Bokmålsordboka
kår
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kår | kåret | kår | kårakårene |
Opphav
norrønt kør ‘kår, valg’Betydning og bruk
Eksempel
- vokse opp i fattige kår;
- sitte i gode kår
Eksempel
- komme på kår