Nynorskordboka
ringe 3
ringa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ringaå ringe | ringar | ringa | har ringa | ring!ringa!ringe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ringa + substantiv | ringa + substantiv | den/det ringa + substantiv | ringa + substantiv | ringande |
Opphav
av norrønt hringa ‘setje ring på’ og hringja ‘kringsetja’Tyding og bruk
- setje ring på
Døme
- ringe ein okse
Døme
- ringe inn nokon
Faste uttrykk
- ringe inn
- omringe (1)
- ein steingard ringar inn hagen;
- landskapet er ringa inn av fjell og brear
- teikne ring rundt
- ringe inn feilen med raudt
- ringe segbøye seg saman i ein ring;
lage ring(ar)- katten ringa seg i hop;
- håret hennar ringa seg;
- dei ringar seg rundt elden