Розширений пошук

430 результатів

Словник букмола 204 oppslagsord

avtale 2

дієслово

Значення та вживання

  1. gjøre avtale (1 om;
    bli enige om (på forhånd)
    Приклад
    • avtale å møtes;
    • avtale tid og sted;
    • avtale lønn
  2. brukt som adjektiv: planlagt, bestemt
    Приклад
    • på avtalt sted;
    • til avtalt tid;
    • det var avtalt spill

avtale 1

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. gjensidig løfte eller enighet om noe
    Приклад
    • gjøre en avtale med noen;
    • holde en avtale;
    • en bindende avtale;
    • lønn etter nærmere avtale
  2. enighet om å møtes på et bestemt tidspunkt
    Приклад
    • jeg har en avtale i ettermiddag;
    • hun har en avtale hos legen klokken ti
  3. i uttrykk for bekreftelse eller godkjenning: ok (1)
    Приклад
    • avtale!

gå på snørra

Значення та вживання

Se: snørr
  1. falle og lande med nesa først
    Приклад
    • gå på snørra i skibakken
  2. mislykkes
    Приклад
    • forsøket på å få en avtale gikk rett på snørra

snørr

іменник чоловічий, жіночий або середній

Походження

trolig beslektet med snuse

Значення та вживання

slim i nesa;
Приклад
  • tørke snørr av nesene på barna

Фіксовані вирази

  • gå på snørra
    • falle og lande med nesa først
      • gå på snørra i skibakken
    • mislykkes
      • forsøket på å få en avtale gikk rett på snørra
  • skille snørr og bart
    skille mellom det dårlige og det gode i en sak;
    skille mellom det vesentlige og det uvesentlige
    • i denne saken har flere problemer med å skille snørr og bart;
    • her må en faktisk skille mellom snørr og barter
  • snørr og tårer
    sterke følelser (som framkaller gråt);
    sentimentalitet
    • en film med mye snørr og tårer;
    • det ble mye snørr og tårer under avskjeden

tariffavtale

іменник чоловічий

Значення та вживання

avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver(forening) om arbeidsvilkår, lønnsvilkår og andre arbeidsforhold

muntlig

прикметник

Походження

fra lavtysk; jamfør munn

Значення та вживання

  1. som blir sagt;
    motsatt skriftlig
    Приклад
    • en muntlig avtale;
    • muntlig beskjed;
    • muntlige kilder;
    • muntlig tradisjon;
    • muntlig eksamen
    • brukt som substantiv:
      • være oppe til muntlig i engelsk
  2. preget av dagligtale
    Приклад
    • et brev med muntlig språkstil

stipulere

дієслово

Походження

fra latin ‘ta løfte av noen, betinge seg’

Значення та вживання

fastsette (med avtale eller kontrakt)
Приклад
  • prisen er stipulert per m3;
  • byggekostnadene er stipulert til 3,4 millioner kroner

fikse

дієслово

Походження

av tysk fixen, jamfør engelsk fix; av fiks

Значення та вживання

  1. sette i stand;
    pusse opp;
    Приклад
    • fikse på en gammel bil;
    • fikse huset
  2. Приклад
    • jeg fikser litt mat til oss;
    • fikse penger
  3. avtale på forhånd på en ulovlig måte;
    fuske med
    Приклад
    • kampen var fikset;
    • fikse på en historie
  4. Приклад
    • hun fikset ikke situasjonen

enig

прикметник

Походження

fra tysk opprinnelig ‘eneste’, jamfør norrønt einigr ‘noen, ingen’; av en (2

Значення та вживання

med samme mening;
Приклад
  • de ble ikke enige;
  • da er vi enige;
  • jeg er enig med deg

Фіксовані вирази

  • bli enig med seg selv
    bestemme seg
  • bli enig om noe
    avtale noe
    • vi ble enige om å møtes
  • være enig i
    støtte

tolvårig

прикметник

Значення та вживання

  1. som varer eller har vart i tolv år
    Приклад
    • en tolvårig avtale
  2. som er tolv år gammel;
    Приклад
    • en tolvårig gutt;
    • den 12-årige jenta

Словник нюношка 226 oppslagsord

avtale 2

avtala

дієслово
розділений інфінітив: -a

Значення та вживання

  1. gjere avtale (1 om;
    bli samde om (på førehand)
    Приклад
    • avtale å møtast;
    • avtale tid og stad;
    • avtale time hos frisøren
  2. brukt som adjektiv: planlagd, bestemd
    Приклад
    • på avtalt stad;
    • til avtalt tid;
    • det var avtalt spel

avtale 1

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

  1. gjensidig lovnad eller semje om noko
    Приклад
    • gjere ei avtale med nokon;
    • bryte avtala;
    • ha ei skriftleg avtale;
    • løn etter nærmare avtale
  2. semje om å møtast på eit fastsett tidspunkt
    Приклад
    • vi har ein avtale i kveld;
    • eg har ein avtale hos frisøren klokka to
  3. i uttrykk for stadfesting eller godkjenning: ok
    Приклад
    • avtale!

tariffavtale

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

avtale mellom ei fagforeining og ein arbeidsgjevar(organisasjon) om arbeidsvilkår, lønsvilkår og andre tilhøve

sættargjerd

іменник жіночий

Походження

norrønt sættargerð

Значення та вживання

i eldre tid: avtale, særleg mellom staten og kyrkja;
Приклад
  • sættargjerda i Tunsberg i 1277

avtalefeste

avtalefesta

дієслово

Походження

jamfør feste (2

Значення та вживання

fastsetje i ei avtale (1, 1)
Приклад
  • avtalefeste retten til pensjon

avtalefesta, avtalefest

прикметник

Походження

jamfør feste (2

Значення та вживання

som er fastsett i ei avtale (1, 1)
Приклад
  • avtalefesta pensjon;
  • streik er eit lovleg og avtalefesta kampmiddel

stipulere

stipulera

дієслово

Походження

frå latin ‘ta lovnad av nokon’

Значення та вживання

rekne ut;
fastsetje (med avtale eller kontrakt)
Приклад
  • prisen er stipulert til 250 kr per m2;
  • byggjekostnadene er stipulerte til 3,4 millionar kroner

slingringsmon, slingringsmonn

іменник чоловічий

Значення та вживання

rom for avvik eller variasjon
Приклад
  • lage ei avtale med ein viss slingringsmon

totalentreprise

іменник чоловічий

Значення та вживання

avtale om byggjearbeid som omfattar heile arbeidet, inkludert prosjektering

tosidig

прикметник

Значення та вживання

  1. som gjeld to partar;
    Приклад
    • ei tosidig avtale;
    • eit tosidig spørsmål
  2. med eller på to sider
    Приклад
    • tosidig limband