Приклад
    • høyre lydar utanfrå
  3. brukt som adverb i overført tyding: frå ei anna gruppe, eit anna miljø, geografisk område eller liknande
    Приклад
    • hente hjelp utanfrå;
    • dei som kjem dit utanfrå;
    • sjå problema utanfrå;
    • påverknad utanfrå på miljøet

skulle

skulla

дієслово
розділений інфінітив: -a

Походження

norrønt skulu

Значення та вживання

  1. om framtid: kome til å
    Приклад
    • toget skal gå om ein time;
    • vi skal reise i morgon
  2. brukt for å uttrykke påbod, befaling eller krav;
    Приклад
    • du skal gjere det;
    • eg skulle helse frå mor;
    • sanninga skal fram
  3. brukt til å uttrykkje ønskje eller oppfordring;
    Приклад
    • du skulle hjelpe meir til heime;
    • alle skulle gjere si plikt
  4. brukt for å uttrykkje løfte eller forsikring
    Приклад
    • eg skal nok greie det
  5. brukt for å stadfesta noko
    Приклад
    • eg skal seie det gjekk bra
  6. ha ord på seg for noko
    Приклад
    • ho skal vere flink;
    • det skal vere reint gull
  7. brukt for å uttrykkje tvil eller høfleg førespurnad
    Приклад
    • skal det vere meir kaffi?
    • skulle du reise dit?
  8. ha grunn eller høve til
    Приклад
    • det skal du rekne med;
    • det skulle la seg gjere
  9. brukt saman med adverb (og utan hovudverb) for å uttrykkje retning
    Приклад
    • eg skal heim;
    • kvar skal du av?
    • kva skal han der?

Фіксовані вирази

  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller førespurnad
  • skulle til
    • vere bruk for;
      trengast
      • det er ikkje mykje som skal til
    • vere i ferd med
      • ho skulle til å leggje i veg

ryke

ryka

дієслово

Походження

norrønt rjúka

Значення та вживання

  1. sende ut røyk eller damp;
    Приклад
    • det ryk frå pipa;
    • omnen ryk;
    • det ryk av kaffien;
    • hesten er så varm at det ryk av han
  2. røre seg raskt;
    Приклад
    • sjøen rauk;
    • prisane rauk i vêret;
    • ryke over ende;
    • ryke i golvet
  3. gå i stykke;
    Приклад
    • koppen rauk sund;
    • ekteskapet har roke;
    • korsbandet rauk
  4. tape (2, 1), miste;
    forsvinne;
    gje tapt
    Приклад
    • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
    • der rauk den sjansen;
    • da de la om vegen, rauk dei siste kundane

Фіксовані вирази

  • ryke i hop
    byrje å slåst
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise
  • ryke opp
    blåse opp til storm
  • ryke opp i
    havne eller kome i ein konflikt
    • dei rauk opp i slåstkamp
  • ryke uklar
    bli uvener
    • han rauk uklar med resten av gruppa
  • ryke ut
    bli slegen ut av ein konkurranse, turnering eller liknande
    • laget rauk ut i kvartfinalen;
    • partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
  • vere så dum at det ryk av ein
    vere veldig tåpeleg
    • du er så dum at det ryk av deg!