Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

avstå

verb

Opphav

fra lavtysk ‘tre tilbake fra’; jamfør norrønt afstanda

Betydning og bruk

  1. gi avkall på;
    slutte med
    Eksempel
    • avstå fra å gjøre noe;
    • hun har avstått fra sigaretter siden nyttår
  2. Eksempel
    • Norge måtte avstå flere landområder til Sverige;
    • avstå jord til kommunen

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenfall av norrønt grunnr maskulinum ‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og grund femininum ‘mark, slette’

Betydning og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Eksempel
    • bryte grunn
  2. jordeiendom, landområde
    Eksempel
    • på annen manns grunn;
    • på norsk grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Eksempel
    • grunn av gneis
  4. Eksempel
    • skipet gikk på grunn;
    • bli trukket av grunnen
  5. Eksempel
    • svarte bokstaver på hvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    Eksempel
    • grave grunnen til et hus;
    • brenne ned til grunnen;
    • bygge på solid grunn
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Eksempel
    • ha skjellig grunn til mistanke;
    • du har vel dine grunner;
    • jeg har ingen grunn til å tro på henne;
    • av en eller annen uforklarlig grunn;
    • det var ikke uten grunn at han byttet jobb

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • sjefen er på reise og kan av den grunn ikke være med på dagens møte
  • fast grunn under føttene
    • beina på landjorda (etter en periode til sjøs)
      • to dager igjen til vi får fast grunn under føttene
    • i overført betydning: trygt sted, trygg tilstand eller posisjon
      • jeg har endelig begynt å få fast grunn under føttene igjen;
      • de strevde med å finne fast grunn under føttene
  • gå til grunne
    ødelegges, gå fortapt;
    bukke under
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkingsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • i grunnen
    egentlig, alt i alt
    • det er i grunnen en enkel oppgave;
    • rommet ble i grunnen ganske fint
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • ligge til grunn
    være årsak til eller grunnlag for
    • hendelsene som ligger til grunn for rapporten;
    • materialet som ligger til grunn for analysen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • forsvaret var på gyngende grunn i andre omgang av kampen
  • rå grunnen
    ha den sterkeste posisjonen;
    herske, dominere
    • om våren er det løvetannen som rår grunnen;
    • det er optimismen som rår grunnen i partiet;
    • han rår grunnen alene

grunnavståelse

substantiv hankjønn

grunnavståing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å avstå grunn (1, 2), særlig på grunn av kommunal utbygging
Eksempel
  • brevet omhandler grunnavståelse til den nye barnehagen

vike 1

verb

Opphav

norrønt vík(j)a

Betydning og bruk

  1. trekke seg (langsomt) tilbake;
    gå til side
    Eksempel
    • kjøretøy skal vike for trafikk fra høyre;
    • natta må vike for dagen;
    • hun viker ikke tilbake for å bruke makt;
    • vike av fra kursen;
    • vike unna, til side(n)
  2. Eksempel
    • vike formannsplassen;
    • vike prioritetavstå

Faste uttrykk

  • ikke fire/vike en tomme
    stå fast på standpunktet sitt
  • på vikende front
    på defensiven, i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende
    • epidemien er på vikende front

overlate

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. la få til eie, bruk eller lignende;
    avstå, overdra
    Eksempel
    • overlate plassen sin til noen
  2. overlate ansvar for noe;
    la noen ta seg av eller utføre noe
    Eksempel
    • jeg overlot til henne å avgjøre saken
  3. gi over til;
    utlevere
    Eksempel
    • overlate noen til sin skjebne

Faste uttrykk

  • overlate til seg selv
    la noen greie seg selv

oppgi

verb

Betydning og bruk

  1. gi opplysninger om;
    Eksempel
    • oppgi navn og adresse;
    • farten ble oppgitt til 90 km/t
    • brukt som adjektiv
      • sjekke alle oppgitte opplysninger
  2. avstå fra, gi slipp på;
    jamfør oppgitt
    Eksempel
    • oppgi all motstand;
    • den syke var oppgitt av legene

Faste uttrykk

  • oppgi ånden

la 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som late (1

Betydning og bruk

  1. gi lov eller anledning til å;
    tillate å;
    ikke hindre eller sette seg imot
    Eksempel
    • hun lar ingen anledning gå fra seg;
    • han lot henne gå;
    • han lot oss ikke komme til orde;
    • hun lot dem bare snakke;
    • jeg beklager at jeg har latt deg vente
  2. sørge for at noe blir gjort;
    få til å
    Eksempel
    • la noe være usagt;
    • vi lar dette bli mellom oss;
    • de lot advokaten sette opp et testament
  3. brukt i imperativ for å kommandere eller oppfordre til
    Eksempel
    • la meg få se tegningen din!
    • la oss gå!

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • la bli
    ikke gjøre
    • han lot bli å vise seg
  • la det skure
    ikke gripe inn når noe går galt
  • la det stå til
    håpe at noe skjer på beste måte
  • la gå at
    det får så være at (noe er slik)
  • la gå!
    • om bord i båt: kast!
      • la trossa gå!
    • ok, som du vil!
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg ...
    gi tillatelse eller mulighet til å
    • la seg intervjue;
    • de lot seg ikke lure;
    • han har latt seg imponere;
    • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
  • la vente på seg
    komme sent
    • våren lar vente på seg
  • la være
    ikke bry seg om;
    holde seg unna;
    avstå fra
    • vi har bestemt oss for å la være;
    • de lot være å reise;
    • jeg kunne ikke la være å le

la være

Betydning og bruk

ikke bry seg om;
holde seg unna;
avstå fra;
Se: la
Eksempel
  • vi har bestemt oss for å la være;
  • de lot være å reise;
  • jeg kunne ikke la være å le

jordareal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

område med jord;
jamfør areal (2)
Eksempel
  • avstå et jordareal til idrettsanlegg

holde seg tørr

Betydning og bruk

også om alkoholiker: avstå fra alkohol;
Se: tørr

Nynorskordboka 11 oppslagsord

avstå

verb

Opphav

frå lågtysk ‘tre tilbake frå’; jamfør norrønt afstanda

Tyding og bruk

  1. gje avkall på;
    slutte med
    Døme
    • avstå frå alkohol;
    • ho avstår frå å svare på påstandane
  2. Døme
    • Noreg måtte avstå fleire landområde til Sverige;
    • dei har avstått areal til bygging av den nye vegen

la 3, late 3

lata

verb

Opphav

same opphav som late (1

Tyding og bruk

  1. gje lov eller høve til å;
    tillate å;
    ikkje hindre eller setje seg imot
    Døme
    • vi får la henne gjere det;
    • vi lèt dei sleppe fri;
    • dei lét henne kome;
    • vi har late dei drive på med sitt;
    • du må la meg tenkje meg om
  2. syte for at noko blir gjort;
    få til å
    Døme
    • dei lét advokaten setje opp eit testament
  3. brukt i imperativ for å kommandere eller oppmode til
    Døme
    • la dette bli mellom oss!
    • la meg vere i fred!
    • la oss gå!

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • la bli
    ikkje gjere
    • kan du la bli å forstyrre meg!
  • la det skure
    ikkje gripe inn når noko går gale
  • la det stå til
    ha von om at noko skjer på beste måte
  • la gå at
    det får så vere at (noko er slik)
  • la gå!
    • om bord i båt: kast!
      • la ankeret gå!
    • ok, det får bli slik!
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
  • la seg ...
    gje tillating eller moglegheit til å
    • la seg intervjue;
    • ho lét seg ikkje skremme;
    • dei lot seg ikkje lure;
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • la vente på seg
    kome seint
    • snøen lèt vente på seg
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og grund f ‘mark, slette’

Tyding og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Døme
    • bryte ny grunn
  2. jordeigedom, landområde
    Døme
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • skipet gjekk på grunn;
    • trekkje båten av grunnen
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    utgangspunkt, føresetnad
    Døme
    • støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • granske noko frå grunnen av
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Døme
    • ha grunn til å tru at ting snart blir betre;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar vart eg verande heime

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
  • fast grunn under føtene
    • beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
      • det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
    • i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
      • ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
  • gard og grunn
    • gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    • alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • gå til grunne
    bli øydelagd, gå fortapt;
    bukke under
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt
    • det er i grunnen ikkje så vanskeleg;
    • eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine

grunnavståing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å avstå grunn (1, 2), særleg på grunn av kommunal utbygging
Døme
  • avtaler om grunnavståing til sykkel- og gangstien

la vere

Tyding og bruk

ikkje bry seg om;
halde seg unna;
avstå frå;
Sjå: la
Døme
  • eg klarer ikkje å la vere;
  • dei lét vere å reise

gje avkall på

Tyding og bruk

det å gje opp, seie frå seg, avstå frå;
Sjå: avkall
Døme
  • gje avkall på flyreiser for å spare miljøet;
  • gje avkall på lønsauke

fråfalle

fråfalla

verb

Tyding og bruk

avstå frå, gje avkall på, gje opp
Døme
  • politiet har formelt fråfalle siktinga

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt vík(j)a

Tyding og bruk

  1. dra seg attende;
    gå til sides
    Døme
    • fienden vik attende;
    • køyretøy skal vike for trafikk frå høgre;
    • natta må vike for dagen;
    • vike av frå kursen;
    • vike unna, til sides
    • i presens partisipp:
  2. gje etter;
    Døme
    • den vik som veit mest;
    • vike formannsplassen;
    • vike prioritetavstå

Faste uttrykk

  • ikkje vike ein tomme
    òg: stå fast på standpunktet sitt
  • på vikande front
    på defensiven, i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande

avståing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å avstå
Døme
  • avståing av grunn til kommunen

avkall

substantiv inkjekjønn

Opphav

av forelda avkalle ‘tilbakekalle, avstå frå’

Faste uttrykk

  • gje avkall på
    det å gje opp, seie frå seg, avstå frå
    • gje avkall på flyreiser for å spare miljøet;
    • gje avkall på lønsauke