Avansert søk

52 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

bukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med bøye (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tauet slo bukter
  2. ring av oppkveilet tau;
    større løkke av tau
  3. bred innskjæring av sjø i land;
    jamfør havbukt
    Eksempel
    • båten ligger fortøyd inne i bukta

Faste uttrykk

  • bukta og begge endene
    overtaket
    • media får bukta og begge endene fordi de kan velge ut hva som skal vises;
    • staten har bukta og begge endene;
    • bankene sitter med bukta og begge endene
  • få bukt med
    få has på;
    overvinne
    • bukt med en sykdom

bukte

verb

Opphav

av bukt

Betydning og bruk

  1. danne bukter;
    slynge, sno;
    bøye
    Eksempel
    • bukte armene;
    • bukte kroppen framover
    • brukt som adjektiv
      • buktende bevegelser

Faste uttrykk

  • bukte seg
    danne bukter;
    slynge seg
    • slangen buktet seg bortover;
    • veien bukter seg fram mellom åsene

ta knekken på

Betydning og bruk

gjøre det av med;
få bukt med;
Sjå: knekk

få has på

Betydning og bruk

få bukt med;
gjøre det av med;
Sjå: has
Eksempel
  • få has på organisert kriminalitet

bukta og begge endene

Betydning og bruk

overtaket;
Se: bukt
Eksempel
  • media får bukta og begge endene fordi de kan velge ut hva som skal vises;
  • staten har bukta og begge endene;
  • bankene sitter med bukta og begge endene

det skal sterk lut til skurvete hoder

Betydning og bruk

en må ta i bruk harde midler for å få bukt med en plage;
Se: lut

få bukt med

Betydning og bruk

få has på;
overvinne;
Se: bukt,
Eksempel
  • bukt med en sykdom

knekk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. plutselig, kort sammenbøyning
    Eksempel
    • det gav en knekk i knærne for hvert skritt
  2. vinkelformet bøyning
    Eksempel
    • kurven har en knekk
  3. sprekk, revne
    Eksempel
    • glasset har fått en knekk
  4. fysisk eller psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller lignende
    Eksempel
    • få seg en knekk for livet
  5. brunt, hardt slikkeri av blant annet brunet sukker

Faste uttrykk

  • ta knekken på
    gjøre det av med;
    få bukt med

uvesen

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. noe forkastelig eller nedbrytende
    Eksempel
    • uvesenet med å kaste søppel og skrot i naturen;
    • få bukt med uvesenet
  2. Eksempel
    • skolebarna holdt et uvesen av en annen verden

lagune

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og italiensk, fra latin lacuna; samme opprinnelse som lakune

Betydning og bruk

grunn sjø eller bukt som er nesten skilt fra havet ved en landtunge eller lignende

Nynorskordboka 28 oppslagsord

bukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med bøye (3

Tyding og bruk

  1. krok, krumming
    Døme
    • vegen gjekk i bukter og slyng
  2. ring av eit tau som er oppkveila;
    større lykkje av eit tau
  3. brei vik;
    jamfør havbukt
    Døme
    • kaia ligg inst i bukta

Faste uttrykk

  • bukta og begge endane
    overtaket
    • styret fekk bukta og begge endande;
    • han har bukta og begge endane i selskapet;
    • administrasjonen sat med bukta og begge endane
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten

bukte

bukta

verb

Opphav

av bukt

Tyding og bruk

  1. lage bukter;
    slynge, sno;
    bøye
    Døme
    • bukte kroppen
    • brukt som adjektiv
      • buktande rørsler

Faste uttrykk

  • bukte seg
    gå i bukter;
    vinde seg
    • ormen bukta seg gjennom krattet;
    • elva buktar seg ned dalen

det skal sterk lut til skurvete hovud

Tyding og bruk

ein må bruke harde middel for å få bukt med ei plage;
Sjå: lut

få has på

Tyding og bruk

få bukt med;
vinne over;
Sjå: has
Døme
  • ho fekk has på motstandaren

bukta og begge endane

Tyding og bruk

overtaket;
Sjå: bukt
Døme
  • styret fekk bukta og begge endande;
  • han har bukta og begge endane i selskapet;
  • administrasjonen sat med bukta og begge endane

få bukt med

Tyding og bruk

vinne over;
bli herre over;
Sjå: bukt,
Døme
  • få bukt med kriminaliteten

lykkje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lykkja, samanheng med lokk (2 og lukke (3; truleg same opphav som lykkje (2

Tyding og bruk

lukka sløyfe eller bukt, særleg på tau, tråd eller liknande
Døme
  • lage ei lykkje;
  • vere forma som ei lykkje

kjeng

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kengr ‘krok, bukt’

Tyding og bruk

lut 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt lútr, samanheng med latin lavare; jamfør lauge

Tyding og bruk

væskeløysning av hydroksid av alkalimetall, mellom anna brukt til vasking, reinsing eller bløyting
Døme
  • lut reagerer basisk;
  • vaske kjeralda med lut

Faste uttrykk

  • det skal sterk lut til skurvete hovud
    ein må bruke harde middel for å få bukt med ei plage
  • gå for lut og kaldt vatn
    få for lite stell og omsut
    • ungane gjekk for lut og kaldt vatn
  • hardare/kraftigare/sterkare lut
    kraftigare verkemiddel
    • politiet vil bruke sterkare lut mot råkøyrarar;
    • polikaren etterlyser kraftigare lut i kampen mot fattigdom;
    • her må det hardare lut til

bukting, buktning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

krumming
Døme
  • vegen gjekk i buktingar