Bokmålsordboka
illuminere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å illuminere | illuminerer | illuminerte | har illuminert | illuminer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| illuminert + substantiv | illuminert + substantiv | den/det illuminerte + substantiv | illuminerte + substantiv | illuminerende |
Opphav
fra latin illuminare ‘lyse opp’Betydning og bruk
- lyse opp på en dekorativ måte
Eksempel
- slottet var illuminert
- fargelegge eller forgylle bilder og forbokstaver i et håndskrift