Bokmålsordboka
klokkestreng
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en klokkestreng | klokkestrengen | klokkestrenger | klokkestrengene |
Betydning og bruk
- om eldre forhold: streng (1, 1) til å trekke i for å få ringeklokke til å lyde
- brodert dekorativ tøyremse som ligner klokkestreng (1)
Faste uttrykk
- henge i klokkestrengenha det travelt, passe tiden