Avansert søk

27 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

dessverre

adverb

Betydning og bruk

så synd, så leit
Eksempel
  • det er dessverre sant;
  • dessverre, alt er opptatt;
  • jeg kan dessverre ikke komme;
  • vi er dessverre utsolgt

skam

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skǫmm

Betydning og bruk

  1. sterkt negativt omdømme;
    Eksempel
    • leve i skam;
    • bringe skam over noen;
    • de satt der med skammen
  2. handling, egenskap, tilstand eller lignende som er årsak til skam (1)
    Eksempel
    • det er stor skam at de ikke vil hjelpe til
  3. person, ting eller forhold som er årsak til vanære for en gruppe eller et samfunn
    Eksempel
    • han er en skam for hele bygda;
    • filmen er en skam
  4. følelse for hva som sømmer seg;
    det å skamme seg;
    Eksempel
    • rødme av skam;
    • skammen brenner i kinnene;
    • han eide ikke skam i livet
  5. Eksempel
    • det var både synd og skam;
    • skam få den som sier slikt
  6. brukt som førsteledd i sammensetninger: med kraftig og skadelig virkning;
  7. brukt som etterledd i sammensetninger: skamfølelse over det som førsteleddet er knyttet til;
    i ord som flyskam

Faste uttrykk

  • bite hodet av all skam
    undertrykke skamfølelsen
  • for skams skyld
    for å unngå skam;
    for ikke å ta seg dårlig ut
  • gjøre skam på
    • skjemme ut, vanære
      • gjøre skam på familien;
      • de gjorde ikke skam på sitt gode ryktet
    • motbevise tydelig;
      gjøre til skamme
      • laget gjorde skam på spådommene
  • gjøre til skamme
    vise at noe ikke medfører riktighet;
    motbevise, avsanne
    • spekulasjonene er gjort grundig til skamme
  • skam å si
    dessverre

regne 1

verb

Opphav

norrønt regna

Betydning og bruk

  1. falle som regn (1)
    Eksempel
    • det regnet og blåste;
    • dessverre regnet ferien bort i år
  2. i overført betydning: komme i store mengder
    Eksempel
    • det regnet bomber over byen;
    • det regnet med lovord

Faste uttrykk

  • når det regner på presten, så drypper det på klokkeren
    når en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode

meddele

verb

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘dele med en’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg kan meddele at vi får besøk;
    • vi må dessverre meddele at boka er utsolgt fra forlaget
  2. Eksempel
    • meddele en avskjed i nåde

Faste uttrykk

  • meddele seg
    uttrykke seg
    • meddele seg klart og tydelig;
    • meddele seg gjennom musikk

føre 4

verb

Opphav

norrønt fǿra, ‘få til å fare’

Betydning og bruk

  1. flytte fra ett punkt til et annet;
    Eksempel
    • føre varer ut av landet;
    • han ble kidnappet og ført til Tyrkia
  2. vise vei fra ett punkt til et annet;
    gi adgang (til)
    Eksempel
    • stien fører ned til vannet;
    • røret fører til en stor tank;
    • en bratt trapp fører ned i mørket
  3. bringe til en tilstand eller situasjon;
    få til følge, føre med seg;
    resultere i
    Eksempel
    • denne krangelen fører ingen vei;
    • målet er å føre laget til finalen;
    • uenigheten førte landet inn i en borgerkrig;
    • føre en klasse fram til eksamen
  4. påvirke til å flytte seg i en bestemt retning;
    Eksempel
    • han fører godt i både swing og salsa;
    • skjebnen førte dem sammen
  5. Eksempel
    • føre en hær;
    • føre et skip
  6. drive med (over lengre tid);
    utføre, gjøre
    Eksempel
    • føre forhandlinger;
    • han fører en skitten valgkamp;
    • vi har ført samtaler med begge partene i konflikten;
    • føre en tilbaketrukket tilværelse;
    • føre et dårlig språk
  7. skrive ned systematisk eller fortløpende
    Eksempel
    • bedriften har ikke ført regnskap de tre siste årene;
    • vi fører statistikk over nedbørsmengde og vannstand
  8. ha til salgs;
    være utstyrt med
    Eksempel
    • vi fører dessverre ikke denne varen;
    • en butikk som fører matvarer fra hele verden

Faste uttrykk

  • føre an
    stå i spissen (for);
    gå først
    • føre an i kampen for frihet;
    • lederen for syttendemaikomiteen førte an i barnetoget
  • føre bak lyset
    narre, lure, villede
  • føre fram
    gi (positivt) resultat;
    lykkes
    • anken førte ikke fram
  • føre med seg
    få som følge, resultat eller konsekvens
    • vervet fører med seg mye ansvar;
    • klimaendringene fører med seg mer ekstremvær
  • føre opp
    • bygge (en bygning)
      • hytta ble ført opp på rekordtid
    • skrive ned på liste eller lignende
      • bli ført opp på lista over deltakere
  • føre seg
    te seg, oppføre seg;
    framgå, framtre
    • du må føre deg med verdighet;
    • han fører seg med selvsikkerhet og autoritet

fra 2, ifra

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; samme opprinnelse som fram

Betydning og bruk

  1. brukt for å angi utgangspunkt ved sted eller rom;
    med utgangspunkt i
    Eksempel
    • reise fra Bergen;
    • komme fra jobb;
    • trafikken fra fjellet;
    • komme fra alle kanter;
    • fra lufta kunne vi se hele byen
    • brukt som adverb
      • sparke fra;
      • båten bare driver fra
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
    Eksempel
    • fra Lindesnes til Nordkapp;
    • fra ende til annen;
    • fra topp til tå;
    • fra hånd til munn;
    • 50 m fra stranda;
    • aldersgrensen er fra 18 år og oppover
  3. ved utgangspunktet for tid
    Eksempel
    • fra gammelt av;
    • fra morgen til kveld;
    • fra da av reiste jeg heller alene;
    • fra mars til oktober;
    • fra først til sist;
    • fra evighet til evighet
  4. ved utvikling, endring
    Eksempel
    • vokse fra gutt til mann;
    • fra larve til sommerfugl;
    • avansere fra fenrik til løytnant
  5. med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
    Eksempel
    • være fra Skien;
    • stamme fra apene;
    • snøen fra i fjor;
    • funn fra oldtiden;
    • en bok fra 1986;
    • hilse fra noen;
    • fritt oversatt fra tysk;
    • blø fra såret;
    • ordre fra høyeste hold
    • brukt som adverb
      • hvor har du det fra?
  6. ved fjerning, atskillelse eller avstand i forhold til
    Eksempel
    • du må ikke forsvinne fra meg;
    • hun reiste seg fra stolen;
    • flykte fra landet;
    • rømme fra hele situasjonen;
    • flytte fra byen;
    • være borte fra arbeid;
    • fra bordet;
    • ta fra hverandre en klokke;
    • leve sammen til de skilles eller dør fra hverandre;
    • si fra seg retten;
    • koble av fra maset;
    • bordet står fra veggen
    • brukt som adverb
      • fra totalsummen skal denne summen trekkes fra;
      • du må bare si fra

Faste uttrykk

  • falle fra
    • forlate, svikte;
      slutte
  • fra eller til
    uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
    • det spiller liten rolle fra eller til
  • fra seg
    ukontrollert, desperat, vill
    • sauene var fra seg av skrekk
  • fra tid til annen
    av og til
  • fra vettet
    uten evne til å tenke eller handle rasjonelt
    • er du helt fra vettet?
    • jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
  • fra … til …
    brukt for å vise spenn i tid, omfang eller lignende
    • utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
  • gå ut fra
    bygge på, regne med
  • til forskjell fra
    ulikt, i motsetning til
    • til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
  • til og fra
    fram og tilbake
  • til å komme fra
    brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
    • disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra;
    • det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
  • vokse fra
    bli for stor for
    • slike barnslige leker hadde hun vokst fra

uheldigvis

adverb

Betydning og bruk

ved et uheldig tilfelle;
Eksempel
  • han rakk uheldigvis ikke toget

til å komme fra

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe;
Sjå: fra
Eksempel
  • disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra;
  • det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet

skam å si

Betydning og bruk

dessverre;
Sjå: skam

opplysning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • dette var en viktig opplysning;
    • sensitive opplysninger;
    • opplysningene som avisen fikk, var dessverre ikke riktige
  2. det å gi kunnskap;
  3. lokale eller virksomhet der en får veiledning eller informasjon
    Eksempel
    • ringe opplysningen for å få greie på et telefonnummer

Nynorskordboka 11 oppslagsord

dessverre, dess verre, di verre, diverre

adverb

Tyding og bruk

så synd, så leitt
Døme
  • eg kan dessverre ikkje kome;
  • vi er dessverre ikkje inviterte;
  • dette kan eg dessverre ikkje kommentere

skam

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skǫmm

Tyding og bruk

  1. sterkt negativt omdøme;
    Døme
    • føre skam over nokon;
    • leve i skamma;
    • dei sat der med skamma;
    • fy for skam!
  2. handling, eigenskap, tilstand eller liknande som er årsak til skam (1)
    Døme
    • det er stor skam at dei fekk lov til å ture fram slik
  3. person, ting eller tilhøve som er årsak til vanære for ei gruppe eller eit samfunn
    Døme
    • han er ei skam for heile bygda;
    • boka er ei skam for forlaget
  4. kjensle for kva som sømer seg;
    det å skamme seg;
    Døme
    • han vart heit av skam;
    • ho raudna av skam;
    • dei åtte ikkje skam i livet
  5. Døme
    • det er både synd og skam;
    • det er både skam og skade;
    • skam få den som seier slikt
  6. brukt som førsteledd i samansetningar: med kraftig og skadeleg verknad;
  7. brukt som etterledd i samansetningar: skamkjensle over det som førsteleddet er knytt til;
    i ord som flyskam

Faste uttrykk

  • bite hovudet av skamma
    undertrykkje skamkjensla
  • for skams skuld
    for å unngå skam;
    for ikkje å ta seg dårleg ut
  • gjere skam på
    • skjemme ut, vanære
      • dei gjorde ikkje skam på klubben
    • motprove tydeleg;
      gjere til skamme
      • dei gjorde skam på spådomane
  • gjere til skamme
    vise at noko ikkje er rett;
    motprove, avsanne
    • alle argumenta er gjorde til skamme
  • skam å seie
    dessverre

regne

regna

verb

Opphav

norrønt regna

Tyding og bruk

  1. falle som regn (1)
    Døme
    • det regna og bles;
    • dessverre regna ferien bort i år
  2. i overført tyding: kome i store mengder
    Døme
    • det regna med lovord;
    • det regna bomber over byen

Faste uttrykk

  • når det regnar på presten, så dryp det på klokkaren
    når ein har suksess, kjem det òg andre i nærleiken til gode

glipp 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

same opphav som glepp (1

Faste uttrykk

  • gå glipp av
    ikkje oppnå eller få med seg;
    miste moglegheita til
    • eit tilbod ein ikkje kan gå glipp av;
    • eg gjekk dessverre glipp av julebordet i fjor;
    • sikre at elevane ikkje går glipp av viktig undervisning

uheppeleg

adjektiv

Opphav

jamfør uheppe (1

Tyding og bruk

  1. uheldig
    Døme
    • det gjekk så uheppeleg til;
    • ein uheppeleg verknad
  2. brukt som adverb: uheldigvis, dessverre
    Døme
    • uheppeleg for meg var det glatt der
  3. Døme
    • uheppelege mengder

uheldigvis

adverb

Tyding og bruk

som eit uhell;
Døme
  • uheldigvis låg det ein stein der eg datt

skam å seie

Tyding og bruk

dessverre;
Sjå: skam

gå glipp av

Tyding og bruk

ikkje oppnå eller få med seg;
miste moglegheita til;
Sjå: glipp
Døme
  • eit tilbod ein ikkje kan gå glipp av;
  • eg gjekk dessverre glipp av julebordet i fjor;
  • sikre at elevane ikkje går glipp av viktig undervisning

banalisere

banalisera

verb

Uttale

banaliseˊre

Opphav

av banal

Tyding og bruk

gjere banal
Døme
  • filmen banaliserer dessverre eit viktig tema

beklagelegvis

adverb

Opphav

av beklage

Tyding og bruk

Døme
  • beklagelegvis måtte vegen stengjast