Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
42857 treff

Bokmålsordboka 20721 oppslagsord

Og

symbol

Betydning og bruk

symbol for grunnstoffet oganesson
Artikkelside

toller

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tollari; lavtysk tolner

Betydning og bruk

  1. person som krever inn toll på en grensestasjon eller i en havn
    Eksempel
    • bagasjen ble undersøkt av tollerne
  2. i bibelspråk: person som ble foraktet fordi han krevde inn skatter for romerne
    Eksempel
    • tollere og syndere
Artikkelside

tollbehandle

verb

Betydning og bruk

ta gjennom tollen, klarere
Eksempel
  • varene er tollbehandlet – undersøkt og klarert
Artikkelside

fortolle

verb

Opphav

av for- (2 og toll (1

Betydning og bruk

betale toll (1, 1) for;
Eksempel
  • har du noe å fortolle?
  • få en vare fortollet
Artikkelside

strigle 2

verb

Betydning og bruk

  1. kjemme, glatte og rense hårdekket på husdyr (særlig hest) med strigle (1
  2. i overført betydning: stelle og rydde
    Eksempel
    • strigle plenen
    • brukt som adjektiv:
      • en striglet hage;
      • striglede og dresskledde menn
Artikkelside

projisere

verb

Opphav

av latin pro- og jacere ‘kaste’

Betydning og bruk

  1. i matematikk: avbilde en geometrisk figur på et plan eller en linje;
  2. vise lysbilder på en skjerm eller lignende
  3. framstille (en del av) jordoverflata på et plan eller et kart
  4. i psykologi: overføre egne følelser, tanker eller motiver på andre mennesker
Artikkelside

helvete

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt helvíti, av hel ‘død, dødsrike’ og víti ‘straff’

Betydning og bruk

  1. sted der de fortapte blir pint og straffet hos Djevelen etter døden
    Eksempel
    • pines i helvete;
    • himmel og helvete;
    • be noen dra til helvete;
    • jeg skal gjøre helvete hett for deg!
    • det gikk lukt til helvete;
    • hun er svigermoren fra helvete
  2. brukt som bannord
    Eksempel
    • hva i helvete er det du gjør?
    • noe så inn i helvete kjedelig!
    • helvete heller!
  3. i overført betydning: fælt, uhyggelig sted
    Eksempel
    • arbeidet i gruvene var et helvete;
    • skyttergravenes helvete

Faste uttrykk

  • faen i helvete
    brukt for å uttrykke sinne
    • faen i helvete, så kaldt det er!
    • hold kjeft, for faen i helvete!
  • fy til helvete
    brukt for å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
    • fy til helvete som det stinker!
  • helvetes forgård
    forferdelig sted eller sinnstilstand
    • være i helvetes forgård;
    • fengselet var helvetes forgård
  • når helvete fryser til is
    aldri eller med svært liten sannsynlighet
    • jeg gir meg først når helvete fryser til is
Artikkelside

sørøst 2, sydøst 2, søraust 2

substantiv ubøyelig

Opphav

av sørøst (3

Betydning og bruk

himmelretning mellom sør og øst
Eksempel
  • dra mot sørøst;
  • det blåste fra sørøst
Artikkelside

chop suey

substantiv hankjønn

Uttale

sjåpsuˊi eller  tsjåpsuˊi

Opphav

gjennom engelsk; fra (primært han-)kinesisk ‘blandede biter’

Betydning og bruk

kinesisk rett (1 av småskåret kjøtt og ulike grønnsaker i saus
Artikkelside

sliten

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er trøtt etter hardt arbeid eller påkjenning;
    Eksempel
    • en sliten, gammel mann;
    • de var både slitne og sultne da de kom hjem
  2. synlig brukt;
    Eksempel
    • vi bor i et gammelt og slitent hus
Artikkelside

Nynorskordboka 22136 oppslagsord

Og

symbol

Tyding og bruk

symbol for grunnstoffet oganesson
Artikkelside

kry 2

adjektiv

Opphav

av kry (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han er veldig kry av dottera
  2. Døme
    • kaut og kry
  3. i godt lag;
Artikkelside

byrg

adjektiv

Opphav

norrønt birgr; samanheng med berge

Tyding og bruk

Døme
  • vere byrg og stor på det;
  • kjenne seg byrg
Artikkelside

vende seg til

Tyding og bruk

rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna;
Sjå: vende
Døme
  • eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
Artikkelside

vende seg mot

Tyding og bruk

Sjå: vende
  1. gjere til ein motstandar eller fiende;
    ta kampen mot
    Døme
    • vende seg mot sine eigne;
    • eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
  2. flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
    Døme
    • bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
    • artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
Artikkelside

vende om

Tyding og bruk

Sjå: vende
  1. endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
    Døme
    • båten vende om grunna dårleg vêr;
    • vegen er no stengt, og bilane må vende om
  2. forandre framgangsmåte eller meining
    Døme
    • forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
    • prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
Artikkelside

snu/vri og vende på

Tyding og bruk

undersøkje eller diskutere frå mange synsvinklar;
saumfare;
Sjå: snu, vende
Døme
  • pappa skal alltid snu og vende på det eg seier;
  • det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
Artikkelside

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp;
    Døme
    • plogen vender grastorva;
    • vende nasen heimover;
    • vende blikket nedover;
    • dei vende ansikta mot kvarandre;
    • vende på hovudet
  2. ta ei anna lei;
    Døme
    • vende kursen nordover;
    • vende og gå tilbake;
    • det gjeld å vende i tide
  3. peike i ei viss retning
    Døme
    • rommet vender ut mot hagen;
    • vende handflatene oppover;
    • vende våpenet mot noko;
    • stolane stod vende mot scena
  4. forflytte seg;
    Døme
    • skal vi vende heimover snart?
    • han vender tilbake i neste veke;
    • trekkfuglane vender sørover om hausten
  5. få til å endre seg;
    snu til det betre
    Døme
    • vende ei negativ utvikling;
    • vende kampen til siger
  6. sikte inn;
    Døme
    • vende merksemda mot det største problemet;
    • vende tankane mot noko anna
  7. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøkje eller diskutere frå mange synsvinklar;
    saumfare
    • pappa skal alltid snu og vende på det eg seier;
    • det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
  • vende heim
    kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
    • eldstedottera vender heim etter sommaren
  • vende inn
    i matlaging: blande varsamt inn
  • vende om
    • endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
      • båten vende om grunna dårleg vêr;
      • vegen er no stengt, og bilane må vende om
    • forandre framgangsmåte eller meining
      • forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
      • prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
  • vende seg bort
    • snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
      • vende seg bort frå fjernsynet;
      • ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
    • få eit meir distansert forhold til;
      trekkje seg unna
      • han har vendt seg bort frå familien sin
  • vende seg mot
    • gjere til ein motstandar eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine eigne;
      • eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
    • flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
      • bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
      • artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
  • vende seg til
    rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
    • eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
  • vende tilbake
    • kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
      • det er godt å vende tilbake til heimlandet;
      • etter reisa vende ho tilbake til heimbygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
    • ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
      • vende tilbake til kvardagen;
      • eg vender ofte tilbake til forfatterskapen hennar
Artikkelside

smak og behag

Tyding og bruk

personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap;
Sjå: behag, smak
Døme
  • smak og behag kan ikkje diskuterast
Artikkelside

smak

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana munnen
    Døme
    • ein saus med fyldig smak;
    • krydder har sterk smak;
    • det er god smak på jordbæra
  2. evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og umami;
    Døme
    • dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
  3. liten bit;
    Døme
    • få ein smak av den nysteikte kaka
  4. hug til å føretrekkje noko framfor noko anna;
    stil
    Døme
    • kvar sin smak!
    • smaken som rår mellom folk
  5. evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt;
    estetisk sans
    Døme
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekkje velvilje eller velvære
    • maten fall i smak;
    • humor som fell i smak
  • få smaken på
    få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
    • få smaken på økologisk mat;
    • han fekk smaken på surfing
  • smak og behag
    personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
    • smak og behag kan ikkje diskuterast
  • vond/flau/dårleg smak i munnen
    dårleg kjensle;
    skamkjensle
    • ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
    • dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
    • sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen
Artikkelside
Side 1 av 2214