Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
181 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

dikt

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt dikt, fra lavtysk; jamfør dikte

Betydning og bruk

  1. poetisk produkt;
    (enhet av) vers
    Eksempel
    • lese dikt;
    • skrive dikt;
    • et vakkert dikt;
    • gi ut egne dikt;
    • dikt og prosa
  2. noe oppdiktet;
    Eksempel
    • er det dikt eller sannhet?
    • løgn og forbannet dikt
Artikkelside

dikte

verb

Opphav

norrønt dikta, av lavtysk dichten, påvirket av latin dictare; jamfør diktere

Betydning og bruk

  1. forfatte en skjønnlitterær tekst;
    arbeide kunstnerisk med ord;
    jamfør dikt (1)
    Eksempel
    • dikte en vise;
    • dikte om livet på sjøen
  2. finne på;
    fantasere
    Eksempel
    • du dikter!
    • dikte opp en historie
Artikkelside

sonett

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, diminutiv av suono ‘klang, dikt’

Betydning og bruk

verseform med 14 femfotete jambiske verselinjer fordelt på fire strofer (med 4+4+3+3 linjer)
Artikkelside

vise 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vísa, opprinnelig ‘måte å synge på’

Betydning og bruk

lyrisk eller episk dikt med enkelt innhold og enkel melodi;
(folkelig) sang (2)
Eksempel
  • synge en vise;
  • visa om Bendik og Årolilja

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noe en ofte har hørt før
  • enden på visa
    slutten på et langt hendelsesforløp
  • halvkvedet vise
    noe som ikke sies rett ut
    • ideen begynte som en halvkvedet vise
Artikkelside

vers

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vers; av latin versus ‘vending’

Betydning og bruk

  1. linje i strofe (1) eller dikt;
    Eksempel
    • strofen har fire vers;
    • skrive talen på vers
  2. gruppe av verselinjer som hører sammen;
    Eksempel
    • synge alle tre versene
  3. Eksempel
    • skrive vers
  4. del av kapittel i Bibelen
    Eksempel
    • Johannes’ evangelium kapittel 3 vers 16 (Joh 3,16)

Faste uttrykk

  • synge på siste verset
    nærme seg slutten
Artikkelside

vakker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som norrønt vakr, se vak (2; i betydning 4 fra fransk eller tysk

Betydning og bruk

  1. tiltalende;
    svært pen, skjønn
    Eksempel
    • bråvakker;
    • være ung og vakker;
    • en vakker kvinne;
    • et vakkert landskap;
    • vakre dikt
    • om værlag: fin, med klarvær og sol
      • været var vakkert
  2. elskverdig, tiltalende;
    Eksempel
    • en vakker handling;
    • det var vakkert gjort;
    • si noen vakre ord
    • som adverb:
      • be så vakkert
    • velvillig
      • uttale seg vakkert om noe;
      • det låter vakkert;
      • fare vakkert – varsomt

Faste uttrykk

  • en vakker dag
    en eller annen gang i framtiden;
    før eller siden
    • en vakker dag skal vi få ryddet i garasjen
  • vel og vakkert
    i god behold;
    velberget
    • fiskeren kom seg vel og vakkert ut av vannet og opp i båten
Artikkelside

symfonisk

adjektiv

Betydning og bruk

som er særegen for eller minner om en symfoni

Faste uttrykk

  • symfonisk dikt
    verk for orkester i én sats som skal skildre hendelser, situasjoner, stemninger eller lignende
Artikkelside

skjønn 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk schone

Betydning og bruk

  1. pen, vakker
    Eksempel
    • skjønne farger;
    • en skjønn melodi;
    • et skjønt dikt
  2. herlig, lovende
    Eksempel
    • en skjønn drøm

Faste uttrykk

  • de skjønne kunster
    kunstarter som har det skjønne som mål, i motsetning til de funksjonsbestemte
  • i skjønn forening
    sammen, blandet
    • poesi og jazz i skjønn forening
  • i skjønneste orden
    helt upåklagelig
    • det meste er i skjønneste orden;
    • alt var i sin skjønneste orden;
    • alt ble holdt i den skjønneste orden
Artikkelside

sette

verb

Opphav

norrønt setja, opprinnelig kausativ av sitja

Betydning og bruk

  1. plassere noe eller noen på et sted
    Eksempel
    • sette barnet på fanget;
    • sette maten på bordet;
    • sette alt på plass;
    • sette penger i banken;
    • de setter skoene i gangen;
    • hun setter hesten på stallen;
    • han satte fra seg en pakke;
    • han ble satt i fengsel;
    • sette navnet sitt under noe
  2. få eller føre i en viss stilling eller tilstand
    Eksempel
    • sette døra på gløtt;
    • de setter fyr på bålet;
    • sette noen på glid;
    • sette noe i system;
    • sette noe i stand;
    • sette sinnene i kok
  3. lage, danne
    Eksempel
    • sette flekk på duken;
    • han setter en deig;
    • hun har satt musikk til et dikt
  4. plante
    Eksempel
    • sette poteter
  5. tilføre, gi
    Eksempel
    • sette vaksine
  6. satse, risikere
    Eksempel
    • sette alt inn på noe
  7. i typografi: stille sammen typer til ord og linjer
    Eksempel
    • sitatene blir satt i kursiv;
    • manuskriptet er ferdig til å settes
  8. få til å begynne;
    begynne (brått)
    Eksempel
    • sette i gang;
    • sette folk i arbeid;
    • sette etter noen;
    • de setter på sprang;
    • hun satte i å le
  9. føre, frakte (med båt)
    Eksempel
    • sette noen over sundet
  10. lede, føre
    Eksempel
    • sette noen inn i noe;
    • sette noen på sporet
  11. hisse, pusse
    Eksempel
    • sette hunden på noen
  12. verdsette, vurdere
    Eksempel
    • sette eiendommen til ti millioner;
    • sette noen høyt
  13. bestemme, avtale
    Eksempel
    • sette noe ut av kraft;
    • sette en frist
  14. gi i oppdrag
    Eksempel
    • sette bort et arbeid;
    • sette noen til en jobb;
    • de riktige personene ble satt på saken
  15. la tre i funksjon
    Eksempel
    • møtet er satt

Faste uttrykk

  • bli satt ut
    bli sjokkert og handlingslammet
    • hun ble satt ut da hun hørte grunnen
  • sett at
    tenk om, enn om
    • sett at det er sant;
    • sett at det gikk galt
  • sette av
    legge til side;
    spare
    • sette av tid;
    • sette av penger
  • sette barn på
    gjøre gravid
  • sette barn til verden
    få barn;
    føde
  • sette etter noen
    fare, løpe etter noen
  • sette fast
    • feste
      • sette noe fast
    • arrestere
    • målbinde
      • han var ikke lett å sette fast i diskusjoner
  • sette fram
    • bære fram
      • sette fram stoler
    • hevde
      • sette fram et krav
  • sette i
    ytre seg med kraft
    • sette i et skrik
  • sette i brann
    • sette fyr på;
      tenne på
      • de raserte bygninger og satte biler i brann;
      • sette huset i brann
    • framkalle intense følelser
      • en karismatisk taler som kunne sette hjerter i brann;
      • framføringen av nasjonalsangen satte mange sjeler i brann
  • sette i scene
    • planlegge og lede oppføringen av et teaterstykke
    • sette i gang
      • kuppforsøket er satt i scene fra utlandet
  • sette i verk
    få i gang;
    realisere
    • sette i verk et tiltak
  • sette igjen
    gå fra;
    etterlate
    • han satte igjen sykkelen bak huset
  • sette inn
    • plassere under tak
      • sette inn sykkelen
    • fengsle
      • de ble satt inn for fyll og bråk
    • plassere, montere
      • sette inn nye vinduer
    • plassere på konto
      • sette inn penger i banken
    • la komme på trykk
      • sette inn en annonse i avisen
    • gni og få til å blande seg
      • sette inn garnet med farger;
      • sette inn med olje
    • begynne med stor kraft eller intensitet
      • uværet setter inn;
      • stormen satte inn for alvor
    • bidra med
      • sette inn tiltak;
      • sette alle krefter inn;
      • de satte inn letemannskaper
    • lage mål
      • han satte inn et mål
  • sette inn støtet
    satse fullt og helt
    • vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
  • sette livet inn
    risikere å dø
    • soldatene satte livet inn for fedrelandet
  • sette livet til
    omkomme, dø (i ulykke eller lignende)
  • sette ned
    • minske
      • sette ned prisene
    • utnevne
      • sette ned en komité
  • sette opp
    • stille opp
      • sette opp et gjerde;
      • sette opp en plakat
    • skrive
      • sette opp en liste;
      • sette opp et dokument
    • heve, øke
      • sette opp prisene
    • feste opp
      • sette opp håret
    • vise
      • sette opp en fornærmet mine
    • sette i scene (1)
      • sette opp et teaterstykke
  • sette over
    • plassere på ovn for å koke noe
      • sette over potetene
    • endre forbindelseslinje
      • sette over til studio
  • sette over styr
    bruke ukontrollert mye;
    sløse, ødsle bort
  • sette pris på
    verdsette, like;
    sette høyt
  • sette på
    • få til å virke
      • sette på lyset
    • velge ut (husdyr) til avl
      • sette på kalver til kjøtt- og melkeproduksjon
  • sette på ende
    lage oppstyr;
    rote
    • sette huset på ende;
    • begivenheten satte byen på ende
  • sette på gata
    gjøre husløs;
    si opp (leietaker)
  • sette på porten
    kaste ut, gi avskjed (fra arbeidsplass)
    • mange fryktet å bli satt på porten
  • sette på sporet
    vise vei, hjelpe til rette
  • sette sammen
    få til å passe sammen
    • sette sammen et lag
  • sette seg
    • plassere kroppen i sittende stilling
      • sette seg ned;
      • sette seg i sofaen;
      • han setter seg på en benk;
      • hun satte seg inn i bilen;
      • de har satt seg til bords
    • få seg selv i en viss tilstand eller situasjon
      • sette seg i gjeld;
      • sette seg høye mål
    • begynne, komme i gang
      • toget satte seg i bevegelse
    • danne seg
      • det satte seg verk i såret
    • bli fast
      • fyllingen må få tid til å sette seg
  • sette seg fast
    bli sittende fast
  • sette seg fore
    bestemme seg for
  • sette seg inn i
    orientere seg om
    • hun satte seg inn i problemet
  • sette seg opp mot
    gjøre motstand eller opprør mot
    • de satte seg opp mot politiet
  • sette seg på bakbeina
    protestere (kraftig), stritte imot
    • partiet satte seg på bakbeina i saken om barnehager
  • sette skrekk i
    skremme
  • sette ut
    • slippe ut;
      spre
      • sette ut et rykte
    • plassere ut i naturen for å øke bestanden
      • sette ut yngel
    • plassere fangstredskap
      • sette ut garn
    • overlate oppdrag til andre
      • sette ut prosjektet
  • sette ut av spill
    tvinge (en motstander) til å gi opp
  • sette ut i livet
    realisere en plan;
    sette i verk
Artikkelside

musikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’; jamfør muse

Betydning og bruk

  1. kunstart med toner i en estetisk helhet av rytme, melodi og harmoni;
    Eksempel
    • sang og musikk;
    • klassisk musikk;
    • norsk musikk;
    • høre på musikk;
    • studere musikk;
    • sette musikk til et dikt;
    • Bartóks musikk
  2. særlig i bestemt form entall: orkester (1), korps (3)
    Eksempel
    • musikken spilte opp;
    • der kommer musikken

Faste uttrykk

  • absolutt musikk
    musikk som bare bruker musikalske virkemidler;
    motsatt programmusikk
  • for/med full musikk
    av alle krefter
    • bilen gikk for full musikk;
    • de feirer med full musikk
  • levende musikk
    musikk som blir framført av musikere, og som ikke er opptak
  • musikk i ørene
    noe en blir glad for å høre
    • denne nyheten må ha vært musikk i ørene
  • musikk på boks
    innspilt musikk;
    til forskjell fra levende musikk
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
    • noe som vekker glede
      • for ordføreren er vedtaket søt musikk
Artikkelside

Nynorskordboka 90 oppslagsord

dikt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dikt, frå lågtysk; jamfør dikte

Tyding og bruk

  1. poetisk produkt;
    (heilskap av) vers
    Døme
    • skrive dikt;
    • lese dikt;
    • gje ut eigne dikt;
    • dikt og prosa
  2. noko oppdikta;
    Døme
    • er det dikt eller sanning?
    • det er berre dikt
Artikkelside

dikte

dikta

verb

Opphav

norrønt dikta, av lågtysk dichten, påverka av latin dictare; jamfør diktere

Tyding og bruk

  1. skape ein skjønnlitterær tekst;
    arbeide kunstnarleg med ord;
    jamfør dikt (1)
    Døme
    • dikte ein song;
    • dikte ei historie;
    • dikte om kjærleik
  2. finne på;
    fantasere
    Døme
    • dikte i hop ei skrøne;
    • dikte opp ei historie
Artikkelside

rytme

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘bølgjerørsle’

Tyding og bruk

  1. regelfast skifte i trykk eller styrke i musikk, poesi eller tale
    Døme
    • eit dikt med rim og rytme;
    • songen har drivande rytmar
  2. i fleirtal: musikk
    Døme
    • latinamerikanske rytmar
  3. regelfast rørsle eller skifte
    Døme
    • rytmen i hjarteslaga;
    • føtene gjekk i ein jamn rytme
Artikkelside

sonett

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk, diminutiv av suono ‘klang, dikt’

Tyding og bruk

verseform med 14 femfota jambiske verselinjer fordelte på fire strofer (med 4 + 4 + 3 + 3 linjer)
Artikkelside

sjølvskriven

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein har skrive sjølv
    Døme
    • dei las sjølvskrivne dikt
  2. som utan tvil er best kvalifisert eller peikar seg naturleg ut til noko
    Døme
    • han bør vere sjølvskriven til stillinga
  3. Døme
    • ho var det sjølvskrivne midtpunktet
Artikkelside

lese

lesa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lesa ‘plukke, samle, lese’, i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Tyding og bruk

  1. følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk;
    forstå skriftteikn
    Døme
    • lære å lese og skrive;
    • han las høgt for ungane før dei la seg;
    • ho sit og les i avisa;
    • eg har lese om han på nettet;
    • kan du lese av målaren?
    • eg er dårleg til å lese kart
  2. Døme
    • eg les dette teiknet som R;
    • han vart fristilt (les: sagt opp);
    • lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
  3. seie fram etter skrift;
    Døme
    • elevane las opp dikt for foreldra;
    • lese kveldsbøn;
    • lese for maten
  4. prøve å lære;
    studere
    Døme
    • lese på leksene;
    • studentane les til eksamen;
    • ho las matematikk på universitetet
  5. gje (privat)undervisning
    Døme
    • han les med dei før norskprøva

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • lese nokon teksten
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide
  • lese seg til
    lære noko ved å lese
    • eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
  • lese tankane til nokon
    skjøne kva nokon tenkjer
  • lese ut
    gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)
Artikkelside

melodi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av melos ‘song, melodi’ og ode ‘dikt, song’

Tyding og bruk

  1. rekkje med tonar som følgjer etter kvarandre og utgjer ein heilskap
    Døme
    • nynne ein melodi;
    • setje melodi til eit dikt;
    • visa går på melodien ‘Den dag kjem aldri’
  2. tonegang i eit språk eller ei ytring
    Døme
    • lytte til melodien i språket
  3. i overført tyding: gjennomgangsmelodi (2)
    Døme
    • same melodien går igjen i kommunar over heile landet

Faste uttrykk

  • finne melodien
    finne saman (og lage god stemning);
    finne harmoni
    • gjestene og bygdefolket fann melodien
Artikkelside

vise 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vísa, opphavleg ‘måte å syngje på’

Tyding og bruk

lyrisk eller episk dikt med einfelt innhald og melodi;
(folkeleg) song (2)
Døme
  • syngje ei vise;
  • visa om Villemann og Magnill

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noko ein ofte har høyrt før
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • halvkveden vise
    noko som ikkje blir sagt rett ut
    • høyre ei halvkveden vise
Artikkelside

vers

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vers; av latin versus ‘vending’

Tyding og bruk

  1. linje i strofe (1) eller dikt;
    Døme
    • strofa har fire vers;
    • skrive tala på vers
  2. gruppe av verselinjer som høyrer saman;
    Døme
    • syngje alle tre versa
  3. Døme
    • skrive vers
  4. del av kapittel i Bibelen
    Døme
    • evangeliet etter Johannes, kapittel 3, vers 16 (Joh 3,16)

Faste uttrykk

  • syngje på siste verset
    gå mot slutten
Artikkelside

vakker

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, same opphav som norrønt vakr, i tyding 4 etter fransk, eller tysk; sjå vak (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere ung og vakker;
    • eit vakkert landskap;
    • vakre dikt;
    • vakkert vêr – klarvêr med solskin
  2. Døme
    • ei vakker handling;
    • det var vakkert gjort;
    • seie nokre vakre ord;
    • be så vakkert
    • velvillig
      • uttale seg vakkert om noko;
      • fare vakkert – fare varsamt
  3. stor, verd å nemne
    Døme
    • ei vakker samling av tjuvegods
  4. i uttrykk
    Døme
    • ein vakker dag – eingong, før el. sidan
  5. i uttrykk
    Døme
    • godt el. vel og vakkert – velberga, i orden
Artikkelside
Side 1 av 10