Розширений пошук

18 результатів

Словник букмола 7 oppslagsord

beist, best 1

іменник середній

Походження

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; av latin bestia ‘dyr, vilt dyr, udyr’

Значення та вживання

  1. vilt og farlig dyr;
    uvanlig stort dyr
    Приклад
    • et beist av en bjørn
  2. husdyr;
    krøtter, særlig storfe
  3. brukt som skjellsord om eller til folk eller dyr som vekker uvilje
    Приклад
    • ditt beist!
    • et pågående beist av en selger
  4. noe som er uvanlig stort i sitt slag
    Приклад
    • et stort og tungt beist av en telefon

beise

дієслово

Походження

av tysk beizen, opprinnelig ‘la bite’

Значення та вживання

  1. farge tre med visse tynne væsker slik at årer og tegninger skinner igjennom
    Приклад
    • beise huset
  2. sette inn tøy eller garn med visse kjemiske stoffer i vannoppløsning for at fargestoffet skal feste seg til trådfibrene
  3. rense (metall) med syre
  4. fjerne smittestoffer fra såkorn eller verne frø mot skadedyr ved hjelp av varmt vann eller kjemikalier (i oppløsning eller pulverform)

beit 1

іменник жіночий або чоловічий

bet

іменник чоловічий

Походження

av fransk faire la bête ‘tape spillet’, opprinnelig ‘oppføre seg som et dyr’; samme opprinnelse som beist

Значення та вживання

i kortspill: bot for tapt eller ukorrekt spill

Фіксовані вирази

  • gå beit
    • ikke greie å ta så mange stikk som en har meldt
    • ikke greie;
      mislykkes

udyr

іменник середній

Значення та вживання

  1. farlig, skremmende dyr;
    beist
  2. grusomt menneske

smalebeist, smalebest

іменник середній

Походження

av smale (1 og beist

Значення та вживання

sau (eller geit)

ubeist, ubest

іменник середній

Значення та вживання

diger

прикметник

Походження

norrønt digr; beslektet med deig

Значення та вживання

som tar mye plass;
stor, svær;
Приклад
  • et digert beist;
  • han var en diger mann;
  • veibanen var sperret av digre steiner;
  • sette opp et digert glis

Словник нюношка 11 oppslagsord

beist

іменник середній

Походження

gjennom lågtysk, frå gammalfransk; av latin bestia ‘dyr, vilt dyr, udyr’

Значення та вживання

  1. farleg, skremmeleg dyr;
    uvanleg stort dyr
    Приклад
    • eit beist av ein bjørn
  2. husdyr;
    krøter, særleg storfe
  3. brukt som skjellsord om eller til folk eller dyr som vekkjer uvilje
    Приклад
    • ditt beist!
    • eit pågåande beist av ein seljar
  4. noko som er uvanleg stort i sitt slag
    Приклад
    • eit beist av ein maskin

heiden

прикметник

Походження

norrønt heiðinn; truleg av hei (1

Значення та вживання

  1. som gjeld heidendomen, særleg religionar med fleirguderi;
    som ikkje høyrer til kristendomen, jødedomen eller dei andre store religionane
    Приклад
    • heiden gudsdyrking;
    • gamle heidne skikkar
  2. om dyr: umælande
    Приклад
    • eit heide beist

Фіксовані вирази

  • i heiden tid
    i tida før kristendomen

beit 3

іменник жіночий

Походження

av fransk faire la bête ‘tape spelet’, opphavleg ‘bere seg åt som eit dyr’; same opphav som beist

Значення та вживання

i kortspel: bot for tapt eller feil spel

Фіксовані вирази

  • gå beit
    • ikkje greie å ta så mange stikk som ein har meldt
    • gje tapt

udyr

іменник середній

Значення та вживання

  1. farleg, skremmeleg dyr;
  2. dyrisk og rått menneske

ubeist

іменник середній

Значення та вживання

fælt beist;
udyr, monstrum

smalebeist

іменник середній

Походження

av smale (1 og beist

Значення та вживання

sau (eller geit)

utjo

іменник середній

Походження

norrønt úþjóð f; samanheng med tjod

Значення та вживання

diger

прикметник

Походження

norrønt digr; samanheng med deig

Значення та вживання

som tek mykje plass;
stor, svær;
Приклад
  • han har vorte så tjukk og diger;
  • eit digert beist av ein stein;
  • sage ned digre tre

forleggjande, forleggande

прикметник

Походження

presens partisipp av forleggje

Значення та вживання

ovleg, svær;
Приклад
  • eit forleggande beist
  • brukt som adverb
    • forleggande stor

ovbeist

іменник середній

Походження

av ov-

Значення та вживання

fælt beist