Розширений пошук

160 результатів

Словник букмола 2 oppslagsord

døme

іменник середній

Походження

norrønt dǿmi, av dømme

Значення та вживання

et enkelt tilfelle som illustrerer en allmenn regel, representerer en gruppe eller lignende;
Приклад
  • gi døme på noe;
  • et typisk døme

Фіксовані вирази

  • til dømes
    for å nevne et døme;
    for eksempel;
    forkortet t.d.

til dømes

Значення та вживання

for å nevne et døme;
for eksempel;
forkortet t.d.;
Se: døme

Словник нюношка 158 oppslagsord

døme 2, dømme

døma, dømma

дієслово

Походження

norrønt dǿma; av dom (1

Значення та вживання

  1. felle dom (1, 1) i ei rettssak
    Приклад
    • bli dømd for tjuveri;
    • døme nokon til samfunnsstraff;
    • han vart dømd til to år i fengsel;
    • domaren dømer dei til døden
    • brukt som substantiv
      • den dømde
  2. peike ut vinnaren eller passe på at reglane vert følgde i ein konkurranse
    Приклад
    • døme i VM-sluttspelet;
    • døme i ein musikkonkurranse;
    • domaren dømde straffe til bortelaget
  3. gjere seg opp ei meining om;
    Приклад
    • døme ut frå eigne preferansar;
    • etter alt å døme kjem dette til å gå bra;
    • etter smaken å døme må dette vere solbærsaft
  4. setje seg til doms over;
    Приклад
    • døme andre strengare enn seg sjølv
    • brukt som adjektiv
      • ha ei dømande haldning

Фіксовані вирази

  • den dømande makta
    domstolane
    • den dømande makta er uavhengig av den lovgjevande og den utøvande makta

døme 1

іменник середній

Походження

norrønt dǿmi; av døme (2

Значення та вживання

  1. einskilt tilfelle som illustrerer ein allmenn regel, representerer ei gruppe eller liknande;
    Приклад
    • gje døme på noko;
    • eit typisk døme
  2. Приклад
    • motet hennar er eit døme for oss alle

Фіксовані вирази

  • til dømes
    for å nemne eit døme;
    for eksempel;
    forkorta t.d.

fordøme, fordømme

fordøma, fordømma

дієслово

Походження

norrønt fordǿma; frå lågtysk

Значення та вживання

  1. i religiøst mål: døme til evig straff
    • brukt som substantiv:
      • dei fordømde
  2. halde for mindreverdig;
    ta avstand frå;
    kritisere, klandre
    Приклад
    • fordøme all vald

Фіксовані вирази

stein 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt steinn

Значення та вживання

  1. fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa;
    til skilnad frå jord (3), sand (1) og grus (1
    Приклад
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Приклад
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • steinane rasa ned fjellsida
  3. stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande og nytta til eit særskilt føremål
    Приклад
    • reise ein stein på grava;
    • leggje ny stein på taket
  4. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykke;
    Приклад
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt med hardt skal rundt
    Приклад
    • spytte ut steinen
  6. hardt frø i bær
    Приклад
    • druer utan stein
  7. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar

Фіксовані вирази

  • byggje/leggje stein på stein
    arbeide tolmodig for å nå eit mål
    • bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
    • vi må leggje stein på stein for å få framgang
  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • erte på seg stein
    terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • falle ein stein frå nokons hjarte
    bli fri frå ei tung bør (1, 2)
    • det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • hard som stein
    svært hard
  • hoggen/skriven i stein
    umogleg å endre
    • framtida er ikkje hoggen i stein;
    • planane er ikkje skrivne i stein
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere eller bli heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å døme eller kritisere
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • leggje stein til børa/byrda
    auke vanskane for andre
    • denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon;
    • den låge lønsveksten la stein til børa
  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig

gje, gjeve, gi

gjeva

дієслово

Походження

norrønt gefa

Значення та вживання

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Приклад
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Приклад
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Приклад
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Приклад
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Приклад
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Приклад
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Приклад
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Приклад
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Приклад
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Фіксовані вирази

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå kompromiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje ut
    sende bøker, blad og liknande på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?

hovud

іменник середній

Походження

norrønt hǫfuð

Значення та вживання

  1. kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
    Приклад
    • få ein stein i hovudet;
    • ha vondt i hovudet;
    • han fall og slo seg i hovudet;
    • eit troll med tre hovud
  2. Приклад
    • betale skatt per hovud;
    • viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
  3. Приклад
    • ha hovudet fullt av planar;
    • dette er ikkje etter mitt hovud;
    • fordreie hovudet på nokon;
    • det er berre sport som står i hovudet på dei;
    • kunne noko i hovudet
  4. øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
    Приклад
    • ei pipe med utskore hovud

Фіксовані вирази

  • bli raud i hovudet
  • bruke hovudet
    tenkje klokt
    • no må du bruke hovudet her
  • bry hovudet sitt med noko
    spekulere eller gruble på noko vanskeleg
    • dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
  • bøye hovudet
    syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
  • dreie hovudet rundt på
    gjere nokon forvirra;
    gjere nokon forelska i seg
  • fordreie hovudet på
    gjere nokon forelska i seg;
    gjere innbilsk
  • følgje sitt eige hovud
    ikkje bry seg om råd frå andre
  • få noko inn i hovudet på nokon
    få nokon til å forstå eller lære noko
    • læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gå på hovudet
    falle framover
  • gå til hovudet på
    • bli ør eller rusa
      • vinen gjekk rett til hovudet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gjekk til hovudet på henne
  • ha eit godt hovud
    vere intelligent
    • ho har eit godt hovud
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til;
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • ha stort hovud og lite vit
    vere dum
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • halde hovudet høgt
    vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
  • krevje hovudet til nokon på eit fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
    krevje at nokon blir ofra som syndebukk
  • la hovuda rulle
    • avrette i mengd
    • nådelaust avsetje eller døme leiande personar
  • leggje hovudet i bløyt
    tenkje hardt
  • lyst hovud
    flink og intelligent person
    • han er det lyse hovudet i klassa
  • med hovudet i hendene
    initiativlaus;
    utan å gjere noko
  • med hovudet under armen
    utan å tenkje;
    ikkje bruke hovudet
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit
  • miste hovudet
    miste fatninga;
    bli rådvill
    • han mistar hovudet når han blir stressa
  • over hovudet på nokon
    • liggje på for høgt nivå for målgruppa
      • brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
    • ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
      • avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
  • rekne i hovudet
    rekne i tankane, utan nedskrivne tal
  • riste på hovudet
    syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
  • setje/stille saka på hovudet
    snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
    • dei nye opplysningane set saka på hovudet;
    • domen stilte saka på hovudet
  • setje seg noko i hovudet
    bestemme seg for å gjennomføre noko;
    få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
    • vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
    • dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke hovudet fram
    våge å vise seg eller hevde seg
    • ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
  • stikke hovudet i sanden
    ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
  • stå på hovudet
    • stå opp ned
    • vere endevend eller i vill uorden
      • vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
  • vekse ein over hovudet
    vinne over ein;
    ta makta frå ein
    • alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

stråling

іменник жіночий

Значення та вживання

energioverføring gjennom elektromagnetiske bølgjer eller partiklar

Фіксовані вирази

  • elektromagnetisk stråling
    overføring av energi med elektromagnetiske bølgjer
    • synleg lys er døme på elektromagnetisk stråling
  • infraraud stråling
    elektromagnetisk stråling med bølgjelengd mellom 0,7 mikrometer og ca. 1 millimeter;
    varmestråling
  • ioniserande stråling
    stråling av foton eller partikkelstråling med stor nok energi til å ionisere eit atom eller molekyl
  • kosmisk stråling
    samling partiklar frå ein stad utanfor jorda som treffer atmosfæren med svært høg fart
  • radioaktiv stråling
    stråling frå atomkjerne som kan vere helseskadeleg
    • radioaktiv stråling førte til at området vart ubueleg

slik som

Значення та вживання

Sjå: slik
  1. brukt i samanlikning: på same måte som, like eins
    Приклад
    • eg vil bli slik som du er
  2. brukt framfor ei opprekning eller døme
    Приклад
    • han målar i sterke fargar, slik som raudt og gult
  3. brukt i utrop
    Приклад
    • slik som de rotar!
  4. brukt for å uttrykkje årsak
    Приклад
    • eg får ikkje sove slik som de bråkar

slik

детермінатив демонстративний

Походження

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skapnad’

Значення та вживання

  1. som har den eller den eigenskapen;
    av det eller det slaget;
    Приклад
    • slike sko vil eg òg ha;
    • kva kostar ein slik mobil?
    • det var slik ein fin dag
  2. den slags;
    såvore
    Приклад
    • slikt hender ofte
  3. brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
    Приклад
    • slike ski ho hadde!
    • og slikt skal vere lærar!
  4. brukt som adverb: på den(ne) måten;
    Приклад
    • gjer det slik;
    • det ser slik ut;
    • det fall seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av stad slik ein står og går;
    • ikkje skrik slik;
    • eg frys slik på føtene

Фіксовані вирази

  • ha slikt å gjere
    like godt kunne gjere det eine som det andre
  • slik som
    • brukt i samanlikning: på same måte som, like eins
      • eg vil bli slik som du er
    • brukt framfor ei opprekning eller døme
      • han målar i sterke fargar, slik som raudt og gult
    • brukt i utrop
      • slik som de rotar!
    • brukt for å uttrykkje årsak
      • eg får ikkje sove slik som de bråkar
  • slikt slag
    det same;
    eitt feitt

personleg

прикметник

Походження

av person

Значення та вживання

  1. som gjeld, høyrer til eller er retta mot éin person
    Приклад
    • personleg kritikk;
    • ha god personleg hygiene;
    • eg skreiv eit personleg brev til henne;
    • har du ei personleg meining om dette?
    • ho har ein personleg sekretær
  2. Приклад
    • religion er ei personleg sak;
    • han stilte meg eit svært personleg spørsmål;
    • ho fortalde ei personleg historie
  3. som byggjer på eigne røynsler
    Приклад
    • eg har personleg kjennskap til å leve i eit ufritt land
  4. som ein sjølv gjer
    Приклад
    • eg skal personleg ta meg av saka;
    • ho var personleg vitne til hendinga
  5. som ein tenkjer seg at eksisterer som personlegdom
    Приклад
    • tru på ein personleg gud
  6. i grammatikk: som har med person (4) å gjere

Фіксовані вирази

  • personleg datamaskin
    liten datamaskin meint for éin brukar;
    pc
  • personleg pronomen
    pronomen brukt for å vise til ein grammatisk person (4)
    • ‘han’ og ‘deg’ er døme på personlege pronomen