Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

dekorativ

adjektiv

Uttale

dekˊorativ eller  dekoˊrativ

Betydning og bruk

som pynter opp;
Eksempel
  • dekorativ kunst;
  • male et dekorativt mønster

søyle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. loddrett, frittstående stolpe (1, 1), oftest av rund eller kantete stein, med bærende eller dekorativ funksjon;
    Eksempel
    • taket ble båret av søyler;
    • et romersk tempel med joniske søyler
  2. noe som ligner en søyle (1)
    Eksempel
    • søylene i et diagram;
    • vannet stod opp som en søyle
  3. i overført betydning: viktig del av noe;
    bærende kraft, sentral skikkelse
    Eksempel
    • hun er teaterets søyle

staffasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk staffieren med, fransk endelse; jamfør staffere

Betydning og bruk

  1. pynt eller utfylling som skal gjøre noe vakrere eller skjule noe;
    forskjønnende ytre ramme
    Eksempel
    • bare tjene som staffasje;
    • fri for staffasje
  2. dekorasjon i form av menneske, dyr, plante eller gjenstander som er satt inn i landskapsmaleri for å gi det liv;
    dekorativ utsmykning

klokkestreng

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: streng (1, 1) til å trekke i for å få ringeklokke til å lyde
  2. brodert dekorativ tøyremse som ligner klokkestreng (1)

Faste uttrykk

  • henge i klokkestrengen
    ha det travelt, passe tiden

utskurd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør skurd (1

Betydning og bruk

dekorativ utskjæring i tre;

art deco

substantiv hankjønn

Uttale

ar-dekåˊ

Opphav

fra fransk art déco, forkortet form av art décoratif ‘dekorativ kunst’

Betydning og bruk

stil (1) innenfor arkitektur (1), design eller lignende i 1920- og 30-årene som er preget av dekorative framfor funksjonelle hensyn
Eksempel
  • bygningen bærer preg av art deco

jugendstil

substantiv hankjønn

Uttale

joˊgent- eller  juˊgend-

Opphav

etter tittelen Die Jugend ‘ungdommen’, tysk tidsskrift for kunst startet 1896

Betydning og bruk

stilretning i arkitektur og dekorativ kunst fra tiden rundt 1900 som er karakterisert ved en ornamentikk av bølgende linjer og stiliserte planteformer;

illuminere

verb

Opphav

fra latin illuminare ‘lyse opp’

Betydning og bruk

  1. lyse opp på en dekorativ måte
    Eksempel
    • slottet var illuminert
  2. fargelegge eller forgylle bilder og forbokstaver i et håndskrift

illuminasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør illuminere

Betydning og bruk

  1. det å illuminere eller bli illuminert
  2. dekorativ belysning;
    lysarrangement

Nynorskordboka 10 oppslagsord

dekorativ

adjektiv

Uttale

dekˊorativ eller  dekoˊrativ

Tyding og bruk

som pyntar opp;
Døme
  • dekorative planter;
  • vere dekorativt og praktisk;
  • brukt som eit dekorativt element

søyle 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. loddrett, frittståande stolpe (1, 1), oftast av rund eller kantete stein, med berande eller dekorativ funksjon;
    Døme
    • taket kvilte på søyler;
    • eit gresk tempel med doriske søyler
  2. noko som liknar ei søyle (1, 1)
    Døme
    • røyken stod som ei søyle;
    • lage eit diagram med søyler
  3. i overført tyding: viktig del av noko;
    berande kraft, sentral skikkelse
    Døme
    • han er ei søyle i det lokale kulturlivet

staffasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk staffieren med fransk ending; jamfør staffere

Tyding og bruk

  1. pynt eller utfylling som skal gjere noko vakrare eller skjule noko
    Døme
    • fri for staffasje;
    • utsegnene hans er bare staffasje
  2. dekorasjon i form av menneske, dyr, planter eller gjenstandar som er sett inn i landskapsmåleri for å gje det liv;
    dekorativ utsmykking

klokkestreng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: streng til å dra i for å få ei dørklokke til å ringje, brukt til å påkalle nokon
  2. brodert dekorativ tøyremse som minner om klokkestreng (1)

Faste uttrykk

  • hengje i klokkestrengen
    passe tida, ha det travelt

utskurd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør skurd (2

Tyding og bruk

  1. dekorativ utskjering i tre;
  2. Døme
    • ein utskurd frå boka

jugendstil

substantiv hankjønn

Uttale

joˊgent- eller  juˊgend-

Opphav

etter tittelen Die Jugend ‘ungdomen’, tysk tidsskrift for kunst skipa 1896

Tyding og bruk

stilretning i arkitektur og dekorativ kunst frå tida kring 1900, med mjuke, bølgjande linjer og stiliserte plantemotiv;

illuminere

illuminera

verb

Opphav

frå latin illuminare ‘lyse opp’

Tyding og bruk

  1. lyse opp på ein dekorativ måte
    Døme
    • slottet var illuminert
  2. fargeleggje eller forgylle bilete og førebokstavar i eit handskrift

illuminasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør illuminere

Tyding og bruk

  1. det å illuminere eller bli illuminert
  2. dekorativ opplysing;
    lysarrangement

rosemåling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. dekorativ måling i norsk folkekunst
  2. idealisering, skryt, overdriven ros

art deco

substantiv hankjønn

Uttale

ar-dekåˊ

Opphav

frå fransk art déco, forkorta form av art décoratif ‘dekorativ kunst’

Tyding og bruk

stil (4) innanfor arkitektur (1), design eller liknande i 1920- og 30-åra som er prega av dekorative framfor funksjonelle omsyn