Розширений пошук

106 результатів

Словник букмола 12 oppslagsord

Ar

символ

Значення та вживання

symbol for grunnstoffet argon

skræling

іменник чоловічий

Походження

jamfør norrønt skræling(j)ar, navn som norboere satte på urfolkene på Grønland og i Vinland

Значення та вживання

svak, kraftløs person;

dekar

іменник середній

Походження

av deka- og ar

Значення та вживання

enhet for flatemål som svarer til 1000 m2;
symbol daa
Приклад
  • flere dekar skog ble skadd i brannen;
  • 1 dekar = 1000 m2

-ar

прикметник

Вимова

-aˊr

Походження

av latin -ar- ‘som gjelder’

Значення та вживання

etterledd brukt til å lage adjektiv av substantiv, for det meste importord;
i ord som cellular og polar

hektar

іменник середній

Походження

av fransk hectare, av gresk hekaton ‘100'; av hekto- og ar

Значення та вживання

målenhet for flate som svarer til 100 ar, 10 dekar og 10 000 m2;
symbol ha

art deco

іменник чоловічий

Вимова

ar-dekåˊ

Походження

fra fransk art déco, forkortet form av art décoratif ‘dekorativ kunst’

Значення та вживання

stil (1) innenfor arkitektur (1), design eller lignende i 1920- og 30-årene som er preget av dekorative framfor funksjonelle hensyn
Приклад
  • bygningen bærer preg av art deco

art nouveau

іменник чоловічий

Вимова

ar-novåˊ

Походження

fra fransk ‘ny kunst’

Значення та вживання

stilretning fra omkring 1900 som tilsvarer tysk jugendstil

a 2

символ

Значення та вживання

symbol for måleenheten ar

examen artium

іменник незмінні

Вимова

eksaˊmen arˊtsium

Походження

jamfør eksamen og artium

Значення та вживання

om eldre forhold: avsluttende eksamen ved gymnas (1), tilsvarer eksamen fra treårig videregående skole på studiespesialisering
Приклад
  • hun tok examen artium i 1980

ar

іменник середній

Походження

gjennom fransk; fra latin area ‘åpen plass, flate’

Значення та вживання

nå lite brukt målenhet for flate;
symbol a
Приклад
  • 1 ar = 100 m2

Словник нюношка 94 oppslagsord

Ar

символ

Значення та вживання

symbol for grunnstoffet argon

turné 1, turne

іменник чоловічий

Вимова

turneˊ

Походження

fransk; eigenleg perfektum partisipp av turnere

Значення та вживання

reise som kunstnar(ar), talar(ar), idrettsfolk eller liknande gjer for å vere med på tilskipingar fleire ulike stader
Приклад
  • foredragsturné;
  • koret reiste på turné til USA

sendeferd

іменник жіночий

Походження

norrønt sendiferð

Значення та вживання

  1. ferd som ein eller fleire personar gjer som utsending(ar)
  2. utsendingar som er med i ei sendeferd (1)

pigge 1

pigga

дієслово

Походження

av pigg (1

Значення та вживання

  1. skuve seg fram med stav(ar) med pigg
    Приклад
    • ho pigga kjelken over mål i god fart
  2. Приклад
    • det er vel snart på tide å pigge heim
  3. setje piggar i noko
    Приклад
    • pigge vinterdekka
  4. bryte stein, asfalt eller liknande ved hjelp av ein spiss reiskap

Фіксовані вирази

  • pigge av
    stikke av;
    bli borte
    • sjåføren hadde pigga av før politiet kom fram

vill

прикметник

Походження

norrønt villr

Значення та вживання

  1. som veks, lever i fri naturtilstand;
    Приклад
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • slike planter veks ikkje ville el. vilt i Noreg
  2. Приклад
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • Det ville vestenjamfør Vesten
  3. som har mista orienteringssansen;
    forvildra
    Приклад
    • døgnvill;
    • rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill;
    • på ville vegar
    • som adverb:
      • vilt framande folkheilt ukjende
  4. ståkande;
    Приклад
    • ville barn;
    • ein vill dans;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv
  5. Приклад
    • vill forvirring;
    • slå vilt om seg;
    • vere på vill flukt;
    • ein vill plan
    • i politikk:
      • ville rykteutrulege

Фіксовані вирази

  • ville røyster
    røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
  • ville streikar
    spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet

vakt 1

іменник жіночий

Походження

frå lågtysk; samanheng med vake (2

Значення та вживання

  1. det å vake eller vakte
    Приклад
    • halde vakt (over noko(n))
    • sitje, stå på vakt;
    • gå av, på vaktslutte, byrje vakta; jamfør vakt (1, 2);
    • dr. Aasen har vakt i natthar teneste
  2. tidsrom da ein held vakt (1, 1), vakttørn
    Приклад
    • til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter;
    • ta siste vakta
  3. stad, lokale der det blir halde vakt
    Приклад
    • melde seg i vakta
  4. person(ar) som held vakt;
    jamfør vaktar
    Приклад
    • dørvakt;
    • snikje seg forbi vakta;
    • gå, stå vakt;
    • setje ut vakter

Фіксовані вирази

  • på vakt mot
    påpasseleg (og mistenksam) mot
    • vi må vere på vakt mot forsøk på svindel

terningkast

іменник середній

Значення та вживання

  1. kast med terning(ar)
  2. trinn på ein skala frå 1 til 6 som blir brukt i meldingar av bøker, filmar og liknande
    Приклад
    • konserten fekk terningkast fem

Фіксовані вирази

  • setje alt på eitt terningkast
    satse alt på éin gong

ringe 3

ringa

дієслово

Походження

av norrønt hringa ‘setje ring på’ og hringja ‘kringsetja’

Значення та вживання

  1. setje ring på
    Приклад
    • ringe ein okse
  2. Приклад
    • ringe inn nokon

Фіксовані вирази

  • ringe inn
    • omringe (1)
      • ein steingard ringar inn hagen;
      • landskapet er ringa inn av fjell og brear
    • teikne ring rundt
      • ringe inn feilen med raudt
  • ringe seg
    bøye seg saman i ein ring;
    lage ring(ar)
    • katten ringa seg i hop;
    • håret hennar ringa seg;
    • dei ringar seg rundt elden

presens

іменник середній

Походження

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Значення та вживання

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Фіксовані вирази

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

forsvar

іменник середній

Походження

av forsvare

Значення та вживання

  1. det å tale eller verke til fordel for nokon
    Приклад
    • ta ein i forsvar;
    • forsvar og angrep;
    • forsvar for dei små og hjelpelause
  2. militært vern;
    Приклад
    • forsvaret av landet;
    • styrkje forsvaret;
    • vere tilsett i Forsvaret
  3. advokat(ar) i retten som forsvarar ein tiltalt
    Приклад
    • forsvaret førte to vitne
  4. i idrett: gruppe med forsvararar på eit lag;
    situasjonen eit lag er i når det andre laget angrip
    Приклад
    • forsvaret spela godt

Фіксовані вирази

  • seie til sitt forsvar
    unnskylde seg med