Bokmålsordboka
diger
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| diger | digert | digre | digre |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| digrere | digrest | digreste |
Opphav
norrønt digr; beslektet med deigBetydning og bruk
Eksempel
- et digert beist;
- han var en diger mann;
- veibanen var sperret av digre steiner;
- sette opp et digert glis