Bokmålsordboka
betinget, betinga
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
betinga | betinga | betinga | betinga |
betinget | betinget | betingede | betingede |
betingete | betingete |
Uttale
betinˊget; betinˊgaBetydning og bruk
- som er bestemt eller avhengig av en eller flere faktorer
Eksempel
- forståelsen er historisk betinget;
- humoren er kulturelt betinget
- som det er knyttet visse forbehold eller begrensninger til
Eksempel
- være betinget optimist foran sesongen;
- forestillingen fikk en betinget suksess;
- få betinget ros
Faste uttrykk
- betinget domeldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
dom med fullbyrdingsutsettelse - betinget fengseleldre betegnelse på fengselstraff som kun blir avsonet dersom tiltalte begår en ny forbrytelse;
fengsel med fullbyrdingsutsettelse