Avansert søk

181 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

botanikk

substantiv hankjønn

Uttale

botanikˊk

Opphav

av gresk botanike (episteme) ‘botanisk (kunnskap)’ av botane ‘plante’

Betydning og bruk

lære, fag, vitenskap som gjelder planter

panasjert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. i botanikk: som er stripete eller flekkete på grunn av klorofyllmangel
  2. forsynt med fjærbusk;
    jamfør panasj (2)

motsatte blader

Betydning og bruk

i botanikk: blader som sitter to og to på hver side av stengelen i samme høyde;
Sjå: motsatt

apikal vekst

Betydning og bruk

i botanikk: vekst ut fra spissen av stengelen, rota (1;
Se: apikal

motsatt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er stilt eller beveger seg direkte mot
    Eksempel
    • motsatt side av veien;
    • gå i motsatt retning
  2. helt ulik;
    omvendt
    Eksempel
    • gjøre ting i motsatt rekkefølge;
    • du har misforstått, det var motsatt;
    • i motsatt fall ringer du;
    • + og – er motsatte fortegn
    • brukt substantivisk
      • det motsatte av ‘lys’ er ‘mørk’;
      • virkningen ble den stikk motsatte av det de ventet

Faste uttrykk

  • motsatte blader
    i botanikk: blader som sitter to og to på hver side av stengelen i samme høyde

aksel 2

substantiv hankjønn

Opphav

av latin axilla ‘armhule’; beslektet med aksel (1

Betydning og bruk

i botanikk: vinkel mellom blad og stengel eller gren og stamme

håndflikete, handflika, handfliket, handflikete, håndflika, håndfliket

adjektiv

Betydning og bruk

i botanikk, om blad: håndnervet og flikete (2)

likefinnete, likefinnet

adjektiv

Betydning og bruk

i botanikk, om blad: som har like mange blad på hver side av en midtnerve (og ingen endeblad)

kortstilket, kortstilka

adjektiv

Betydning og bruk

i botanikk: som sitter på kort stilk (1)
Eksempel
  • korstilkete blomster

underfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i botanikk, i zoologi: familie som danner en gruppe innenfor en større familie

Nynorskordboka 107 oppslagsord

botanikk

substantiv hankjønn

Uttale

botanikˊk

Opphav

av gresk botanike (episteme) ‘botanisk (kunnskap)’ av botane ‘plante’

Tyding og bruk

  1. grein av biologien;
    lære, fag, vitskap som gjeld planter
  2. lærebok i faget botanikk (1)

panasjert

adjektiv

Tyding og bruk

  1. i botanikk: som er stripete eller flekkete på grunn av klorofyllmangel
  2. forsynt med fjørbusk;
    jamfør panasj (2)

botanisk hage

Tyding og bruk

hageanlegg (særleg ved universitet og høgskular) der plantene er ordna etter eit visst vitskapleg system med tanke på studium eller opplæring i botanikk;
Sjå: botanisk

motsette blad

Tyding og bruk

i botanikk: blad som sit to og to på kvar side av stengelen i same høgd;
Sjå: motsett

apikal vekst

Tyding og bruk

botanikk: vekst ut frå spissen av stengelen, rota (1;
Sjå: apikal

lågblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i botanikk: ufullstendig utvikla, oftast skjelliknande blad som sit nedst på stengelen

overfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i botanikk: gruppe av nærskylde familiar i ein orden (4)

kortstilka

adjektiv

Tyding og bruk

i botanikk: som sit på stutt stilk (1)
Døme
  • kortstilka blomstrar

kimære

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khimaira ‘geit’

Tyding og bruk

  1. i gresk mytologi: fabelskapnad med geitekropp, løvehovud og slangehale
  2. drakeliknande dyreskapnad, særleg brukt som dekorasjon på mellomalderkyrkjer
  3. i botanikk: organisme med vevstypar som er genetisk ulike, til dømes gjennom poding
  4. i overført tyding: tankefoster, hjernespinn

sklerenkym

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk enkhyma ‘inngyting’

Tyding og bruk

i botanikk: støttevev av døde celler med tjukke og forveda vegger