disposisjon
іменник чоловічий
Походження
fra latin; av disponereЗначення та вживання
- strukturert inndeling (1) av innholdet i en skriftlig eller muntling framstilling
Приклад
- en klar disposisjon;
 - moren hjalp ham med å sette opp disposisjon
 
 - (fri) rådighet
Приклад
- stille til disposisjon;
 - stå til disposisjon for noen
 
 - det å disponere (2) over noe;
Приклад
- gjøre sine disposisjoner;
 - bankdirektøren ble kritisert for uheldige disposisjoner
 
 - det å være disponert for noe
Приклад
- ha disposisjon for en sykdom;
 - forandringene kan knyttes til arvelige disposisjoner