Artikkelside

Bokmålsordboka

cosinus

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en cosinuscosinusencosinusercosinusene

Uttale

koˊsinus

Opphav

forkorting for latin complimenti sinus ‘sinus til komplementvinkelen’

Betydning og bruk

i en rettvinklet trekant: forholdet mellom kateten som er med og danner en spiss vinkel og hypotenusen;
symbol cos;
til forskjell fra sinus (1)