Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

aktor

substantiv hankjønn

Uttale

akˊtor, i flertall akˊtorer eller aktoˊrer

Opphav

fra latin ‘handlende person’; beslektet med agere

Betydning og bruk

offentlig anklager i en straffesak;

motsatt forsvarer

Artikkelside

spørre ut

Betydning og bruk

stille mange og grundige spørsmål om noe;

forhøre;

Se: spørre

Eksempel

aktor spurte ut vitnet;
da hun kom hjem, ble hun spurt ut av foreldrene

Artikkelside

spørre

verb

Opphav

norrønt spyrja, ‘følge spor, granske’

Betydning og bruk

vende seg til noen for å få avklart noe som er uvisst
Eksempel
- "hva gjør du?" spør han;
- hun spurte om veien;
- han har spurt om planene våre
be om informasjon, mening, råd, tillatelse eller lignende
Eksempel
- han spør om hjelp;
- hun spurte om han kunne gå fra bordet;
- han måtte spørre sjefen om fri;
- spør du meg, er dette den beste plata noensinne
stille spørsmål ved eksamen eller lignende
Eksempel
- han ble spurt om unionsoppløsningen til eksamen;
- læreren spør alle i leksa

Faste uttrykk

spør om
brukt forsterkende om noe overraskende og positivt;
gjett om, du kan tro at
spør om jeg var glad da jeg fikk brevet;
spør om han ble glad da han så hunden
spørre nytt
spørre etter nyheter
de spurte nytt om slektninger og kjentfolk
spørre og grave
spørre mye
ungene spurte og grov
spørre seg for
søke informasjon om;
få greie på;
forhøre seg
spørre seg fram
komme fram til et mål, et svar eller lignende ved å spørre andre
han spurte seg fram til busstasjonen
spørre seg selv
fundere på selv;
overveie, grunne på
jeg spurte meg selv hva jeg virkelig ønsket
spørre til råds
be om råd eller hjelp fra noen
hun spurte faren sin til råds
spørre ut
stille mange og grundige spørsmål om noe;
forhøre
aktor spurte ut vitnet;
da hun kom hjem, ble hun spurt ut av foreldrene

Artikkelside

-or

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

suffiks i substantiv som betegner handlende person, apparat, maskin, matematisk begrep og annet;

i ord som aktor, faktor, motor og traktor

Artikkelside

deldom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dom (, 1) der straffen er dels betinget (2) og dels ubetinget

Eksempel

aktor mener ikke at det bør åpnes for en deldom;
retten gav en deldom

Artikkelside

kryssforhør

substantiv intetkjønn

Opphav

av kryss (

Betydning og bruk

avhør av vitne der både aktor og forsvarer stiller spørsmål
i overført betydning: grundig utspørring
Eksempel
- foreldrene utsatte ham for rene kryssforhøret da han kom hjem

Artikkelside

anklager

substantiv hankjønn

Opphav

av anklage (

Betydning og bruk

aktor

Eksempel

den offentlige anklager;
anklageren la fram beviser

Artikkelside

nedlegge

verb

Betydning og bruk

felle (dyr)
Eksempel
- han nedla viltet med et velrettet skudd
utføre, gjøre
Eksempel
- nedlegge et stort og fortjenstfullt arbeid for noe
slutte med, innstille
Eksempel
- virksomheten skal nedlegges
- brukt som adjektiv:
  nedlagte småbruk
framsette
Eksempel
- aktor nedla påstand om fengsel i to år;
- nedlegge forbud mot noe
brukt som adjektiv: hermetisk (1)
Eksempel
- nedlagt ansjos

Artikkelside

politijurist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jurist som arbeider for politiet og påtalemyndigheten;

jamfør aktor

Artikkelside

politiadvokat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jurist i påtalemyndigheten som blant annet møter i retten som aktor

Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

aktor

substantiv hankjønn

Uttale

-aˊtorar eller -atoˊrar

Opphav

frå latin ‘handlande person’; samanheng med agere

Tyding og bruk

offentleg klagar i ei straffesak, motsett forsvarar

Artikkelside

spørje ut

Tyding og bruk

stille mange og grundige spørsmål om noko;

forhøyre;

Sjå: spørje

Døme

aktor spurde ut vitnet;
da han kom heim, vart han spurt ut av foreldra

Artikkelside

spørje

spørja

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spyrja ‘følgje spor, granske’

Tyding og bruk

vende seg til nokon for å få avklart noko som er uvisst
Døme
- «kjem du snart heim?» spurde faren;
- ho spør korleis vêret er;
- han spør etter vegen;
- ho har spurt om vi dreg på hytta snart
be om informasjon, meining, råd, lov eller liknande
Døme
- ho spør om hjelp;
- han spurde seg fri frå skulen;
- du må spørje mor di om lov;
- spør du meg, er boka fantastisk
stille spørsmål ved eksamen eller liknande;
eksaminere
Døme
- ho vart spurd om napoleonskrigane til eksamen;
- læraren spør alle i leksa

Faste uttrykk

spør om
brukt forsterkande om noko overraskande og positivt;
gjett om, du kan tru at
spør om eg var glad!
spør om han vart overraska
spørje nytt
spørje etter nyhende
ho spør nytt frå heimbygda
spørje og grave
spørje mykje
ungane spurde og grov
spørje seg fram
komme fram til eit mål, eit svar og liknande ved å spørje andre
dei spurde seg fram til hotellet;
du må spørje deg fram til kunnskapen
spørje seg føre
søkje informasjon (om);
skaffe seg greie på;
forhøyre seg
spørje seg sjølv
fundere på sjølv;
grunde på
eg spurde meg sjølv om kva eg eigenleg ville studere
spørje til råds
be om råd eller hjelp frå nokon
han spurde mor si til råds
spørje ut
stille mange og grundige spørsmål om noko;
forhøyre
aktor spurde ut vitnet;
da han kom heim, vart han spurt ut av foreldra

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
- leggje duk på bordet;
- leggje barna til faste tider;
- han legg handa mot armlenet
setje frå seg;
plassere i ein viss orden
Døme
- leggje bandasje på såret;
- leggje kabal;
- høna legg egg kvar dag;
- ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
- leggje fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
- leggje veg gjennom dalen;
- leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
- dei legg planar;
- leggje vin
ta vegen, fare;
styre, stemne
Døme
- leggje av stad;
- leggje på sprang;
- skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
- leggje skatt på utbytte;
- dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
- dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
- halde att;
  spare
  legg av eit brød til meg!
- kvitte seg med
  leggje av uvanane
leggje bak seg
- forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
- gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
- setje bort;
  plassere
  dei la frå seg reiskapen
- bli ferdig med;
  gløyme
  leggje frå seg gamle fordommar
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
- kome med innvendingar
  det var ikkje råd å leggje imot
- gje til gjengjeld
leggje inn
- setje inn;
  installere (1)
  leggje inn alarm i huset
- plassere i eller innanfor noko
  han la inn snus;
  ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
  dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
- gje beskjed om;
  melde
  han la inn bod på eit hus
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd;
leggje opp (1)
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
- få til å liggje nede;
  plassere
  leggje ned ein krans;
  leggje ned ein kabel
- gje opp, slutte med
  leggje ned skulen;
  dei la ned drifta
- hermetisere
  leggje ned frukt
- setje fram, hevde
  leggje ned veto;
  aktor la ned påstand om ti års fengsel
- utføre, gjere
  leggje ned arbeid;
  dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen;
leggje om til vinterdekk
leggje opp
- særleg i idrett: slutte
  han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
- lage masker når ein strikkar eller heklar
  ho la opp masker til ein genser
leggje opp til
gjere opptak til;
byrje med;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje på
gjere større;
auke
leggje på prisane
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje saman
addere
leggje seg
- innta ei liggjande stilling;
  gå til sengs
  leggje seg for å sove;
  ho legg seg sjuk i fire dagar;
  leggje seg inn på sjukehus;
  hunden la seg på golvet
- bli liggjande
  isen legg seg på fjorden;
  snøen har lagt seg på vegane;
  wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
- stilne, spakne
  applausen legg seg;
  stormen la seg
leggje seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile;
dei la seg bort i samtala mellom dei andre
leggje seg etter
- prøve å få tak i
  han legg seg etter kvinnfolka
- prøve å lære seg
  dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid;
mekle
leggje seg opp
samle på, spare
leggje seg opp pengar
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
- bli liggjande til sengs
- skaffe seg
  leggje seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje til
plusse på, føye til
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut
- starte ei reise
  leggje ut på ein ekspedisjon;
  dei spurde om vêret før dei la ut
- betale for
  eg kan leggje ut for deg
- setje ut;
  plassere
  leggje ut mat til måkene
- gjere tilgjengeleg
  leggje ut billettar for sal;
  avisa legg ut nyhende på internett
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ved
la liggje saman med noko anna;
jamfør vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
leggje vinn på
gjere sitt beste for (å oppnå noko);
arbeide for;
gjere seg umak med

Artikkelside

leggje ned

Tyding og bruk

Sjå: leggje

få til å liggje nede;
plassere
Døme
- leggje ned ein krans;
- leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
Døme
- leggje ned skulen;
- dei la ned drifta
hermetisere
Døme
- leggje ned frukt
setje fram, hevde
Døme
- leggje ned veto;
- aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
Døme
- leggje ned arbeid;
- dei legg ned ein stor innsats

Artikkelside

politijurist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jurist som arbeider for politiet og påtalemakta;

jamfør aktor

Artikkelside

aktorere

aktorera

verb

Tyding og bruk

vere aktor i (ei (retts)sak)

Døme

aktorere ei sak

Artikkelside

kryssforhøyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kryss (

Tyding og bruk

avhøyr av vitne der både aktor og forsvarar stiller spørsmål
i overført tyding: grundig utspørjing
Døme
- venene ville høyre alt om det som var skjedd, og utsette henne for reine kryssforhøyret

Artikkelside

klagar

substantiv hankjønn

Opphav

av klage (

Tyding og bruk

person som klagar
Døme
- nemnda gav klagaren medhald
aktor

Artikkelside

påstand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

noko som blir påstått eller hevda utan grunnlag
Døme
- påstand står mot påstand;
- han slengjer rundt seg med påstandar
krav frå part i ein rettsak om kva domen skal vere
Døme
- aktor la ned påstand om ti års fengsel

Artikkelside

Side 1 av 2

Resultat per side: