Розширений пошук

151 результатів

Словник букмола 2 oppslagsord

døme

іменник середній

Походження

norrønt dǿmi, av dømme

Значення та вживання

et enkelt tilfelle som illustrerer en allmenn regel, representerer en gruppe eller lignende;
Приклад
  • gi døme på noe;
  • et typisk døme

Фіксовані вирази

  • til dømes
    for å nevne et døme;
    for eksempel;
    forkortet t.d.

til dømes

Значення та вживання

for å nevne et døme;
for eksempel;
forkortet t.d.;
Se: døme

Словник нюношка 149 oppslagsord

døme 2, dømme

døma, dømma

дієслово

Походження

norrønt dǿma; av dom (1

Значення та вживання

  1. felle dom (1, 1) i ei rettssak
    Приклад
    • bli dømd for tjuveri;
    • døme nokon til samfunnsstraff;
    • han vart dømd til to år i fengsel;
    • domaren dømer dei til døden
    • brukt som substantiv
      • den dømde
  2. peike ut vinnaren eller passe på at reglane vert følgde i ein konkurranse
    Приклад
    • døme i VM-sluttspelet;
    • døme i ein musikkonkurranse;
    • domaren dømde straffe til bortelaget
  3. gjere seg opp ei meining om;
    Приклад
    • døme ut frå eigne preferansar;
    • etter alt å døme kjem dette til å gå bra;
    • etter smaken å døme må dette vere solbærsaft
  4. setje seg til doms over;
    Приклад
    • døme andre strengare enn seg sjølv
    • brukt som adjektiv
      • ha ei dømande haldning

Фіксовані вирази

  • den dømande makta
    domstolane
    • den dømande makta er uavhengig av den lovgjevande og den utøvande makta

døme 1

іменник середній

Походження

norrønt dǿmi; av døme (2

Значення та вживання

  1. einskilt tilfelle som illustrerer ein allmenn regel, representerer ei gruppe eller liknande;
    Приклад
    • gje døme på noko;
    • eit typisk døme
  2. Приклад
    • motet hennar er eit døme for oss alle

Фіксовані вирази

  • til dømes
    for å nemne eit døme;
    for eksempel;
    forkorta t.d.

sjå 2

дієслово

Походження

norrønt sjá; jamfør sett (4

Значення та вживання

  1. oppfatte med auga;
    oppdage, leggje merke til, bli var
    Приклад
    • eg ser ikkje uten brillar;
    • kan du sjå hunden der borte?
    • brått såg eg noko på vegen framfor meg;
    • ho såg seg sjølv i spegelen;
    • eg har ikkje sett nokon
  2. vende blikket mot;
    Приклад
    • sjå der, no regnar det;
    • dei ser ein film;
    • har du sett intervjuet i avisa?
    • ho såg gjennom vindauget
  3. Приклад
    • han kunne ikkje sjå problemet;
    • ho er rik, kan du vel sjå;
    • der ser du korleis det går;
    • så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
  4. få lære eller oppleve, erfare;
    finne (5, 1), oppdage;
    kome fram til
    Приклад
    • vi får sjå korleis det går;
    • denne fuglen er noko vi sjeldan ser her;
    • vi ser heimbyen vår på ein annan måte no;
    • eg skjønar ikkje kva du ser i henne;
    • du skal sjå det går nok bra
  5. leggje positivt merke til;
    vise forståing for, anerkjenne (3)
    Приклад
    • leiaren var flink til å sjå dei tilsette;
    • ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne;
    • ein god lærar ser elevane sine
  6. Приклад
    • eg ser helst at du går;
    • dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
  7. vere saman med;
    treffe (1), møte
    Приклад
    • dei såg kvarandre ofte;
    • når skal du sjå han igjen?
  8. betrakte eller døme frå ein bestemd synsvinkel
    Приклад
    • stort sett er folk hyggelege;
    • samla sett er resultata betre i år;
    • han ser alltid ting på sin eigen måte;
    • isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar;
    • han såg seg sjølv som ein helt;
    • generelt sett er laget betre i år
  9. tenkje etter, fundere
    Приклад
    • la meg sjå, det er femten år sidan i år

Фіксовані вирази

  • ikkje sjå ut
    vere fæl å sjå på
    • huset ser ikkje ut etter brannen;
    • rommet ditt ser ikkje ut
  • sjå bort/vekk frå
    ikkje ta omsyn til;
    ikkje rekne med;
    ignorere
    • vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
    • sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
    • sett bort frå far, kven kjem i bryllaupet?
  • sjå an
    vurdere noko ein tid føre ein tek ei avgjerd;
    tenkje nærmare over;
    avvente
    • vi ser an situasjonen;
    • vi såg det an nokre dagar;
    • dei såg tida litt an før dei bestemte seg;
    • lat oss sjå vêret an først;
    • vi må sjå an folka våre
  • sjå etter
    • passe på nokon eller noko
      • eg ser etter tinga hans medan han er vekke;
      • ho ser etter tantebarna sine i helga
    • leite etter nokon eller noko
      • eg ser etter fjernkontrollen;
      • vi såg etter sopp
  • sjå for seg
    førestille seg;
    kalle fram i medvitet
    • han ser for seg eit stort flott hus;
    • eg såg andletet ditt for meg i draume
  • sjå fram til
    gle seg til, vente på noko
    • ho ser fram til å samarbeide med dei
  • sjå gjennom
    lese fort (i ei bok eller eit dokument)
  • sjå innom nokon
    besøke nokon (kort);
    slå av ein prat
    • ho såg innom meg på laurdag
  • sjå ned på nokon
    kjenne seg betre enn nokon;
    forakte
    • ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
  • sjå opp
    ver merksam;
    pass på!
    • sjå opp!
    • sjå opp for takras;
    • du må sjå opp for lause trådar
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • sjå over
    kontrollere noko
    • kan du sjå over rekneskapen?
  • sjå på
    • granske, undersøke;
      vurdere
      • advokaten skal sjå på saka;
      • dette er noko vi må sjå nøye på
    • kaste eit blikk på;
      ta i augesyn
      • vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
      • han såg så vidt på henne
  • sjå seg nøydd/tvinga til
    måtte gjere noko
    • regjeringa såg seg nøydd til å gå av;
    • dei såg seg tvinga til å forlate hus og heim
  • sjå seg om/omkring/rundt
    • leite etter noko eller nokon
      • dei ser seg om etter ein ny stad å bu;
      • ho ser seg omkring etter brillene
    • kike rundt seg
      • dei ser seg om på det nye kontoret
    • reise rundt
      • han vil sjå seg litt rundt i landet
  • sjå seg råd/i stand til
    kunne eller ha høve til å gjere noko
    • i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie;
    • eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
  • sjå seg føre
    gå varsamt;
    passe seg
    • sjå deg godt føre før du kryssar vegen
  • sjå seg ut
    velje ut
    • ho har sett seg ut ein ny sofa
  • sjå til
    • passe på;
      ha tilsyn med, syte for
      • eg ser til dyra;
      • du må sjå til at gjestene får mat
    • ta fatt på;
      setje i gang med
      • no får vi sjå til å byrje arbeidet
  • sjå ut
    ha ein bestemd framtoning;
    framstå (2)
    • han ser flott ut i den dressen;
    • du ser friskare ut i dag;
    • det ser ut som vi kan dra no;
    • sjå ut kandidatar til oppdraget
  • sjå ut som/til
    • gje inntrykk av;
      likne
      • han ser ut som ein liten engel;
      • ho ser ut til å more seg
    • gje grunn til å tru at noko vil skje
      • det ser ut som det blir sol i morgon
  • vere … å sjå til
    framstå på ein gjeven måte
    • han var flott å sjå til;
    • ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til

tenkje, tenke

tenkja, tenka

дієслово

Походження

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken

Значення та вживання

  1. binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd;
    Приклад
    • tenkje logisk;
    • tenkje seg til resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkje;
    • det var rart, tenkte han
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkjande menneske;
      • tenkjande vesen
  2. rette medvitet mot noko
    Приклад
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje;
    • eg tenkjer ofte på deg;
    • tenkje bakover i tida;
    • ho kom til å tenkje på ei historie
  3. førestille seg
    Приклад
    • eg kan tenkje meg at det var vanskeleg;
    • ei slik løysing er lett å tenkje seg
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkt døme
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan;
    Приклад
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort
  5. ha omsorg eller tanke for
    Приклад
    • ikkje tenk på meg;
    • dei er gode til å tenkje på andre
  6. ha som synspunkt;
    Приклад
    • kva tenkjer du om saka?
    • ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer;
    • dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
  7. brukt for å uttrykkje overrasking
    Приклад
    • tenk det!
    • tenkje seg til at eg skulle sjå deg her

Фіксовані вирази

  • ha tenkt til
    ha som plan;
    skulle (1), vilje (2, 4), kome til å (1)
    • dei har tenkt til å gifte seg;
    • skeiseløparen har tenkt til å leggje opp;
    • hunden har tenkt til å bade
  • kunne tenkjast
    vere mogleg
    • det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
  • kunne tenkje seg
    ha hug til;
    ynskje seg
    • ein kunne tenkje seg ei pause no og då;
    • eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
  • tenkje etter
    samle tankane;
    fundere (2), grunde
    • når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
  • tenkje framover
    tenkje på tida som er framfor ein;
    planleggje
    • vi må tenkje framover, på komande generasjonar
  • tenkje gjennom
    gruble over noko;
    fundere på
    • tenkje gjennom spørsmålet;
    • ta seg tid til å tenkje gjennom saka
  • tenkje høgt
    snakke med seg sjølv;
    gje uformelt uttrykk for meininga si
    • lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
    • om du trur det, må du tenkje om att
  • tenkje over
    • vere merksam på
      • ein må tenkje over korleis ein snakkar
    • tenkje grundig på;
      gruble, fundere
      • tenkje over livet sitt
  • tenkje seg om
    grunde over noko i tankane;
    gruble, tenkje etter
    • tenkje seg om to gonger;
    • tenkje seg om før ein seier noko
  • tenkje sitt
    gjere seg opp si eiga meining
    • dei tenkjer no sitt om det heile
  • tenkje så det knakar
    tenkje grundig
    • han tenkte så det knaka
  • tenkje ut
    finne fram til noko ved tankeverksemd;
    kome opp med
    • tenkje ut ein slu plan
  • vere tenkt til
    vere etla til;
    vere mynta på
    • pengane er tenkte til nye datamaskinar

katalog

іменник чоловічий

Походження

gjennom fransk, frå mellomalderlatin; opphavleg frå gresk ‘oppteljing’, av kata ‘ned’ og legein ‘telje’

Значення та вживання

  1. systematisk oversikt over til dømes namn, bøker, gjenstandar, varer;
    Приклад
    • ein katalog over alle manuskripta i samlinga;
    • dei valde klede frå ein katalog
  2. i overført tyding: samling av typiske døme innan eit område
    Приклад
    • ein katalog over aktuelle diskusjonstema;
    • rullebladet hennar var ein katalog over brotsverk

smak

іменник чоловічий

Походження

frå lågtysk

Значення та вживання

  1. eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana i munnen
    Приклад
    • ein saus med fyldig smak;
    • krydder har sterk smak;
    • det er god smak på jordbæra
  2. evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og umami;
    Приклад
    • dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
  3. liten bit;
    Приклад
    • få ein smak av den nysteikte kaka
  4. hug til å føretrekkje noko framfor noko anna;
    stil
    Приклад
    • kvar sin smak!
    • smaken som rår mellom folk
  5. evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt;
    estetisk sans
    Приклад
    • ha god smak

Фіксовані вирази

  • falle i smak
    vekkje velvilje eller velvære
    • maten fall i smak;
    • humor som fell i smak
  • få smaken på
    få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
    • få smaken på økologisk mat;
    • han fekk smaken på surfing
  • smak og behag
    personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
    • smak og behag kan ikkje diskuterast
  • vond/flau/dårleg smak i munnen
    dårleg kjensle;
    skamkjensle
    • ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
    • dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
    • sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen

tene som

Значення та вживання

fungere som;
Sjå: tene
Приклад
  • andre land kan tene som døme;
  • steinar tener som stolar

tene 1

tena

дієслово

Походження

norrønt þjóna, þéna

Значення та вживання

  1. få pengar for utført arbeid
    Приклад
    • tene pengar sjølv;
    • ho tener gode pengar;
    • tene 500 000 kr i året
  2. vere tilsett hos;
    ha stilling
    Приклад
    • tene som hushjelp;
    • han hadde tent familien i mange år
  3. stille seg eller stå til rådvelde for;
    vie seg til
    Приклад
    • tene fedrelandet;
    • tene Herren;
    • tene ei god sak
  4. vere til hensikt for;
    Приклад
    • dette tener best dei norske interessene;
    • organisasjonen tener sosiale føremål

Фіксовані вирази

  • sjå seg tent med
    sjå fordelen av
    • dei ser seg tente med å bryte samarbeidet
  • tene feitt
    få stor avkastning
    • selskapet tener feitt på dei høge prisane
  • tene inn
    få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
    • investeringa tener inn seg sjølv;
    • prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
  • tene på
    • ha økonomisk utbyte av
      • butikken tente på å utvide vareutvalet
    • ha føremon av
      • dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
  • tene seg opp
    samle opp pengar
    • tene seg opp nokre kroner før ferien
  • tene seg rik på
    få ein stor formue gjennom
    • tene seg rik på aksjar
  • tene som
    fungere som
    • andre land kan tene som døme;
    • steinar tener som stolar
  • tene til
    • gjere nytte som;
      fungere som
      • bussen tener til erstatning for toget
    • vere godt for;
      ha til hensikt
      • kva skal det heile tene til?
  • tene til livets opphald
    forsørgje seg
    • det er berre så vidt dei tener til livets opphald;
    • tene til livets opphald i helsetenesten
  • vere tent med
    ha nytte, fordel av
    • alle er tente med å få ei ny løysing;
    • arbeidarane er ikkje tente med vanstyre

tannløyse

іменник жіночий

Походження

jamfør -løyse

Значення та вживання

  1. det å ikkje ha tenner
    Приклад
    • mange eldre slit med tannløyse
  2. i overført tyding: det å mangle brodd, vere tannlaus (2)
    Приклад
    • eit døme på politisk tannløyse

dokument

іменник середній

Походження

frå latin ‘(lærerikt) døme, prov’; av dosere (1

Значення та вживання

  1. skriftleg utgreiing som kan brukast som bevis;
    Приклад
    • eit historisk dokument;
    • dokument i ei straffesak;
    • kjøpekontrakten er eit viktig dokument
  2. elektronisk tekst som kan lagrast og redigerast ved hjelp av eit tekstbehandlingsprogram